Arbeidstilsynet gransker Vipps-prosjektet i DNB
Arbeidstilsynet gransker DNBs Vipps-team. LO har varslet tilsynet om systematisk bruk av svært lange arbeidsdager for indiske IT-konsulenter som utvikler Vipps i bankens hovedkontor i Oslo.
Utenfor DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo står de i klynger, de indiske IT-arbeiderne.
De tar seg en kjærkommen røykepause i en travel jobbdag.
De er lette å få øye på. Rundt halsen på de fleste henger adgangskort i grønt bånd, mens DNB-ansatte har sorte bånd på sine skjorter.
Inderne er konsulenter i det indiske selskapet Tata Consultency Services, TCS, som er engasjert av DNB for å jobbe med den populære betalings-applikasjonen Vipps.
– Ja, de fleste indere som jobber hos oss er her midlertidig og mange arbeider med Vipps, forteller DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld.
Men prestisje-prosjektet Vipps har krevd mye i forbindelse med en ny versjon rettet mot bedriftsmarkedet som skal lanseres senere i år.
Arbeidsdagene har blitt lange.
Jobber døgnet rundt
NRK har vært i kontakt med to ulike kilder som har jobbet tett på Vipps-prosjektet i DNB de siste månedene. De forteller den samme historien.
– Inderne er på jobb når vi kommer om morgenen, og de er der når vi går for kvelden, forteller de.
Ifølge disse kildene jobber inderne opptil 14-16 timer hver eneste dag hele uken gjennom, også på helligdagene.
Vipps-prosjektet er i all hovedsak utviklet og drevet av indiske IT-konsulenter.
Drevet av ambisjoner
– De tør ikke annet enn å stå på døgnet rundt. For dem er jobben i DNB i Norge en stor sjanse for å få internasjonal erfaring og de vet at oppholdet kan bety mye for deres videre karriere, forteller IT-konsulenter som har jobbet i DNB samtidig med inderne.
DNBs informasjonsdirektør sier at de tar påstandene på alvor, og har bedt om en en redegjørelse fra leverandøren.
– De som jobber for DNB skal ikke jobbe for mye, og det følger vi opp med leverandørene i regelmessige møter, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld til NRK.
IT-konsulentene som har jobbet med Vipps har vist NRK logger som dokumentasjon på svært lange arbeidsdager for medarbeiderne i Vipps-prosjektet.
Spiser middag og er sosiale på jobb
DNBs ledelse er ikke sikre på at NRKs kilder har rett.
– Så må vi huske på at det disse kildene har sett, ikke nødvendigvis betyr at det er for mye overtid. Det er adgang til å jobbe mye i perioder, så lenge man holder seg innenfor begrensningene i loven, sier Westerveld.
Har dere hatt kjennskap til at det har vært mye overtid i Vipps-prosjektet?
– Overtid i seg selv er ikke problemet, jeg tror kundene skjønner at vi må jobbe litt ekstra hvis Vipps eller nettbanken går ned. Poenget er at overtiden ikke skal gå over begrensningene i loven. Vi har nylig utvidet de regelmessige møtene med leverandørene for å ha arbeidstid som eget punkt på agendaen, fremhever Westerveld.
DNBs informasjonsdirektør fortsetter:
– En sliten IT-medarbeider gjør ingen god jobb. Men at folk sitter lenge på jobben er ikke nødvendigvis det samme som at alt er arbeidstimer. Dette er folk som også har et sosialt liv her i DNB med venner fra India, sier Westerveld.
Informasjonsdirektøren trekker frem at indere gjerne spiser middag og er sammen med kolleger i banken etter at de egentlig har sluttet å jobbe for dagen.
Stengte dører
DNB lar oss ikke intervjue noen av konsulentene. Banken vil heller ikke la NRK ta bilder eller gjøre lydopptak i lokalene hvor inderne sitter på hovedkontoret i Bjørvika.
Inderne som tar seg røykepause på fortauet utenfor DNBs lokaler forteller til NRK at de er her midlertidig, men vil ikke la seg intervjue.
Heller ikke Tata Consultency Services, TCS, vil formidle kontakt med noen av de ansatte IT-arbeiderne. Når vi henvender oss til selskapet i Norge, er det den nordiske markeds- og kommunikasjonsdirektøren i Finland som ringer tilbake.
– Stemmer det at deres folk jobber opp til 14-16 timer i døgnet?
– I bransjer som dette hender det at det er topper med arbeid, særlig i slutten av prosjekter. Men når våre folk i Norge jobber overtid får de det kompetensert ifølge norsk lov, sier markeds og kommunikasjonsdirektør Jirimiko Oranen.
DNB forteller at det til en hver jobber mellom 300-400 IT-arbeidere fra underleverandører i bankens hovedkontor i Bjørvika, i perioder kan det være opp til 600.
Tøft å være varsler
– TCS er en respektert arbeidsgiver som er stolt over å drive business med ærlighet og integritet. Vi forholder oss til lover og regler i de landene vi er i og har et HR-team på plass som skal sikre dette, sier Jirimiko Oranen i TCS.
Det mener NRKs kilder er langt fra tilfelle.
Men av frykt for at det kan være vanskelig å få nye jobber i fremtiden, vil ikke kildene stå frem med navn og bilde som kan identifisere dem.
– Det er tøft nok å få jobb som IT-konsulent i Norge. Vi risikererer ikke å bli svartelistet som varslere, sier de.
Vil granske
Men nå har El og IT- forbundet engasjert seg. LO forbundet har varslet Arbeidstilsynet og bedt dem om å granske forholdene til de indiske IT-arbeiderne i DNB.
– Vi har fått et konkret og detaljert tips. Hvis det stemmer at inderne jobber 14-16 timer hver dag i DNBs lokaler, er dette grov sosial dumping, sier leder Jan Olav Andersen i El og IT-forbundet.
Arbeidstilsynet bekrefter overfor NRK at de vil granske om det foregår ulovlige arbeidsforhold i DNBs lokaler i Oslo.
– Dette er en sak vi ser alvorlig på og som vi vil prioritere, sier regionsdirektør Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet.
Halmrast sier at de vil granske både DNB og Tatas rolle i dette, og at de foreløpig ikke vet hvor mye av det juridiske ansvaret som ligger på DNB.
Kan undergrave standarder
– Slik som dette er beskrevet av El og IT-forbundet er det veldig alvorlig brudd på norsk arbeidsmiljølov og arbeidstidsbestemmelser, sier direktør Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet til NRK.
– Men hvis de indiske IT-konsulentene gjerne vil jobbe så mye, skal de ikke få lov til det?
– Det hører vi ofte når loven brytes. Men det er god dokumentasjon på at det å jobbe langt utover det loven setter kan gi helseskader. Det er derfor vi har disse reglene, sier Halmrast.
– Vi vil ikke at utenlandske arbeidstakere skal undergrave den standarden vi har i norsk arbeidsliv. Det vil også være konkurransedrivende i forhold til bedrifter som forholder seg til norsk regelverk, sier Halmrast.
Ikke oversikt over overtid
DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld benekter at det foregår sosial dumping i bankens lokaler i Oslo.
– Det er snakk om universitetsutdannede folk fra India, og det er selvsagt ikke snakk om at det er sosial dumping, sier Westerveld.
Likevel innrømmer han at DNB ikke har oversikt over hvor lange arbeidsdager de indiske it-konsulentene i Vipps-prosjektet har.
– Men vi forventer at våre underleverandører forholder seg til norsk lov, sier Westerveld.
– Det kan ikke være vanskelig å kontrollere når adgangskort er brukt?
– Hvis det hadde vært så enkelt, her må vi forholde oss profesjonelt til vår leverandør. Det er ikke det samme å se på når folk går inn og ut av bygget som når folk faktisk er på jobb. Tipset dere formidler har vi bedt om en redegjørelse på.
– Hva med datalogger, er det ikke bare å sjekke når de har vært pålogget?
– Vi forholder oss til vår leverandør og de er samarbeidsvillige. Vi har bedt om redegjørelse fra vår leverandør, vårt ansvar er å følge opp leverandørene våre.
Samarbeider med tilsynet
Da NRK tok kontakt med det indiske selskapet TCS i forrige uke benektet de muligheten for at varslingen om utstrakt bruk av overtid kunne gjelde deres selskap.
Men nå innrømmer den nordiske kommunikasjonsdirektøren at selskapet blir gransket av Arbeidstilsynet.
– Vi kan bekrefte at vi samarbeider med det norske Arbeidstilsynet om en prosess som startet nylig. Vi samarbeider mer enn gjerne, sier Orinen.
Les også : Slik overtar utenlandske IT-selskaper norske jobber
Les også: Skjønner ikke at bedriftene tør