Mangler oversikt over omfanget av utenlandske IT-arbeidere i Norge

– I utgangspunktet skal alle som kommer til Norge for å jobbe ha arbeidstillatelse, men det finnes unntak som gjør at det ikke er nødvendig, sier områdesjef Jonas Folmo i UDI.

Og unntakene gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvor mange utlendinger som jobber i kortere perioder i landet, ifølge UDI.

I flere dager har NRK prøvd å skaffe seg oversikt over hvor mange utenlandske IT-arbeidere som jobber i Norge i kortere eller lengre perioder for norske bedrifter.

Les også: Arbeidstilsynet gransker Vipps-teamet i DNB

Resultatet er nedslående. Ingen har oversikt. Verken bransjen selv, SSB, Utenriksdepartementet, Arbeidstilsynet, skattemyndighetene, NAV eller UDI kan gi oss tall på denne type arbeidsinnvandring.

Alle gjør det

– Vi har ikke kapasitet til å undersøke verken bransje eller tilhørighet til de som kommer til landet, dette ligger ikke i UDIs mandat, forklarer Jonas Folmo i UDI.

NRK vet er at store selskaper som DNB, Telenor, Posten, Aker Solutions, SAS og Statoil bruker utenlandske IT-arbeidere til å drifte og å utvikle datasystemene sine. Slik forsvinner mange av arbeidsplasser til utenlandske aktører.

Alt tyder på at det til enhver tid befinner seg mange tusen utenlandske IT-arbeidere i norsk arbeidsliv. Bare et av de store indiske konsernene som er i Norge, Tata Consultency Services, har opplyst til NRK at de har rundt 500 medarbeidere her, på kortere eller lengre opphold.

Nye regler fra 2010 gjør det enkelt for selskapene å hente fagfolk i utlandet. Saksbehandlingstiden for arbeidskraft som bedriftene trenger er bare fire uker.

– Vi er sjokkerte over at ingen har oversikt over omfanget. Nå må UDI og Arbeidstilsynet sørge for å få register hvor norske bedrifter som har underleverandører med utenlandske IT-arbeidere skal rapportere til, sier president Lise Randeberg i Tekna.

Tekna som organiserer sivilingeniører opplever at medlemmene blir utkonkurrert av billigere utenlandsk arbeidskraft.

– Vi får beskjeder fra tillitsvalgte som er svært bekymret for vilkårene som de utenlandske IT-folkene jobber under, sier Tekna-presidenten.

– Det er viktig å få et register på plass slik at vi sikrer at de utenlandske arbeidstakerne får skikkelige lønn, at de ikke pålegges ulovlig overtid, og at selskapene følger norsk lov og norske vilkår, fremhever Randeberg.

Tallene viser lite

Indere og andre utenlandske IT-eksperter har ingen problemer med å få tillatelse til å jobbe i Norge.

For å få arbeidstillatelse kreves det at søkeren har arbeid og at de kan dokumentere at de får lønn som de kan leve for.

I alt 16.000 personer fikk arbeidstillatelse i fjor, størstedelen var fra asiatiske land, blant annet India hvor IT-arbeiderne tradisjonelt kommer fra.

Betaler ikke skatt

Men disse tallene forteller lite om den reelle tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft til Norge.

Det skyldes unntakene for å søke visum.

Forretningsreisende: I alt 16.700 utlendinger utenfor EØS-området fikk i fjor tre måneders visum som forretningsreisende til Norge. Kilder forteller til NRK at mange it-konsulenter kommer hit på denne måten, og det er ifølge skattemyndigheter og UDI fullt lovlig.

De utenlandske besøkende kan jobbe i norske bedrifter hvis det utenlandske selskapet de er ansatt har oppdrag i Norge. Men ingen norske myndighet vet hvor lenge utlendinger blir og hva de egentlig gjør.

Disse IT-nomadene havner ikke i noen statistikker som arbeidstakere, de trenger ikke norsk ID, og de får ikke lønn i Norge, men i utlandet og betaler derfor heller ikke skatt til Norge.

Besøksvisum. Spesialister eller folk som skal være på opplæring kommer hit på besøksvisum: De får verken lønn eller skatter i Norge, hvis selskapet de jobber for har et oppdrag for en norsk virksomhet. I årets fire første måneder kom 34.000 personer utenfor EØS-området til landet på denne måten, 9600 var fra Kina og 3600 fra India.