Etter publisering har NRK blitt gjort oppmerksom på at klimaforsker Øivind Bergh selv har skrevet kommentarer med upassende og truende ordlyd på nett. NRK har konfrontert Bergh med dette, og saken er derfor oppdatert med svar på spørsmålene.

Søndag starter årets klimatoppmøte. Egyptiske Sharm el-Sheikh er stedet. Toppmøtene er årets høydepunkt for de som er opptatt av klimaendringene.

I to uker er klimaet høyt oppe i verdens oppmerksomhet.

Men for klimaforskerne er ikke oppmerksomheten bare et gode.

Hans Olav Hygen har jobbet på Meteorologisk institutt i over 20 år og har fått høre mye etter å ha uttalt seg til mediene.

– Jeg har blitt politianmeldt, truet med barnevern og blitt oppfordret til selvmord. Ja, generelt blitt stemplet som en løgner og idiot. En stor, stygg bukett hvis man begynner å se tilbake på det.

Han tok tidlig et valg om å ikke la seg påvirke av de negative tilbakemeldingene som kom, når han uttalte seg om klimaforskning.

Til tross for at han vet hva som kommer, har han aldri latt det skremme ham fra å stille til et intervju.

Likevel, har det ikke alltid vært lett å se bort fra kommentarene.

– Men det at de går etter familien min og sånne ting, det er alt annet enn akseptabelt og det går rett inn i sjelen til en småbarnsfar. Det likte jeg ikke.

– Likte ikke..?

– Det var jævlig. Rett og slett.

Én av tre

Hygen er ikke alene. NRK har sendt en spørreundersøkelse til klimaforskere ved 15 ulike institusjoner over hele landet.

Av 224 forskere svarer 35,3 prosent at de har fått ubehagelige tilbakemeldinger etter å ha uttalt seg om klimaforskning.

Én av tre sier de har kjent på ubehag ved å ytre seg offentlig, på grunn av tilbakemeldingene de har fått.

«Kvinnedritt»

Meldingene tikker inn. Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning forteller om noe av det hun har fått inn på telefonen:

«Din uintelligente ku.» «Dritt-kvinne.» «Forbanna drittkjerring.» «Du er stygg i trynet.» «Hvem tror du at du er? Forskningen din er møkk.»

SMS, e-poster, Facebook-meldinger. Kleiven får mest frysninger av talemeldingene; kvinner som skriker til henne, menn som puster, stønner og lager seksuelle lyder. Andre sier det ikke er rart hun endte opp som forsker – som ikke har noen seksuell verdi.

– Hadde jeg opplevd så mye hets da jeg var yngre, så hadde jeg aldri sittet her i dag. Jeg hadde stoppet å formidle, og tenkt at forskningskarrieren kanskje ikke var noe for meg.

«Stygge jævel!» «Rett deg opp i ryggen, du ser ut som en ku på TV.» «Ekling!» «Klimahysteriker!»

Noen dager kan hun le av kommentarene. Det er jo så mye dumt som står der. Helt absurd til og med. Likevel kan meldingene stikke som nåler. På mørke kvelder, hvis hun går alene, er det ikke alltid like lett å trekke på smilebåndet.

– Noen ganger blir jeg redd. Jeg lurer jo på hvem som er i andre enden, spesielt hvis det er den samme personen som går igjen flere ganger. Er denne personen ustabil? Det vet man jo ikke.

– Jeg blir lei meg. Det treffer identiteten min som forsker. Som rollemodell.

På de fleste punkter i NRKs undersøkelse har kvinner opplevd mer ubehag og ubehagelige tilbakemeldinger enn menn. Selv om flertallet av klimaforskere stiller til intervju er det også blant kvinnene at andelen som har latt være er størst.

Kleiven kjenner seg igjen i mønsteret. Hun sammenligner med de negative kommentarene hennes mannlige kollegaer får. De handler ofte om faget – selv om personen i andre enden mener at forskningen er falsk og ødelegger verden.

– Men mine kommentarer er ofte koblet sammen med at jeg er en kvinne i naturforskningen. Det er en måte å nedgradere meg på. Hvis jeg er kvinne, så kan jeg ikke være en god forsker.

«Dum og blond!»

– Jeg har kunnskapen og makten til å mene noe, og uttale meg om forskning. Det virker tydeligvis truende for mange.

Sitater hentet fra undersøkelsen:

Krigen på nettet

Han er vant til å se navnet sitt i både kommentarfelt og på radikale nyhetssteder.

Men Øivind Bergh melder seg også aktivt inn i nettdebatter, og kan svare meningsmotstandere tilbake med samme mynt. Han har også tidligere vært omtalt i media for å være i konflikt med meningsmotstandere.

Siden 2010 har Bergh forsket på klimaendringenes effekter på akvakulturen ved Havforskningsinstituttet, og nesten like lenge har meldinger med hets, trusler, personangrep, påstander om korrupsjon og forskningsjuks tikket i innboksen.

Bergh kan bla i kommentarfeltene og se adressen hans bli delt mellom meningsmotstanderne. De vet hvor han bor.

«Nå skal vi ta deg.» «Han er jo psykotisk. I det minste psykisk syk. Kjøpt og betalt av staten, og en juksemaker med forskning.»

Men Bergh kan selv gå hardt ut. NRK har sett en kommentar der Bergh blant annet har skrevet:

«(...) Egentlig fortjener du bank, men jeg nøyer meg med blokk.»

– Er det ikke ødeleggende for debatten at du selv bruker slik retorikk i kommentarfeltene?

– Jo, jeg tror det. Dette er gjørmebryting, og når du bryter med erfarne gjørmebrytere blir du skitten selv. Debatter i umodererte kommentarfelt tror jeg fort når et nivå der de ikke lenger har noen hensikt.

– Bidrar du ikke til å senke dette nivået selv?

– Jeg har ofte tenkt på det. Jeg tror jeg er en person som drar på meg rasende mennesker ved å være veldig bastant, og jeg går inn i kontroversielle emner. Jeg er ofte i tvil om det i det hele tatt er riktig å gå inn i kommentarfelt, men samtidig er jeg i tvil om det er riktig å la være.

– Mener du det ikke er mulig å gå inn i ampre kommentarfelt og likevel holde en saklig tone?

– Jo, men det er ofte vanskelig å gjøre det. Når det står at du er en korrupt faen som er psykisk syk, så synes jeg det er vanskelig å akseptere det uten videre. Det blir nærmest umulig når man ut av lufta beskyldes for grov kriminalitet. Jeg føler at jeg slår tilbake, men det gagner nok ikke alltid debatten.

Selv om Bergh deltar i nettdebatter om annet enn klima, ser han at dette er et felt som mottar spesielt mye hets.

– Jeg tror mange som jobber med klima dessverre er vant til det. Det er nærmest blitt helt vanlig retorikk, sier forskeren, og legger til at beskyldninger om forskningsjuks er noe han ser spesielt mye av.

– Karrieren din er blåst om du er dømt for dette. Det ordet blir brukt løst, men er en ekstrem sterk anklage i vår verden. Det kan nok gå inn på mange forskere.

Årene med hets har grodd tykk hud. Bergh har lært å tåle mye, men han husker spesielt ett tilfelle der grensen hans ble nådd.

Etter å ha uttalt seg om klimaforskningen under Trumps presidentskap noen år tilbake, tikket det inn en SMS. Den traff som et slag i magen, og var signert av en person Bergh flere ganger hadde sett skrive om ham i kommentarfelter på nett.

– Han skrev at han visste hvem datteren min var, og hva hun het. På det punktet er vi alle veldig sårbare.

Hendelsen fikk ham til å plukke opp telefonen og kontakte politiet.

– Jeg kan si at jeg selv er tykkhudet, men jeg kan ikke si det på vegne av dem rundt meg. Du ønsker å beskytte dine nærmeste, og det blir vanskelig slik debatten utslipper seg i dag, sier Bergh.

29 av 224 klimaforskere sier i NRKs undersøkelse at de har latt være å stille til intervju i saker de kunne uttalt seg om – på grunn av at de frykter ubehagelige meldinger i etterkant.

Kikki Kleiven føler at det hele er vanskelig å prate om.

– Alt dette er veldig ekkelt å si høyt faktisk. Jeg har ikke fortalt om disse tilbakemeldingene til så mange andre.

Hun sier at hun er redd for å skremme andre, og yngre, forskere i å uttale seg. Så er det flaut. Skamfullt.

– Når du får tilbakemeldinger som går så sterkt på deg som person, så blir det veldig sårt. Jeg kan tenke at det kanskje er noe med meg som fremprovoserer disse reaksjonene hos folk. At det er min feil. Det høres jo helt sykt ut når jeg sier det, men jeg kan ikke noe for det, sier hun.

Øivind Berg sier han nærmer seg slutten av karrieren. Han vet ikke om han vil anbefale en yngre forsker å ta de kampene han har gjort.

– Det er et paradoks. Lar de være å engasjere seg i samfunnsdebatten kommer ikke de viktigste stemmene frem. Samtidig, så blir det vanskelig å ha livskvalitet hvis du gjør det. Yngre folk har gjerne familie og ektefeller man vil beskytte, og ønsker å ha privatlivet i fred, sier Bergh, og legger til:

– Går du tungt inn i klimadebatten i Norge, så får du ikke det.

«A dirty job»

Det koster å stå i debattstormens øye. Likevel har alle de tre forskerne NRK intervjuer i denne saken aldri sagt nei til å stille til intervju når de har kunnet.

Noen ganger kan det knyte seg godt i magen til Kikki Kleiven. Under store klimahendelser, som da FNs klimapanels rapport kom på tampen av fjorårets sommer, så visste hun hva som kom. Men trangen til å formidle vinner.

– Jeg prøver å tenke at hvis jeg sier noe som irriterer noen, så har jeg truffet en nerve og da må det bety noe. Det får meg også til å skjerpe meg, og tenke at jeg skal formidle enda bedre. Jeg brenner for formidling, det er noe av det viktigste vi gjør som klimaforskere.

Sitat hentet fra undersøkelsen:

For ett år siden tok Kleiven over stafettpinnen som direktør for Bjerknessenteret, hvor hun i dag leder rundt 300 klimaforskere.

Hun understreker hvor viktig det er for henne å være en tydelig rollemodell for formidling.

– Det handler vel om å pløye litt vei. Å vise at man av og til må stå oppi noe som er ubehagelig, selv om det ikke er rett at det skal være sånn.

Kursing, hjelp med foredrag og intervjutrening er noe hun tror bare blir viktigere for forskningsinstitusjoner i tiden som kommer.

– Vi må snakke om at det kan komme ubehagelige tilbakemeldinger, og for meg er det viktig at forskerne kommer med disse til meg, sier Kleiven.

– Jeg skjønner det veldig godt hvis yngre forskere ikke vil stikke hodet fram, heller vil bruke tida si på å publisere forskning, men vi trenger flere stemmer der ute. Vi trenger flere som er villig til ut å snakke, sier Øivind Bergh.

Han kjenner også på et ansvar. Selv om det koster både tid og krefter, er han aktiv på både sosiale medier og de radikale sidene der han ofte omtales. Målet er å gi motstand. Håpet er at noen skal begynne å tenke annerledes.

– Vi har dette amerikanske uttrykket: «It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it». Jeg mener det er helt nødvendig, for mye som står på de sidene kan ikke få stå uimotsagt.

Bergh sier han aldri vil stoppe å jobbe for den offentlige debatten.

– Jeg vil at samfunnsdebatten skal fungere på en slik måte at du ikke blir stemplet som syk, psykotisk eller korrupt, dersom du påpeker at Norge ikke kan leve av oljen i all fremtid.

– Både folkehelse og klima er helt sentrale emner i samfunnsdebatten og går rett og slett på sivilisasjonens, og vår fysiske overlevelse. Feilinformasjon om vaksine kan ta livet av folk. Jeg vil påstå at feilinformasjon om klima kan gjøre det samme.

Sitat hentet fra undersøkelsen:

Andre forteller om telefoner fra ansatte i høye stillinger, på sene kvelder etter medieopptredener.

Et demokratisk problem

At én av tre forskere i NRKs undersøkelse sier de får ubehagelige tilbakemeldinger etter å ha ytret seg, synes både Hygen, Bergh og Kleiven er en skremmende utvikling.

– Jeg tenker vi går glipp av utrolig mange dyktige forskere som samfunnet trenger. Vi sitter på så mye viktig kunnskap. Vi går kanskje glipp av forskning som kan, og trolig bør, bli gjort om til politisk handling, sier Kleiven.

Bergh mener det er et demokratisk problem.

– Hvorfor vet vi at CO₂ virker som det gjør? Hvorfor kan vi skille mellom menneskeskapte og naturlige klimaendringer? Dette er kompliserte spørsmål som noen må forklare for offentligheten – og det er nødt å være dem som jobber med det.

11,2 prosent av forskerne i NRKs undersøkelse svarer at de opplever mer negative tilbakemeldinger nå enn for fem år siden. Samtidig svarer 24,6 prosent at de opplever mer positive tilbakemeldinger. Litt over halvparten svarer at det er som før.

Kleiven synes det har blitt verre med årene. Spesielt fokuset på hvilket kjønn hun har.

Bergh opplever at grensen for hva som er greit å si om meningsmotstanderen er flyttet drastisk i løpet av de siste årene. Han synes utviklingen har gått mot det verre.

– Motstanderne vil si at «Nå har vi jo ytringsfrihet!». Men det er jo ikke det som skjer. Personangrepene blir så sterke at folk vegrer seg for å ytre seg, sier han.

– Hva er det med klimaforskningen som provoserer så mange?

– Jeg tror Norge er veldig spesielt her. Vi har en veldig høy andel klimaskeptikere – USA og Saudi-Arabia er de som ligner oss. Det er ikke så rart når du har en stor andel mennesker som lever av oljeindustrien, sier Bergh.

Ønsker det inn i studiene

Forskerne er alle enige om at noe bør gjøres.

Kleiven mener politikerne har et særskilt ansvar for å støtte klimaforskere.

– Det er viktig at politikere på alle nivåer sier at klimaforskere gjør en viktig jobb, og at man skal lytte til klimaforskningen. De må forklare at klimaforskningen er grunnlag for store deler av politikken som føres i Norge, sier hun.

Bergh mener pressen har et viktig ansvar. Kildekritikk blir bare viktigere, tror han.

– Jeg vet ikke om noe som er viktigere for demokratiet. Det kan trekkes fra vaksiner, til krigen i Ukraina til klimaendringene. Jeg setter pris på en utvikling der kommentarfeltene etter hvert forsvinner, mens pressen jobber for å få frem de viktige kildene, sier han, og legger til:

– Alle meninger er ikke likeverdige her i verden – det handler om hvilke som er bygget på kunnskap, og hvilke som ikke er det.

-Gruer du deg til tilbakemeldingene for denne saken?

– Alltid, ja.