Da Cambridge Analytica startet arbeidet med å samle informasjon om millioner av Facebook-brukere i 2014, var det en ansatt i Palantir som ifølge New York Times ga dem ideen om å bruke en personlighetstest for å få tak i opplysningene.
Analyseselskapets misbruk av informasjon på Facebook har siden blitt en stor skandale.
Nå må justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) svare på om nordmenns opplysninger er trygge når Politiet og Tollvesenet kjøper tjenester fra Palantir.
BEKYMRET: Mani Hussaini (Ap) har sendt et skriftlig spørsmål til justisministeren om det offentliges avtaler med Palantir.
Foto: Kristoffer Klunk / AUF– Når internasjonale selskaper opererer i Norge og har tilgang til norske borgeres sensitive informasjon, er det av stor betydning at myndighetene har kontroll på hvilke data som deles, skriver stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) i et spørsmål til justisministeren.
Palantir skriver i en e-post til NRK at de aldri har samarbeidet med Cambridge Analytica, selv om selskapet har kontaktet dem flere ganger. De sier mannen som kontaktet analyseselskapet, gjorde det på fritiden, og at de etterforsker saken.
Analyserer strafferegisteret
Programvaren som Tollvesenet og Politiet har kjøpt av Palantir skal brukes til å analysere innholdet i drøyt 20 databaser og registre. Dette inkluderer politiets straffesaksregistre og Tollvesenets registre over grensekontroller og hvilke biler som krysser grensen.
Begge etatene sier at programvaren kjøres på et sikret nett i deres egne IT-miljøer, og at ansatte i Palantir i utgangspunktet ikke skal ha tilgang til opplysningene i registrene.
– Utviklere fra Palantir sitter i Tolletatens lokaler der de tilpasser den innkjøpte løsningen. De har ikke tilgang til etatens IT-miljøer utenfor våre lokaler. Utviklere fra Palantir har tilgang til data som integreres i løsningen til test- og utviklingsformål, forklarer kommunikasjonsdirektør Robert Haast i Tolldirektoratet.
– Palantir har ikke tilgang til noen data. Løsningen vil driftes av politiet, men vi har en vedlikeholdsavtale med Palantir, forklarer seksjonsleder John Ståle Stamnes i Politidirektoratet.
Palantir sier det er strenge regler for hvordan programvaren behandler myndighetenes datakilder.
– Norge har en av verdens høyeste standarder hva gjelder datasikkerhet, og en viktig del av vårt arbeid er å hjelpe kundene med å nå og overgå sine mål. Vi hjelper våre kunder med å forstå sine datasett, samtidig som personvernshensyn ivaretas, skriver selskapet i en uttalelse til NRK.
Millionkontrakter
Politiet skal blant annet bruke Palantirs programvare til å kunne kryssjekke opplysninger fra ulike registre opp mot utenlandske registre over fingeravtrykk og DNA, ifølge Politiforum. Avtalen, som strekker seg over syv år, har en prislapp på 81 millioner kroner.
Tollvesenet sier de vil få økt treffsikkerhet på kontroller og en mer digitalisert og effektiv arbeidsflyt ved å bruke Palantirs tjenester. De har foreløpig forpliktet seg til en avtale på to år til rundt 60 millioner kroner. Kontrakten kan utvides til åtte år, og vil i så fall ha en verdi inntil 300 millioner kroner.
– Vi vil få samlet mer elektronisk informasjon om varestrømmer og grensekryssende aktivitet enn før. Informasjon som tidligere har fantes stykkevis og delt, blir samlet ett sted, forklarer Haast i Tolldirektoratet.
Rammet 87 millioner Facebook-brukere
SKANDALE: Facebook-sjef har måttet forklare seg flere ganger om hvordan Cambridge Analytica sikret seg opplysninger om brukerne av det sosiale nettverket.
Foto: Aaron Bernstein / ReutersI mars ble det kjent at analyseselskapet Cambridge Analytica hadde samlet inn personopplysninger om millioner av Facebook-brukere. Analyser av dette materialet ble blant annet solgt til Donald Trumps valgkampstab.
Mani Hussaini trekker dette bakteppet inn i sitt spørsmål om hvorvidt justisministeren har kontroll på norske personopplysninger i forbindelse med Palantir-avtalene. Palantir har ikke svart på NRKs spørsmål om at Ap trekker dem inn i et spørsmål til justisministeren på Stortinget.
– Mange i Norge er bekymret for hvordan dataene våre kan misbrukes, slik vi har sett med Facebook-skandalen. En ting er informasjon og data vi har offentlig på sosiale medier, noe helt annet er den mest sensitive av informasjon om norske borgere gjennom politiet, domstolene, skatteetaten, Nav og helsedata, sier Hussaini til NRK.
Han mener NRKs avsløring om at IT-arbeidere i utlandet fikk tilgang til opplysninger om pasienter i Helse Sør-Øst viser hvorfor man må være forsiktig med denne typen avtaler.
– Regjeringen har tidligere vist at de ikke har kontroll på sensitiv informasjon om norske borgere. Derfor må vi forsikre oss om at de har lært av sine feil og ikke behandler sensitiv informasjon like slepphendt og amatørmessig som de har gjort hittil, sier han.
Wara må svare på Hussainis spørsmål denne uken.
