Vil sikre norske hjem mot ras og skred

SV ber Stortinget om et felles løft for å forebygge alvorlige skred- og flomhendelser etter tragedien i Gjerdrum.

Ask i Gjerdrum 13. januar 2021

10 personer omkom i kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum rett før nyttår.

Foto: Anders Martinsen / UAS Norway ( pool)

– Vi har sett flere alvorlige ras- og skred ulykker de siste årene. Senest den tragiske hendelsen på Gjerdrum, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Natt til 30. desember gikk katastrofealarmen på Ask, i Gjerdrum. Ti personer omkom i det store kvikkleireraset.

Nå må folk hus og hjem sikres mot slike tragiske hendelser, mener SV. De fremmer mandag et forslag i Stortinget som de håper kan bli et felles politisk løft mot flom- og skredkatastrofer.

– Vi vil invitere de andre partiene til å bli med på ett felles løft for å bevilge mer penger raskt.

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV Trøndelag. Medlem av Energi og miljøkomiteen.

Stortinget har tidligere vist at vi kan stå sammen i alvorlige situasjoner. Haltbrekken tror de også kan stå samla for å sikre folks hus og hjem.

Det er tre ting som SV mener må på plass:

  • Kraftig øke bevilgningen til flom- og skredforebygging i revidert budsjett
  • Gjennomføre en systematisk kartlegging av behovet for flom- og skredsikringstiltak
  • Få på plass en finansieringsplan som sikrer gjennomføring av alle nødvendige tiltak

Haltbrekken tror ulykken på Gjerdrum har vært en tragisk vekker for mange.

– Derfor ønsker vi å sikre folks hus og hjem mot denne type tragiske hendelser.

Ras før
Ras før

Planet Labs satelitt fanget opp raset 30.desember på satelitt.

Planet Labs Inc

Behov for nesten 4 milliarder

SV vil be om at regjeringen kommer med mer penger allerede i revidert nasjonalbudsjett denne våren.

– NVE har tidligere anslått at det trengs nesten 4 milliarder kroner for å sikre folks hus og hjem mot alvorlige flom og skred. Så vi vil få med oss resten av Stortinget på en opptrappingsplan, sier Haltbrekken.

Partiet ber om en plan som gjør at det kan settes i verk tiltak som er nødvendig og sørge for at de blir finansiert i løpet av få år.

Mener du at det er gjort for lite med flom og skredforebygging til nå?

– Jeg tror at alle partier kunne gjort mer enn det som til nå har blitt gjort. Det som er viktig nå er å stå sammen i den alvorlige situasjonen som vi er i. Jeg håper at Stortinget i samlet flokk kan løfte arbeidet med å sikre folks hus og hjem.

Da forslaget til statsbudsjettet for 2021 ble lagt fram kom det mye kritikk fra både politiske partier og organisasjoner. Bevilgningene til flom- og skredsikring var kuttet, ikke økt. Flere tok til orde for en økning i bevilgningene på 200 millioner kroner.

Prioriterer bistand etter risiko

Hvert år får Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en bevilgning til flom- og skredsikringstiltak for eksisterende bebyggelse. Behovene er mange og de prioriterer bistand etter behov.

Bevilgningen omfatter både penger til sikrings- og miljøtiltak, kartlegging og fjellskredovervåking. Til sammen er det de siste fem årene bevilget nesten 2 milliarder kroner.

NRKs gjennomgang av sikring av kvikkleireområder viser at det fra 2015 til 2019 ble brukt 329 millioner kroner på sikringstiltak rundt omkring i landet.

Kartlegging pågår

I dag er det kartlagt cirka 2300 kvikkleiresonene i Norge. Men en betydelig andel av disse sonene er ennå ikke er utredet med hensyn til reell fare, og eventuelt behov for sikring.

Brigt Olav Samdal er altså skred- og vassdragsdirektør i NVE.

-Behovet for forebygging mot skader fra flom og skred er stort, sier Samdal.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

– Vi prioriterer innsatsen mot de høyeste risikoområdene først. I tillegg gjenstår kartlegging av nye soner, spesielt i strandsoner, sier Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

Utfordringen med kvikkleire er å vite hvor sannsynligheten for skred er høyest.

Av og til får vi signaler om at noe alvorlig kan være på gang. Det kan være sprekkdannelser, utglidninger, småskred, og så videre. Da går vi i gang med nærmere utredninger og vurderer eventuelle krisetiltak.

Ifølge Samdal er det ellers den jevne innsatsen med kartlegging, utredning og sikring som over tid som gir resultater. Med flere midler vil man kunne få gjort mer, men han er tydelig på at NVE forholder seg til det de får tildelt.

Stort behov for forebygging

For å kunne øke tempoet på kartlegging og sikring mot flom og skred der det bor folk er man ikke bare avhengig av penger, ifølge NVE.

– Det trengs også flere ansatte som kan administrere midlene, prioritere, planlegge prosjekt, legge ut på anbud og så videre. En annen forutsetning for økt innsats på sikring, er at kapasiteten på kartlegging og utredning av skredfare øker, forteller Samland.

Hvor mye gjenstår?

– Vi vet at behovet for forebygging mot skader fra flom og skred er stort. For å kunne vite mer om behovet, har NVE et pågående arbeid der vi utvikler en metode for å analysere det samlede behovet for flom- og skredsikring i Norge.

Resultatet av dette utviklingsarbeidet vil være klart i løpet av året.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger