– Det er betryggende at området er sikret. Jeg kan ikke se for meg at vi skal kjenne til at området er som det er uten at det blir tatt på alvor, sier rektor Ingunn Wåla ved Hvittingfoss skole i Kongsberg.
Skolen ligger nemlig i et område med mye kvikkleire og stor fare for skred. For få måneder siden avsluttet NVE et omfattende sikringsarbeid der det er brukt 20 millioner kroner på å minske skredfaren.
De har blant annet flyttet på store mengder masse for å gjøre bakken mer stabilt. Dessuten har de gjort en skråning mindre bratt og brukt steinfylling til å hindre erosjon.
Arbeider av denne typen gjøres mange steder i landet hvert år. NRKs gjennomgang av slike kvikkleireprosjekter viser at det fra 2015 til 2019 ble brukt 329 millioner kroner på sikringstiltak rundt omkring i landet.
- Se oversikt over prosjektene nederst i saken
Rektor Ingunn Wåla ved Hvittingfoss skole er glad både kommunen og NVE har tatt skredproblematikken på alvor. Sikringstiltakene rundt skolen ble sluttført så sent som høsten 2020, og er dermed ikke med i totaloversikten nederst i denne saken.
Foto: PrivatDyr kvikkleiresikring
Hos NVE mener de det er mulig å oppnå veldig stor grad av sikkerhet uten å fjerne bebyggelsen. Det forteller fagleder for sikring i NVE Region Midt, Mads Johnsen.
– Vi har redusert faren i mange soner. Jeg er ikke kjent med at det har gått skred i noen av områdene vi har sikret, sier han.
NVE får pengene til sikring gjennom statsbudsjettet. De prioriterer å sikre bebodde områder som deres egen kartlegging har vist er aller mest utsatt for skred.
– Kvikkleireskred er de mest kostbare og vanskeligste å utrede. Vi må ned i grunnen og ta boreprøver før vi kan beregne stabiliteten i et område, sier han.
Mange områder er ikke kartlagt
NVE og kommunen har sammen brukt 20 millioner kroner på å sikre tre områder i Hvittingfoss. Her fra Haugen.
Foto: NVE877 boliger og 309 bygninger ble sikrere gjennom NVEs tiltak fra 2015 til 2019, viser NRKs gjennomgang.
Det er imidlertid mye som gjenstår. Det er bebyggelse på de fleste av de 2300 kvikkleiresonene i landet. Antall soner øker i takt med at nye områder utredes.
– Vi forholder oss til pengene vi får. Jeg tror nok vi skulle ha greid å ta unna flere saker hvis vi hadde fått mer penger og fagressurser. I dag er kartlegging av faresoner en flaskehals, sier han.
– Har NVE oversikt over hvor stor andel som er sikret innenfor de 2300 kvikkleiresonene?
– Ja, det har vi, og innenfor sonene vi har kartlagt gjenstår det fryktelig mye. I tillegg kommer alle områdene vi ikke har kartlagt, sier han.
Føler seg trygg
Omkring 500 beboere på Hvittingfoss lever trolig litt tryggere etter skredsikringen som er gjort det siste året.
Senest denne uka har rektor Ingunn Wåla på Hvittingfoss skole gått gjennom sikringstiltakene med de ansatte.
Som rektor med ansvar for 165 elever, er det viktig at skredfaren blir tatt på alvor. Wåla føler det har skjedd i hennes kommune.
– Når det kommer en katastrofe som den i jula, så er det greit å vite at slike ting blir tatt hånd om. Jeg synes kommunen har vært flinke til å følge med og tatt hensyn. Jeg har følt meg trygg lenge, sier hun.
