Saken er oppdatert 28. september 2021 med lydlogg av den første nødtelefonen til politiet.

Den 30. desember 2020. Det rumler i bakken i Gjerdrum på årets nest siste morgen. Klokken 03.56 går strømmen. Over 1000 abonnenter er berørt.

Samtidig, på andre siden av Europa, plinger det i telefonen til Harald og Vivi Anne Witsø. De er på ferie i Spania. Strømmen har gått i huset deres i Nystulia 37.

Innen tre minutter skal alarmen de har installert gå over hele huset: Ved stuevinduene, verandadøren, soverommet, spisestuen, gjesterommet og hoveddøren.

Alarmsentralen til Verisure mottar flere bilder fra kameradetektorene inne i huset til ekteparet. De er helt svarte.

Vivi Anne tror det er klokken 03.59 at huset deres raser.

Ett minutt før klokken fire kommer også den første nødmeldingen til politiet: Det har gått et skred.

Edvard Fiskum (19) ringer 112. Han satt nettopp i en bil sammen med tre kompiser:

Lydloggen fra Øst politidistrikt er publisert med Edvard Fiksums samtykke.

Han var den første som varslet politiet.

04.05: Redningsalarmen går

Hovedredningssentralen (HRS) blir varslet. Det blir også brannvesenet.

Redningsleder Børge Galta og en kollega er på nattevakt i de store lokalene til HRS på Sola utenfor Stavanger.

Det har vært en rolig vakt hittil. Det eneste redningshelikopteret som har vært på oppdrag, er det som er stasjonert i Florø. De har vært ute på et helseoppdrag.

Galta pleier å spise nistepakken sin i firetiden. Brødskive med brunost. Den må han legge fra seg når telefonen ringer klokken 04.05.

Det er operasjonssentralen i Øst politidistrikt som er i andre enden.

Galta skriver fortløpende notater i loggen:

Den erfarne redningslederen forstår at dette er stort.

– Det er ikke uvanlig at vi får meldinger om skred og ras, men det er mest på Vestlandet. Situasjonen her var veldig uavklart, men det som trigget oss var at vi fikk meldinger om at hus hadde flyttet på seg, sier Galta.

Klokken 04.07 vekker Galta helikoptercrewet som er på vakt på 330-skvadronens base på Rygge. De ligger og sover når alarmen går.

AMK-sentralen i Oslo lytter på sambandet og bryter inn.

– De forteller at de kontinuerlig får inn nødanrop fra området. Dette er stort, sier Galta.

Det kommer også ny informasjon fra politiet som Galta formidler til helikoptercrewet.

Klokken 04.19 er Galta i telefonkonferanse med de andre nødetatene. Nå blir det slått katastrofealarm.

Rundt klokken 04.22 nærmer den første brannbilen seg, men veien er stengt av skredet. En brannbil fra Jessheim, som kommer fra en annen retning, kommer seg inn i området. De er de første brannmannskapene som kommer til stedet, 19 minutter etter alarmen gikk.

Sea King-helikopteret på Rygge har ennå ikke tatt av. De bruker tid på å ta med seg katastrofeutstyr.

Klokken 04.27 får HRS beskjed om at redningshelikopteret har satt kursen mot Gjerdrum.

På dette tidspunktet er totalt fire helikoptre på vei, ifølge loggen som NRK har fått innsyn i: Et politihelikopter, redningshelikopteret fra Rygge og to luftambulanser fra Lørenskog.

Men like etterpå får HRS beskjed om at de to luftambulansene må snu. Været er for dårlig.

De rykker i stedet ut med legebil fra basen.

Politimesteren vekkes

Politimester Ida Melbo Øystese ligger og sover da en av dem som er på vakt ringer og vekker henne. Klokken er rundt 04.15.

– Jeg husker jeg spurte hva klokken var. Jeg var fortumlet. Jeg hadde ferie og hadde nettopp kommet hjem fra fjellet, sier Øystese.

– Det var veldig spesielt å bli vekket til en nasjonal katastrofe – og der du vet at det er du som har det øverste ansvaret.

Hun ringer flere av lederne i politidistriktet, men skjermer operasjonssentralen. De har mer enn nok å gjøre.

Hun spiser frokost, lager seg nistepakke og stryker politiskjorten. Hun vet at hun mest sannsynlig vil stå i en krevende situasjon i flere timer – og kanskje mange dager.

– Det var viktig å holde hodet kaldt, sier hun.

Deretter satt hun seg i bilen og kjørte mot politihuset på Ski.

– Det var mørkt, sludd og kaldt. Da gikk tankene mine til dem som samtidig kjempet for livet i et svært og uoversiktlig jordskred.

Alarmsystemet til Harald og Vivi Anne Witsø i Nystulia 37 jobber på høygir. Det er registrert nærmere 200 alarmutløsninger på en halvtime, viser loggene fra Verisure. Sjokksensorer, røykvarslere og signaler om at alarmkomponentene flytter på seg.

Ordføreren varsles

Telefonen til ordfører Anders Østensen ligger på nattbordet. Rundt klokken 04.15 lyser det på displayet. Det er Øst politidistrikt som ringer.

Han tenker at det må være alvorlig.

– Det første man tenker på er sin egen familie. Alle var jo ikke hjemme. Jeg tar telefonen, og skjønner at det er i rollen som ordfører at jeg får telefonen, sier han.

Det er inntruffet en svært alvorlig hendelse i kommunen, blir han fortalt. Det har gått et jordskred, og flere boligblokker er tatt.

Østensen forstår raskt at han må sette krisestab. Han ringer til kommunedirektøren, som ringer videre. De må kalle inn folk, og dra til kommunehuset.

Hjemme hos ordføreren er det verken strøm eller vann. På vei ut døren tar han med seg en hodelykt. Innen han er fremme ved kommunehuset ti minutter senere, står det allerede flere mennesker utenfor døra.

Noen av dem er dekket av gjørme.

– På den tiden vet vi veldig lite av omfanget av dette her. Jeg vet ikke hva som foregår borte i Nystulia, men jeg vet at det er der det er. De menneskene jeg tar imot, er en stille forsamling. Apatiske, nærmest.

Til å begynne med var det 20 til 30 mennesker. Det skulle bli 100. Så 150.

– Jeg viste dem inn med hodelykten min, fikk dem opp i kantina og kommunestyresalen. Det var ikke vann der, man kunne ikke gå på do.

Det er ikke lett å vekke hele regionen klokken halv fem om morgenen, dagen før nyttårsaften, forteller Østensen. Men det går.

Satellittbildet viser hvor omfattende skredet er:

Det ordføreren snart skal få vite, er at et titalls boenheter er tatt av leirskredet. Det sitter overlevende i mørket og roper etter hjelp – fanget mellom husvrak og kvikkleire.

Innen klokken 04.31 er Oslo universitetssykehus satt i rød beredskap. Hele sykehuset blir varslet. Ansatte blir tilkalt.

Klokken 04.35 er de første brannmannskapene vitne til hus som er i ferd med å rase og løper til for å hjelpe til med evakuering.

Klokken 04.44 får Hovedredningssentralen melding om at det sannsynligvis er omkomne i skredet:

Kort tid etter kalles politimesterens stab inn:

De frivillige organisasjonene blir varslet. En av Norsk Folkehjelps vaktledere sender disse setningene i en meldingsgruppe klokken 04.51:

I løpet av få timer hadde Norsk Folkehjelp 59 mannskaper og ni beredskapsambulanser på stedet. De hjelper til med evakueringen av sykehjemmet.

Hjelpekorpset til Røde Kors og Norske redningshunder (NRH) blir også kalt ut. NRH har opplyst at de i løpet av morgenen og formiddagen stilte fire katastrofeekvipasjer klare for søk i området, i tillegg til 28 ettersøkningsekvipasjer i beredskap i nærheten.

04.50: Forsvaret varsles

Klokken 04.50 ringer telefonen hos Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) noen kilometer utenfor Bodø.

Det er redningsleder Børge Galta fra Hovedredningssentralen som snakker i andre enden.

Klaus Johansen (til høyre på bildet) er vaktsjef denne natten og varsles umiddelbart. NRK har fått innsyn i deler av loggen til FOH.

Etter fem minutter er et kriseteam samlet i operasjonsrommet. Hæren, Luftforsvaret, Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker blir varslet.

De får beskjed om å melde tilbake hva de kan stille opp med, og hvor raskt. I mellomtiden jobber FOHs team med å sammenstille en oversikt over hvilke ressurser som kan være nyttige å ta i bruk.

– Vi vurderte omfanget som såpass stort, at vi etter første telefon fra HRS begynte å ringe rundt. På denne måten slapp vi å bruke dyrebar tid på varsling og klargjøring av ressurser senere, sier Johansen.

Forsvaret støtter ofte andre etater med å håndtere ulykker og katastrofer. Det som er spesielt denne morgenen, er omfanget.

– Det vi gjør er at vi ser på hva vi har på beredskap, og hvilke aktiviteter vi har på gang, som gjør at vi har folk ute som raskt kan brukes. Så begynner vi å varsle og sette ting i spill – uten å vente på en anmodning om støtte, sier Johansen.

Om en snau time skal de snu et P3 Orion-fly, som er på tokt i Nord-Norge, og sende det sørover mot Gjerdrum. Jobben deres vil bli å koordinere helikoptertrafikken over området.

Etter hvert skal Forsvaret også sende flere Bell-helikoptre. Heimevernsstaben skal melde at de kan stille fire HV-områder til disposisjon og beordres til å kalle inn styrkene.

05.00: Redningshelikopteret nærmer seg

Hovedredningssentralen jobber videre. Klokkeslettet er ikke nøyaktig, men rundt klokken 05.00 er redningshelikopteret, Sea King-en fra Rygge, i nærheten av Ask.

Men de har fått utfordringer.

– Det var svært dårlig vær i området. Det var ikke mulig å ta seg gjennom skydekket, forteller redningsleder Børge Galta.

Et politihelikopter, som allerede henger over skredområdet, forteller på sambandet at de fant en åpning på nordsiden av Ask.

– Redningshelikopteret måtte dermed fly rundt og ta seg inn en bakvei, sier Galta.

Det kommer stadig nye meldinger på sambandet. Galta hører at det står mennesker på taket og vinker med telefonene sine.

Klokken 05.10 melder brannmannskap på stedet at «folk blinker SOS til helikoptrene.» Rundt ti minutter senere henger redningshelikopteret over krateret.

Politihelikopteret, som har varmesøkende kamera, har lokalisert flere personer og fører redningshelikopteret i riktig retning.

Videoopptak fra politihelikopteret viser dramatikken:

– Vi vinket og vinket. Og trodde de så oss hele tiden, sier Mona Torp.

Hun og Stein Magne Ranum ligger midt i skredet. Man kan se dem på politihelikoptrenes varmesøkende kamera. De fryser og er i ferd med å gi opp håpet om at de skal bli reddet opp av det våte mørket.

Blant husrestene er det flere andre mennesker som dem.

– Vi var livredde. Vi syns helikopteret hadde flydd i evigheter og ingen kom til oss, sier hun.

Øst politidistrikt melder om skredet på Twitter første gang klokken 05.18:

Klokken 05.39 blir også 330-skvadronens helikopter på Sola utenfor Stavanger utalarmert. Redningshelikoptrene er de eneste som kan heise personer opp fra skredmassene.

Nå er det bare ett slikt helikopter på stedet.

HRS har ikke loggført nøyaktige tider for når mennesker blir heist ut fra skredområdet. Men i løpet av morgentimene skal mannskapet på redningshelikopteret heise opp totalt 13 personer – en etter en.

Først sju. De lander og setter dem av. Deretter seks. En av dem blir heist opp i båre.

Politiets helikoptertjeneste forteller til NRK at også de hjelper folk ut av området. Et politihelikopter lander på en «øy» midt i raset og tar om bord to personer.

Rundt 06.00: Evakuering

På kommunehuset i Gjerdrum har det fylt seg opp med mennesker. Det jobbes på spreng for å få dem til et mer permanent evakueringssted.

Rundt klokken 06.00 ruller de første bussene inn, anslår ordføreren. De evakuerte skal fraktes en snau halvtime sørover, til Olavsgaard hotell.

I løpet av denne halvtimen, klokken 06.36, kommer den første pasienten inn på Oslo universitetssykehus. Samtidig koker det i nødnettet, kommunikasjonssystemet som alle nødetatene og frivillige hjelpemannskaper bruker.

I perioden mellom klokken 06.00 og 09.00 i morgentimene er det registrert 600 samtidige aktive nødnett radioterminaler i skredområdet.

Det viser oversikten NRK har fått fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

Det er på et tidspunkt over 400 samtaleminutter i nødnettet i timen.

Redningsleder Børge Galta på HRS varsler kollegene sine i Sverige og Danmark. Dersom det går en alarm i Skagerrak – må de ta det. Det blir besluttet å sende forsterkninger fra Sverige.

Klokken 06.20 logger HRS informasjon fra et svensk redningshelikopter som er på vei:

De lander etterhvert på 330-skvadronens base på Rygge. Der står de i beredskap.

Værforholdene er en utfordring også for norske helikoptre. Klokken 06.30 noteres det ved HRS at redningshelikoptrene ønsker en tankbil med drivstoff til området, fra Gardermoen eller Rygge. Det er på grunn av det dårlige været. Da slipper de å reise ut av området og eventuelt bli hindret av skydekket på vei inn igjen.

Politiet har begynt å kartlegge skredområdet. De har oversikt over hvilke hus som ennå ikke er tatt av skredet – men som står «på kanten», ifølge HRS sin logg.

Antallet hjelpemannskaper som blir kalt ut til Gjerdrum, fortsetter å stige. Det er anslått at over tusen mannskaper, både frivillige og profesjonelle, har deltatt i aksjonen.

Sivilforsvarets mannskaper blir varslet på tekstmelding i 06.30-tiden:

07.03: «Ullevål har mottatt skadde personer»

Rundt klokken syv kaller ordføreren i Gjerdrum skredet for en stor og alvorlig katastrofe. Han forteller til Romerikes Blad at over hundre personer så langt er evakuert.

– Folk som ikke kommer seg ut blir reddet ut med helikopter, og det er dramatisk. Det er et stort rasområde, sier ordføreren.

På Hovedredningssentralen tikker det klokken 07.03 inn en ny melding fra den lokale redningssentralen som ledes av politiet:

Nestkommanderende i innsatsstyrke Derby, Jørn Landerud, får en telefon klokken 07.15. Det besluttes at fire tropper skal sendes til Gjerdrum.

Landerud sier til Forsvarets Forum at innsatsstyrken ikke har løst oppdrag på denne måten siden 22. juli 2011.

Klokken 07.21 er det vaktskifte ved HRS. Og situasjonen er fortsatt uavklart.

Redningsleder Børge Galta rydder bort brunostskivene han ikke fikk spist. Så går han hjem. Han har vært på jobb i tolv timer.

I loggen står det at det er estimert at mellom 10 og 30 hus er tatt, men «usikkert hvor mange beboere», og at det fortsatt raser i området. Det vurderes som ikke forsvarlig å dra inn med bakkemannskaper.

Det er nå fem helikoptre på stedet. Redningshelikopteret fra Sola, med kallesignal «Saver 50», gjør nye søk over skredområdet:

Det meldes om «sønderknuste hus og biler» og at situasjonen er uoversiktlig.

Noen minutter over åtte blir Gjerdrum ungdomsskole vurdert av geologer som et sikkert område. Dette skal snart fungere som et midlertidig evakueringssenter, hvor beboere i området skal registreres før de sendes videre til ledige hoteller.

Antall evakuerte stiger hver time.

08.00: Politimesterens stab samles

Staben til politimester Ida Melbo Øystese har sitt første møte klokken 08.00 på politihuset i Ski. Men alle har ennå ikke kommet. Det er midt i ferien.

Møtet starter med en orientering fra operasjonsleder som har vært på nattevakt.

Skredområdet er så farlig at redningsmannskaper ikke kan ta seg inn i området til fots.

– Vi ønsker alltid, så raskt som mulig, å hente ut overlevende. Men området var så usikkert og bevegelig at vi ikke kunne sende mannskaper inn på bakken. Vi kan ikke risikere at flere liv går tapt, sier Øystese.

09.09: «Folk fast i bygg»

Redningsarbeidet har pågått i fire timer og den lokale redningssentralen, som ledes av politiet, gir Hovedredningssentralen en situasjonsrapport.

I Nystulia 37 skal det komme signaler fra alarmsystemet gjennom dagen: Det registreres press på brannalarmen på soverommet, og aktivitet på sjokksensoren ved hoveddøren klokken 12.33. Først om morgenen på nyttårsaften stenger systemet ned.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, jeg føler vi er i et vakuum. Når vi kommer hjem er det bare et stort svart hull igjen, sier Vivi Anne Witsø til NRK samme dag.

Vivi Anne og Harald er ennå i Spania når redningsmannskapene i timene og dagene som kommer leter med full styrke etter flere overlevende i skredet.

Det tar tid før noen kan gå inn i skredområdet til fots.

Spesialtrente hunder blir satt inn i søket. Over hundre soldater fra Heimevernet skal sikre området rundt der skredet har gått. Nødetater og frivillige skal jobbe lange dager og helikoptrene skal lyse opp søksområdet på nattetid.

Tirsdag 5. januar blir redningsaksjonen avsluttet. Seks dager etter skredet gikk er det ikke lenger håp om å finne noen i live. Da er syv mennesker funnet omkommet og tre fortsatt savnet.

Det er politimesteren som tar beslutningen. Det er hun som har det øverste ansvaret.

– Det er utrolig viktig, spesielt for de pårørende, at avgjørelsen kommer på riktig tidspunkt, sier Ida Melbo Øystese.

Hun sitter i bilen, på vei til Gjerdrum, når hun tar beslutningen. Hun snakker med innsatslederen på telefon. Like før hadde alarmen gått i skredområdet og redningsmannskapene måtte springe i sikkerhet.

20 minutter senere orienterer hun resten av redningsledelsen.

– Avgjørelsen er min, men jeg tok den ikke alene. Den har også en etisk side. Vi skal ikke uttrykke håp dersom det ikke lenger er mulig å finne mennesker i live.

Totalt ti personer døde.