Bor du på kvikkleire? Her kan du sjekke

Å ha kvikkleire under huset behøver ikke være et problem, men det er kvikkleire mange steder i landet. Her kan du søke med adressen din for å se om du bor i et slikt område.

Kvikkleire på Østlandet

Et bilde fra søkeverktøyet viser noen av de største forekomstene av kvikkleire i Norge. Du kan selv søke opp på adressen du bor.

Foto: NGU

På hjemmesidene til NGU et det et faresonekart for kvikkleire. De største forekomstene er i det sentrale østlandsområdet og i Trøndelag. Arbeidet som førte til dette søkbare kartet startet etter Rissaskredet i 1978. Lokalbefolkningen kaller dette for «Rissa-raset», men det er klassifisert som et skred.

Kvikkleirekartleggingen i Norge er et pågående arbeid. Arbeidet ble startet i de store kvikkleireområdene i Trøndelag og på Østlandet, og har i dag også kartlagt en god del i Nord-Norge. Men fortatt er det mange områder som skal sjekkes. Så kartverktøyene i denne saken er ikke en garanti for at det ikke er kvikkleire der du bor.

Dette verktøyet fra NVE kan du bruke ved å «zoome» deg inn på et kart. Det fungerer godt på mobil. Områder med kvikkleire som er kartlagt til nå vises som markerte felter. Hva de forskjellige markeringene betyr, kan du se ved å klikke på de tre paralelle streken oppe til venstre ved siden av kartet.

Kvikkleirekart fra NVE

Fra kartverktøyet til NVE som viser et område vest for Drammen.

Foto: NVE

Søke med adresse

Du kan klikke på denne lenken til NGU for å få kartet som er beskrevet i teksten under. NRK vet ikke hvor god kapasitet serveren har, så dersom det kommer mye trafikk, så kan det kanskje ta litt tid før du får svar.

Faresonekart for kvikkleire

Forsiden av verktøyet ser slik ut. Det er en rekke søkemuligheter øverst til venstre. Det enkleste er å skrive inn din adresse i feltet for det.

Foto: NGU

Slik bruker du verktøyet

Etter å ha skrevet inn adressen din i søkeverktøyet kan du velge om du vil ha ditt område uthevet eller få resultatet i et stort kart. Det er to små forstørrelsesglass til høyre for adressen som gir deg dette valget.

Her er et stort kart over et interessant område for folk som jobber i NRK på Marienlyst i Oslo. Det viser at det ikke er noe kvikkleire i grunnen.

Kvikkleirekart for NRK Marienlyst

NRK står på trygg grunn.

Foto: NGU

Ved søk på hele områder, så gir søkefunksjonen det som virker å være det mest sannsynlige. Under er resultatet på søket «Ask». Da kommer tettstedet i Gjerdrum opp som det første alternativet. Kartet ser vesentlig annerledes ut enn kartet over Oslo sentrum. Det er en rekke markerte områder som viser at det er kvikkleire der.

Risikokart for kvikkleire i Ask, Gjedrum

Kartet for Ask i Gjerdrum, der kvikkleireskredet har gått, viser en rekke områder som er markert med røde streker. I feltet nederst til høyre i kartbildet kan du se hvilken risikoklasse de forskjellige strekene markerer.

Foto: NGU

Gjerdrum er spesielt utsatt. På kommunens kart over faresoner på Romerike, er Ask i Gjerdrum markert med risikoklasse 4 for kvikkleireskred.

Området der skredet gikk er klassifisert som høyeste risikoklasse 5.

I 2005 gjorde NGI en evaluering av risiko for kvikkleireskred i kommune på oppdrag fra NVE

Av de 26 kartlagte kvikkleiresonene i Gjerdrum kommune er fem kommet i høyeste faregradklasse, sju i høyeste konsekvensklasse og sju i de to høyeste risikoklassene. Det ble anbefalt å gjøre supplerende undersøkelser.

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er gammel havbunn. Nå er dette materialet på land fordi grunnen har hevet seg etter den siste istiden. Da vekten av isen forsvant, så begynte bevegelsen oppover.

Det sies derfor at kvikkleire finnes under det som kalles den marine grense. I Norge kan denne grensen gå hele 220 meter over dagens havnivå.

Hvordan ble det dannet?

Kvikkleire er altså rester av det som kalles marine sedimenter. For det meste er det mikroskopiske steinbiter som har kommet ut i havet gjennom elver. Da de ble avsatt på sjøbunnen, var disse partiklene omhyllet av sjøvann.

Vann fra sjøen er salt, og det er saltet som er nøkkelen til den «kvikke» delen av navnet.

Da dette materialet kom opp fra havet, begynte ferskvann å vaske ut saltet. Saltet er elektrisk ladet. Den elektriske ladningen fungerte omtrent som magneter. Det holdt materialet sammen.

Hva gjør den kvikk?

Når kvikkleire får lov til å ligge i ro, er det ikke noe problem. Problemet kommer når det på en måte får et sjokk. Uten at «magnetene» er til stede, kan materialet kollapse og blande seg med ferskvannet det er omgitt av. Leire, og kvikkleire er veldig vått, men det er likevel et fast materiale fordi de små partiklene organiserer seg i en gitterstruktur.

Det er denne gitterstrukturen som kollapser. Du kan sammenligne det litt med å røre godt i en saus som har stivnet. Den kan bli temmelig flytende igjen ved å bevege på den.

Hvorfor skjer det?

Fagpersonene sier at kvikkleirelaget blir «punktert». Det kan være naturlige årsaker, eller menneskelige årsaker. En elv som vasker vekk jordsmonn slik at vannstrømmen når kvikkleirelaget er en vanlig utløser.

Det samme er gravearbeid, sprengning, forflytning av masser og vibrasjoner.

Mye nedbør over lang tid kan være en medvirkende årsåk. Det er fordi nedbøren øker vanntrykket i porene mellom materialet i gitterstrukturen.

Hvorfor så raskt og dramatisk?

Det som skjer ved punktering, er at en del av kvikkleiren kollapser. Den blir til en tyntflytende suppe som ikke kan holde noen ting. Dette påvirker kvikkleiren i nærheten slik at den også kollapser i en kjedereaksjon.

Dette kan få dramatiske konsekvenser. Her i denne lenken kan du se video fra Rissa-skredet (raset...). Det er sekvenser som en hobbyfotograf fanget opp. Det som skjedde var at en liten forflytning av masse på en bondegård førte til at hele 9 millioner kubikkmeter materiale ble skylt på sjøen.

Etter at denne saken ble publisert, ble NRK gjort oppmerksom på at arbeidet med å kartlegge alle mulige områder med kvikkleire i landet ennå ikke er fullført. Teksten slik den er nå reflekter denne informasjonen.

SISTE NYTT

Siste meldinger