Vil gi småbarnsforeldre fri med lønn

– Arbeidslinja er viktig, men familielinja er enda viktigere, sier KrF-leder Olaug Bollestad.

Forslaget er myntet på foreldre til barn under tre år. Hensikten er å bidra til å løse tidsklemma og gi mor og far mer tid med de små. Begge foreldrene skal ha rett til 20 prosent fri med lønn samtidig, med mindre en av dem allerede er i permisjon.

– Et veldig dyrt og veldig lite målrettet tiltak. Det bør ikke gjennomføres, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.

– Skal vi klare å løse alle oppgavene i tiden framover, ikke minst i helsevesenet, så må vi sørge for at flere går på jobb, ikke at færre går på jobb, sier han.

Begeistret

Benedicte Nystøyl, selv KrF-velger og småbarnsmor, blir begeistret over det hun hører når Olaug Bollestad forklarer hva partiet vil gjennomføre.

– Jeg synes det høres kjempefint ut! Vi gruer oss jo til at hun skal ha lange dager i barnehagen. For oss ville dette forslaget gitt trygghet og fleksibilitet når begge skal ut i jobb igjen, sier Nystøyl.

Til daglig er hun lege, men nå er hun hjemme med lille Dorthea. Og KrF-leder Olaug Bollestad lar seg lett sjarmere av den lille i barnevogna.

– Hvorfor skal dere betale unge, friske mennesker for å være hjemme?

– Fordi jeg har møtt veldig mange småbarnsforeldre som blir dratt mellom jobb, hjem og barnehage. Mange av dem opplever en tidsklemme, de blir utbrente og sykmeldte.

Bollestad mener forslaget vil kunne friste flere til å få barn, når antallet barnefødsler faller. I 2022 var fruktbarhetstallet i Norge det laveste noensinne.

– Hva sier du til dem som sier vi må jobbe mer, ikke mindre?

– Ja, og det vil vi gjøre i det lange løp. Men å jobbe fryktelig mye når ungene er små, skaper mange utfordringer for småbarnsforeldre.

– Forhandlet før

Bollestad avviser at forslaget vil kunne føre til at flere småbarnsforeldre forblir deltidsansatte framfor å vende tilbake til full stilling når barnet har fylt tre år.

– Jeg tror det er omvendt. At mange som går i redusert stilling nå, kunne tenke seg å jobbe 100 prosent hvis de visste at de kunne jobbe 80 prosent når ungene er små.

– Skal en arbeidsgiver kunne nekte å la en småbarnsforelder jobbe redusert?

– Vi ønsker at det i utgangspunktet skal være en rettighet, men vi ser at det er noen funksjoner og noen stillinger hvor dette er vanskelig til å få gjennomført. Men det å ta vare på unge arbeidstagere, tror jeg de fleste arbeidsgivere vil se på som en investering.

– Venstre, som du gjerne vil samarbeide med etter 2025, sier blankt nei. Hvordan skal du få gjennom dette?

– Det er deres prioritering. Vi har forhandlet før med Venstre, og vi har forhandlet med Høyre. Så jeg tror at den muligheten finner vi.

Tviler på prisen

På spørsmål om hva det vil koste å gjennomføre tiltaket, viser Olaug Bollestad til en utregning fra Barne- og familiedepartementet. Men summen på 750 millioner kroner har klare forbehold, for anslaget er usikkert og ikke vurdert i henhold til den såkalte utredningsinstruksen.

Venstres Sveinung Rotevatn tror forslaget blir langt dyrere i praksis.

– Jeg tror veldig mange småbarnsforeldre kunne tenke seg å jobbe mindre for samme lønn. Og hvis alle velger å gjøre det, så vil det åpenbart koste mange, mange milliarder kroner, sier han.

– Hvis en haug med sykepleiere, leger, lærere og ingeniører skal gå 20 prosent mindre på jobb, ja da får vi løst 20 prosent færre oppgaver. At staten skal oppmuntre til det, synes ikke Venstre er en spesielt god idé, fortsetter han.

Rotevatn og Venstre vil i stedet gi barnefamilier en håndsrekning ved å øke barnetrygden og omfordele den, for å gjøre den mer målrettet.