Hopp til innhold

Sju partier i pensjonsavtale – folk må jobbe lenger

Hovedelementene i pensjonssystemet skal ligge fast i ti år, noe som betyr at folk må jobbe lenger når de lever lenger. En ordning for de såkalte sliterne skal også komme på plass.

Byggeplass

MÅ JOBBE LENGER: Regjeringen har sikret flertall for nytt pensjonsforlik. Det innebærer blant annet at pensjonsalderen heves.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Det viktigste for Ap og Sp er at vi har fått på plass en historisk enighet som sikret trygghet og forutsigbarhet for folks pensjoner fremover, sier Arbeiderpartiets Tuva Moflag.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått med seg Høyre, SV, KrF, Venstre og MDG på pensjonsforliket.

– Vi forbedrer nå pensjonen for uføre, minstepensjonister og de såkalte sliterne. Det styrker den sosiale profilen i pensjonssystemet, sier Moflag, som har ledet arbeidet i Stortinget.

Arbeids og inkluderingsminister Tonje Brenna avviser at dette er en sparereform, men at det skal bli mer rettferdig og forutsigbar ordning.

Jeg er glad for denne historiske og brede politiske enigheten om et mer rettferdig pensjonssystem. Avtalen illustrerer at vi kan samle solide flertall rundt løsninger som er bra for folk, og som kan stå over tid, sier Brenna.

Aldersgrensene øker mot SVs vilje

Avtalen innebærer at mange av regjeringens opprinnelige forslag nå blir vedtatt av Stortinget.

– Det betyr at reguleringen for løpende pensjoner er en del av den avtalen, og at aldersgrensene i pensjonssystemet heves. Når folk lever lenger, må man også jobbe lenger, sier Moflag.

– Endringene betyr at man beholder retten til sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger like lenge som det er forventet at man står i jobb.

Les også Flertall for ny modell - skal hindre at pensjonistene taper kjøpekraft

Presskonferanse om pensjonistøkonomi

Blant annet økes aldersgrensene i folketrygden i takt med økningen i levealder for alle som er født i 1964 eller seinere, noe SV er imot.

Men vi får for eksempel til at aldersgrenser skal vurderes på nytt om ti år. Da får vi en mulighet til omkamp dersom vi får samlet støtte til at det å heve gulvet for pensjonsalder er en dårlig ide, sier Freddy André Øvstegård (SV), leder i arbeids- og sosialkomiteen.

Enighet om pensjonsforlik

Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Arild Hermstad (MDG), Sveinung Rotevatn (V), Freddy Andre Øvstegård (SV), Tor Inge Eidesen (Sp), Henrik Asheim (H) og Eli Tuva Moflag (Ap) under en pressekonferanse i Vandrehallen etter at et flertall på Stortinget har blitt enige om et forlik om en ny pensjonsreform.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Partiene er enige om å heve aldersgrensen for å stå i jobb i staten fra 70 til 72 år og at ingen skal være pliktig til å fratre jobben sin når de når særaldersgrensen for de yrkene som har det.

Dette er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet, sier Høyres første nestleder Henrik Asheim.

Minstesatsene reguleres i takt med lønnsveksten, og alle pensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Dessuten skal reformen jevnlig evalueres.

Bedring for uføre

Avtalen bygger på regjeringens stortingsmelding, som ble lagt fram i fjor. Den tok utgangspunkt i pensjonskommisjonens rapport fra 2022

– Vi er enige om at hovedprinsippene og de bærende elementene i pensjonssystemet ligger fast de neste ti årene. Alle disse sju partiene slutter nå opp om dette, sier Moflag.

– Hvilke forbedringer blir det for uføre og minstepensjonister?

– Vi får på plass to tredels skjerming mot levealdersjustering. I tillegg får vi på plass en ordning for årskullene 1954-1962, en overgangsordning. Nå får også disse et skjermingstillegg for den gamle folketrygden.

Les også Nye pensjonstall: Frykter kjempesmell for unge

Videregåendeelever i Arendal om pensjon.

Enigheten innebærer at flere tusen uførepensjonister for forbedret sin pensjon, gjennom bedre skjerming for sine årskull.

Det er viktig for KrF at uføre, som ikke kan arbeide mer når levealderen øker, skjermes for levealdersjusteringen i en slik grad at de får en rimelig god pensjon sett opp mot arbeidsføre. Enigheten om en overgangsordning for uføre som vil gå av med alderspensjon de nærmeste årene er viktig i så måte, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.

Ropstad er også glad for at forliket skal evalueres underveis for å fange opp eventuelle skjevheter.

Sliterordning

De sju partiene er også enige om å få på plass en egen ordning for de såkalte sliterne.

– Det betyr at folk som ikke kan stå så lenge i jobb som den nye aldersgrensen nå tilsier, skal ha en trygghet for en god avslutning på arbeidslivet og får en pensjon som er god nok, sier Moflag.

– De sju partiene er enige om at det skal etableres en sliterordning i folketrygden. Den opprettes etter modell fra den ordningen som finnes i privat sektor og har en størrelsesorden på 0,25 G.

0,25 G tilsvarer i dag omkring 30 000 kroner. Grunnbeløpet i folketrygden, 1 G, er i dag 118 620 kroner.

Moflag sier detaljene i en ordning for sliterne skal utformes i samråd med partene i arbeidslivet.

– Vi har ikke lagt veldig sterke føringer. Vi vil at partene skal spille en rolle i å utforme detaljene.

– Det har vært usikkerhet om aldersgrensene øker før sliterordningen kommer på plass. Men nå skal en sliterordning på plass samtidig med at aldersgrensene øker, sier Moflag.

– Dette gir en trygghet for arbeidsfolk som kanskje har vært usikre på om de klarer å stå så lenge i jobb som de nye aldersgrensene tilsier, sier Moflag.

Frp: Fratas opparbeide rettigheter

Per Andreas Limi

Hans Andreas Limi og Fremskrittspartiet trakk seg fra forhandlingene.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Fremskrittspartiet valgte i forrige uke å trekke seg fra forhandlingene. Også Rødt har trukket seg.

Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (Frp) forklarer hvorfor:

Vi opplevde underveis i forhandlingene at det ikke var mulig å få gehør for å løfte minstepensjonen. Vi er også veldig skeptiske til å øke pensjonsalderen. Vi vet at det er veldig mange som ønsker å stå lenger i jobb, men det er ikke alle som kan det, sier Limi til NRK.

Da ønsker vi ikke at man skal tvinges til å stå lenger utover 67 år.

Limi påpeker at Frp heller ikke var en del av pensjonsreformen i 2011.

Mange av de justeringene som disse partiene nå gjør, er jo en konsekvens av negativ utvikling på grunn av det som ble vedtatt i 2011, sier Limi.

Jeg er bekymret over at vi hele tiden skal svekke rettigheter som er opparbeidet over lang tid.

Stortingsrepresentant for Rødt Mimir Kristjansson sier økningen av pensjonsalderen var årsaken til at partiet trakk seg fra forhandlingene.

Vi kunne stilt oss bak mye av det som ligger i avtalen. Men en forutsetning for avtalen var å godta forslaget til økt pensjonsalder. Rødt kan ikke gå med på den automatiske økningen av pensjonsalderen, sier Kristjansson.

Kristjansson er likevel glad for at sliterne tilgodeses i det nye forliket.

LO og YS: En seier for sliterne

LO-leder Peggy Hessen Følsvik

LO-leder Peggy Hessen Følsvik beskriver forliket som en seier.

I fagforeningene jubles det også for at sliterne blir sett.

– Når arbeidet med å konkretisere den nye sliterordningen starter, forventer YS å delta i dette sammen med de andre partene. Vi er fornøyd med at YS har fått gjennomslag for at sliterne nå får en verdig avgang fra yrkeslivet. Det har de fortjent, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

For oss er dette en seier og vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. For enkelte er det ikke et alternativ å stå lengre i jobb. De har tunge jobber og blir ofte uføre. Når pensjonsalderen øker må man finne bedre løsninger for sliterne. Det sørger regjeringen for nå, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Akademikerne hadde helst sett at aldersgrensen hadde vært hevet enda mer.

– Aldersgrensen burde vært hevet til minimum 75 år både i staten og resten av arbeidslivet fordi det er så lenge man kan ha opptjening til alderspensjon. Stadig flere må jobbe stadig lengre for å få full alderspensjon, også etter de er 72 år.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er skeptiske til høyere aldersgrense.

– NTL har ikke ønsket ei heving av aldersgrensene i staten. Vår erfaring er at statlige arbeidsgivere ikke er gode til å ivareta seniorene. Dersom en heving skal gjennomføres, må det stilles mye sterkere krav til seniorpolitikken og inkluderingen i arbeidslivet, sier forbundsleder Kjersti Barsok.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger