Avviser hemmelighold om Barentshavet: – Vi er ikke de slemme myndighetene

– Dette er ikke de slemme myndighetene som skal utvinne olje for å skade individer. Det er myndighetene som avveier grunnleggende samfunnshensyn. Over 90 prosent av Stortinget stiller seg bak norsk oljepolitikk.

Det sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted da klimasøksmålet hadde sin siste dag i Høyesterett torsdag.

Han og advokat Anders Wilhelmsen brukte god tid på beskyldningene om at informasjon ble holdt hemmelig for Stortinget.

Greenpeace og Natur og Ungdom beskylder Staten for saksbehandlingsfeil da Stortinget åpnet Barentshavet sørøst for oljeboring.

Det handler om at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en vurdering som viste at havområdet kunne bli ulønnsomt dersom oljeprisen synker med 30 prosent.

• Les også: Mener staten misforstår miljø­paragrafen hun var med på å lage

Bevisst vurdering

Det er nærmest umulig å vurdere verdien av ressursene i et område der man ikke har funnet noe ennå. En verdivurdering må komme først etter at man har lett og funnet petroleum, argumenterte Wilhelmsen:

– Driftsfasen er ikke kommet ennå, dermed kan ikke letetillatelsene i 23. konsesjonsrunde kjennes ugyldig. Og selv om oljeprisen svinger er det ingen grunn til å revurdere åpningen av Barentshavet sørøst. Vi snakker om investeringer som ligger 10-15 år fram i tid. Og da vil man vurdere lønnsomheten på nytt.

Regjeringsadvokaten viste også retten hvordan petroleumsloven sørger for ny vurdering av miljø og lønnsomhet for hvert nye steg i prosessen mot oljeproduksjon.

– Systemet er rigget slik at ulønnsomme ressurser ikke blir utvunnet.

• Les også: Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk

Ble saksbehandlet

Tidligere hadde saksøkernes advokater vist retten kommunikasjon mellom Oljedirektoratet og oljedepartementet. Direktoratets fagøkonomer uttrykte frustrasjon over innblanding fra departementet i deres faglige vurderinger.

Direktoratet fikk tidlig instruks om at en verdivurdering «klart skal indikere at vi bør åpne». Og de fikk beskjed om å «passe på at Barentshavet sørøst ikke snakkes ned».

Regjeringsadvokaten forsvarer departementet. Han sier man ønsket å gå inn i dette området, fordi man ønsket å finne ut om det var ressurser der. Han synes ikke uenigheten mellom direktoratet og departementet er oppsiktsvekkende.

– Uenigheten viser nettopp det at departementet har gjort en vurdering og tatt et faglig begrunnet valg.

Departementet valgte å ikke dele vurderingen med Stortinget, fordi tallene ville bli oppfattet som mer sikre enn de er. De mente den ga et uriktig bilde av potensialet for inntekter. De mente også at analyser av lønnsomhet basert på et ukjent ressursgrunnlag er verdiløst.

– I åpningsmeldingen står det dessuten presisert at man må finne mye petroleum dersom det skal lønne seg med utvinning i området.

Ville ikke endret utfallet

Ifølge Staten var det ingen, hverken på Stortinget eller i høringsrundene, som etterlyste en lønnsomhetsvurdering av det slag som miljøorganisasjonene mener ble holdt hemmelig.

Regjeringsadvokaten beklager at ikke lønnsomhetsvurderingen dukket opp før nå. Han mener samtidig det sier noe om hvor liten vekt man har tillagt det.

Greenpeace mener Staten bagatelliserer hvordan informasjon er blitt holdt hemmelig.

– Det er en skandale at vesentlig informasjon bevisst ble holdt tilbake fra Stortinget og to rettsinstanser. At skattebetalerne kan tape milliarder på oljeutvinning er selvsagt relevant. Statens forsøk på å avfeie saksbehandlingsfeilene som uviktige føyer seg inn i en lang rekke av pinlige og skremmende utspill fra den kanten, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

• Les også: Refser departementet over tilbakeholdt oljerapport: – Ikke fulgt opp sine plikter

Dersom Høyesterett skulle vurderer at det har skjedd en saksbehandlingsfeil, så vil staten måtte utrede åpningen av Barentshavet sørøst på nytt. Dom i saken er ventet rett over nyttår.