Hopp til innhold

Refser departementet over tilbakeholdt oljerapport: – Ikke fulgt opp sine plikter

HØYESTERETT (NRK): Seniorrådgiver fra Olje- og energidepartementet skal ha fått omstridt notat før han fulgte lagmannsrettens behandling av klimasøksmålet. Først ett år senere blir dokumentene lagt frem for domstolen.

Klimasøksmålet behandles i Høyesterett

Hemmelighold rundt oljeleting i nord ble et tema i klimasøksmålets tredje dag i Høyesterett.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Dette er altså ikke presentert for statsråden, regjeringen, Stortinget eller domstolene før siste instans.

Advokaten til Greenpeace og Natur og Ungdom kom med kraftig kritikk av Olje- og energidepartementet på tredje dag av klimasøksmålet i Høyesterett.

NRK kunne nylig avsløre at departementet holdt tilbake en rapport som viste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne gi milliardtap.

Stortinget fikk ikke se utregningen før de enstemmig gikk inn for å åpne området i 2013.

Heller ikke saksøkerne fikk tilgang til rapporten før august i år. Tallene ble derfor ikke lagt frem da klimasøksmålet gikk for tingretten og lagmannsretten.

I retten kunne advokat Emanuel Feinberg fortelle at en seniorrådgiver i Olje- og energidepartementet var i salen da klimasøksmålet gikk for lagmannsretten i november 2019. Det var etter at han hadde fått tilsendt en e-post med rapporten i oktober.

Klimasøksmålet behandles i Høyesterett

Natur og Ungdoms leder Therese Hugstmyr Woie fulgte Høyesteretts behandling av saken fredag.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Rådgiveren skal ha blitt bedt om å spørre Oljedirektoratet om det fantes andre dokumenter i saken.

– Et notat ble sendt i oktober 2019, rett før saken skulle opp for lagmannsretten. Til tross for at departementet fikk dette på nytt da, og vedkommende som fikk det var til stede under behandlingene i lagmannsretten, så ble det ikke sendt til retten, sa advokat Feinberg.

Seniorrådgiveren ønsker ikke å kommentere saken og henviser til kommunikasjonsavdelingen i departementet. NRK har spurt hvorfor dokumentet ikke ble lagt frem for lagmannsretten, da rådgiveren fikk det tilsendt før rettsbehandlingen og selv var til stede i retten.

– Som det fremgår at statens prosesskriv av 4. september, var notatet det vises til et internt dokument i Oljedirektoratet inntil det ble oversendt til OED i oktober 2019. Dokumentet ble da ikke registrert, og ved en feil og uten saksbehandling i departementet lagt bort, svarer kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i en e-post.

Feinberg mener dette er et tillitsbrudd.

– Tilliten til at alt kom frem under disse behandlingene har vist seg å ikke være berettiget. Kritikken rettes overhodet ikke mot Regjeringsadvokaten. Men departementet har åpenbart ikke fulgt opp sine plikter, sier Feinberg.

Interne e-poster

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har beklaget at rapporten ikke ble presentert for retten tidligere. Departementet sier det var en glipp at dokumentene ikke ble delt med retten.

Daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) sier at Stortinget fikk all nødvendig informasjon.

Feinberg gikk i retten inn på flere interne e-poster fra Oljedirektoratet som har kommet frem om saken.

E-poster mellom en seniorøkonom og en seniorrådgiver i Oljedirektoratet viser frustrasjon over oljedepartementets håndtering av prosessen med Norskehavet og Barentshavet sørøst, som løp parallelt.

Etter at NRK publiserte saken, har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sendt over en rekke spørsmål til dagens olje- og energiminister, Tina Bru (H). Komiteen har ikke utelukket å holde høring om saken.

Klimasøksmålet behandles i Høyesterett

Dommerne og høyesterettsjustitiarius følger forhandlingene via video på grunn av koronapandemien.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Tror ikke saken blir vanskeligere for staten

I første uke av klimasøksmålet har advokatene til miljøorganisasjonene hatt ordet.

I tillegg til Barentshavet sørøst, har advokatene fokusert på hvordan utslippene fra norsk petroleum bidrar til klimaendringene.

De mener at Norge også må ta ansvar for utslipp fra olje og gass vi selger til andre land. De globale utslippene fra norsk petroleum er 0,5 gigatonn CO₂ årlig. Dette er ti ganger det Norge slipper ut hjemme.

Dette argumentet fikk miljøorganisasjonene gjennomslag for i lagmannsretten, selv om de tapte saken både der og i tingretten.

Neste uke skal regjeringsadvokat Fredrik Sejersted holde sitt innlegg. Staten har hele tiden ment at dette er en politisk sak som ikke hører hjemme i retten.

Sejersted tror ikke de nye opplysningene gjør saken mer krevende for staten.

– Det har hele tiden vært en viktig og sånn sett utfordrende sak. Så har det kommet opp noen opplysninger i forkant av behandlingen i Høyesterett. De kommer vi til å kommentere nærmere i neste uke. Men staten står fast på sin hovedkonklusjon om at dette vedtaket om tildeling av tillatelser i 23. konsesjonsrunde er gyldig, sier han.

Saken går frem til 12. november.

Følg klimasøksmålet her:

AKTUELT NÅ