Mener staten misforstår miljø­paragrafen hun var med på å lage

Regjeringsadvokaten sier miljøparagrafen aldri var laget for å begrense norsk olje, slik det hevdes i klimasøksmålet mot staten. Stortingspolitiker Jette Christensen (Ap) sier tvert imot at poenget var å kunne begrense staten.

Jette Christensen

IKKE OVERRASKET: Stortingsrepresentant Jette Christensen er ikke overrasket over at klimasøksmålet har gått til Høyesterett.

Foto: Vidar Ruud / NTB

– Denne bestemmelsen er ment til å både vise hva positivt staten kan gjøre, og samtidig sette begrensninger for statens handlinger for hva de kan gjøre, sier stortingsrepresentant Jette Christensen.

Ap-toppen var saksordfører på Stortinget da Grunnlovens paragraf 112 skulle revideres i 2014.

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på denne paragrafen, og saken behandles nå for Høyesterett.

Følg NRKs livedekning fra rettssaken her:

På dag nummer fem hadde regjeringsadvokat Fredrik Sejersted ordet.

Han argumenterte for at Stortinget ikke hadde vedtatt paragraf 112 hvis den kunne begrense norsk oljepolitikk.

– Hvis medlemmene hadde sett for seg at to år senere ville denne bestemmelsen bli anført for domstolene for å legge begrensninger på norsk oljeeksport og nye utvinningstillatelser på norsk sokkel, hadde det vært mye mer debatt, sa Sejersted.

Han viste også til hvordan paragrafen har blitt brukt på andre områder, som i ulvedebatten, vindkraft og utbygging.

– Den ville selvfølgelig ikke blitt vedtatt. Det ville ikke blitt vedtatt med to tredjedeles flertall. Det ville ikke fått alminnelig flertall engang.

Hokus pokus

Christensen synes på sin side det ikke er uventet at klimasøksmålet har gått til topps i norsk rettssystem.

Det som skjer nå er ikke et scenario dere ikke så for dere i utarbeidelsen av bestemmelsen?

– Nei, absolutt ikke. At domstolene foretar denne vurderingen nå, er jeg ikke overrasket over, sier hun.

Sejersted sa også onsdag at staten er uenig i at Stortinget bygget på paragrafen som en rettighetsbestemmelse, slik lagmannsretten vurderte det.

Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat

MYE DEBATT: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener miljøparagrafen ikke var laget for å kunne begrense norsk oljepolitikk.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Skal vi bygge en materiell rettighet på en misforståelse? Slik jeg leser det er dette skapelsesøyeblikket. Det er hokus pokus-øyeblikket. Noe skapes av intet, sa han, og sa videre at bestemmelsen ikke er inspirert av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

– Dette er en rettighetsbestemmelse, svarer derimot Christensen, og understreker at det kommer frem i lovens forarbeider, stortingsdebatten, og de andre rettskjennelsene.

– Bestemmelsen er ingen misforståelse. Den ble til for å etterleve prinsippene om å iverksette adekvate og nødvendige tiltak for å sikre miljøet. Det er ikke mer hokus pokus enn det, sier hun.

Christensen viser til lovens forarbeider, som blant annet nevner praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), samt muligheten for å begrense Stortinget.

Bestemmelsen er fra Stortingets side ment å representere en rettslig skranke for myndighetene, samtidig som den har et menneskerettslig utgangspunkt.

Menneskerettighetsutvalgets Dokument 16 / Stortinget

(...) I overensstemmelse med dette og praksis fra EMD kan myndighetene ikke være passive vitner til større miljøødeleggelser, men må iverksette tiltak som kan bidra til å sikre et sunt miljø for nåtidige og fremtidige generasjoner

Menneskerettighetsutvalgets Dokument 16 / Stortinget

Forarbeidene understreker også at det vil være stort rom for politisk skjønn, når det gjelder myndighetenes plikt for å ivareta miljøet.

Kommenterer gjerne fra skranken

Et av statens hovedargumenter i saken er at miljøparagrafen ikke skal tolkes som en individuell menneskerettighet i Grunnloven, på samme måte som for eksempel ytringsfriheten.

Staten tolker det mer som for eksempel retten til arbeid i Grunnloven. Det er mer som en politisk retningslinje og noe staten skal jobbe for å legge til rette for.

Ifølge Sejersted var Stortinget klare på at de trodde de kun videreførte plikten til å gjøre tiltak for å beskytte klima og miljø.

– Stortinget mente ikke å skape en materiell rettighet som individuelle innbyggere kan påberope seg foran domstolene, sa han i retten.

NRK har lagt frem Christensens uttalelser for Regjeringsadvokaten, som ikke vil kommentere en pågående rettssak.

– Jeg har i skranken i Høyesterett i detalj redegjort for, og dokumentert, alle sider ved Stortingets behandling av denne paragrafen i 2014, skriver Sejersted i en tekstmelding.

– Jeg kan gjerne kommentere det videre der, hvis det skulle være ytterligere behov eller spørsmål fra retten. Men jeg kan ikke kommentere på det i media mens saken pågår, fortsetter han.

Sejersted har også argumentert for at det er en politisk sak, som ikke egnes for retten. Dette synet deler ikke Christensen.

– Jeg er opptatt av at domstolen kan bruke sin prøvingsrett, sier hun.

KlimasøksmÂlet behandles i Høyesterett

SAKSØKER STATEN: Natur og Ungdom-leder Therese Hugstmyr Woie og resten av miljøorganisasjonene som har saksøkt staten.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger