Hopp til innhold

Uavhengig rapport om helsereform: – Ikke hatt den effekten regjeringen forventet

Et viktig mål med fritt behandlingsvalg var reduserte ventetider i helsevesenet. Det har stort sett ikke skjedd, ifølge ekspertrapport. De offentlige sykehusene er heller ikke blitt mer effektive.

Vebjørn Leite Olsen, Mental helse ungdom

UTFORDRE: – Vi trenger noen som utfordrer det offentlige, mener styremedlem Vebjørn Leite Olsen i Mental Helse Ungdom.

Foto: Andrea Ånestad / NRK

Fritt behandlingsvalg ble etablert av regjeringen i 2015. En nyvinning var at helseaktører som er godkjent av Helfo kan levere tjenester på det offentliges regning. Pasientene skulle få flere behandlere å velge mellom.

Målet for regjeringen var reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og mer effektive sykehus. Men det har i stor grad ikke slått til, viser evalueringen fra forskere ved Universitetet i Oslo og Norce i Bergen.

  • «Overordnet finner vi at fritt behandlingsvalg ikke har hatt den effekten regjeringen forventet på ventetid og sykehusenes effektivitet de første årene reformen virket
  • «Når det gjelder økt valgfrihet for pasientene, finner vi at reformen til dels har hatt ønsket effekt.»

Det kan vi lese i evalueringen som er for perioden 2015–2018.

Ventetider

– Det vi finner er at ordningen med fritt behandlingsvalg i svært liten grad har påvirket ventetidene ved de offentlige sykehusene, sier professor i helseøkonomi, Oddvar Kaarbøe som har ledet arbeidet med rapporten.

Professor Oddvar Kaarbøe

TILGJENGELIG: Hvis fritt behandlingsvalg skal videreføres, må ordningen bli tilgjengelig for alle, mener professor i helseøkonomi, Oddvar Kaarbøe.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

Ventetiden for pasienter som har brukt fritt behandlingsvalg er kortere, men ordningen har altså ikke påvirket ventetidene for øvrig.

Helseminister Bent Høie (H) har selv bestilt rapporten, og mener det ikke er noen grunn til å være skuffet.

– Nei, for det viktigste for oss var at fritt behandlingsvalg førte til redusert ventetid for den enkelte pasient, sier han.

Arendalsuka 2021. Helseminister Bent Høie.

VALGFRIHET FØRST: Helseminister Bent Høie (H).

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Han viser til at ventetidene generelt også gikk ned før pandemien.

– Det skyldes ikke fritt behandlingsvalg, ifølge rapporten. Men det viktigste er at ventetiden har gått ned, ikke hva som er årsaken, sier Høie.

Viktig valgfrihet

Fritt behandlingsvalg har ført til økt valgfrihet, sier Kaarbøe.

– Det gjelder både valg av behandlingssted, men også valg av behandlingsmetode og behandlingsintensitet, sier han.

For noen pasienter har det å kunne velge behandlingssted vært avgjørende for helse, funksjon og livskvalitet, ifølge rapporten. Det gjelder spesielt innen rus, psykisk helsevern og rehabilitering.

Som del av den norske helsetjenesten er imidlertid fritt behandlingsvalg helt marginal. I fjor var det for eksempel drøyt 17.000 pasienter som fikk behandling hos helseaktører innen somatikk, ifølge Helsedirektoratet. Mens 1,9 millioner personer fikk behandling ved sykehusene.

Innen rusbehandling (TSB) var det bare 576 pasienter i fjor, men disse institusjonen fikk utbetalt godt over halvparten av pengene som gikk til fritt behandlingsvalg totalt.

Les også:

Ap vil skrote helseordning. - Bekymret for pasientsikkerheten

– Fritt behandlingsvalg er i antall pasienter og kroner en marginal del av helsevesenet. Handler dette mer om ideologi enn om helse?

– Nei, dette handler om å ta hensyn til den enkelte pasient, svarer Høie, og viser til at ordningen er spesielt viktig for de med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer.

– Vi har jo aldri ment at det er et mål i seg selv at flest mulig skal bruke fritt behandlingsvalg, men vi mener at det er potensial for at flere kan bruke ordningen. Derfor har vi også sagt at vår ambisjon er at det skal øke i neste stortingsperiode, sier han.

Ikke for alle

Ordningen er komplisert, og viktig informasjon er vanskelig tilgjengelig, skriver ekspertene.

– Helsesystemet er komplisert, og det å legge en komplisert reform på toppen av et komplisert system, gjør at man må ha oversikt, sier Kaarbøe.

– Man må ha erfaring og man må ha kontakter for at man skal være i stand til å manøvrere.

De som bruker fritt behandlingsvalg er ofte personer med høy sosioøkonomisk status. I somatikken er det flest kvinner og personer under 40 år med høyere utdanning, ifølge rapporten. Det ligger altså en fare der for et todelt helsevesen, ifølge ekspertene.

I tillegg er det slett ikke alltid at fastlegen som henviser gir informasjon. I noen tilfeller kan de til og med motarbeider de pasientens ønsker.

Det bekrefter også styremedlem i Mental Helse Ungdom, Vebjørn Leite Olsen.

– Vi i Mental Helse mener at for å nå målet om god psykisk helse, så trenger vi alle mann til pumpene, sier han.

– Folk vet ikke om det, de vet ikke at det finnes noe alternativ, og viser til det han mener er en interessekonflikt mellom det offentlige og det private.

Han sier at deres erfaring er at personer som ønsker behandling av private, ikke blir henvist.

Skal forbedres

Også Høie mener manglende tilgjengelighet er et problem, og varsler at ordningen skal forbedres.

– Det viktigste evalueringen peker på er jo nettopp at det er en del pasienter som blir motarbeidet når de ønsker å bruke ordningen, og at en del pasienter ikke får tilstrekkelig informasjon. Det er veldig viktig å ta tak i, for dette er en pasientrettighet, sier han.

AKTUELT NÅ