Hopp til innhold

Tror Vedums nye forslag kan skape pengetrøbbel for olja

Regjeringen vil gjøre det enklere for små oljeselskap å skaffe penger til leting, men bransjen frykter forslaget kan ha motsatt effekt.

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener det er viktig å ta vare på de små oljeaktørene.

Foto: Torstein Bøe / NTB

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Norge har tjent seg rike på olje og gass, mye takket være de høye skattene som selskapene må betale til staten.

De enorme summene Norge får inn, betaler for mange av godene våre.

Men å lete etter olje og gass koster penger. Veldig mye penger.

Derfor har staten, helt siden 2005, lagt til rette for at mindre selskap skal ha råd til å lete. Ikke bare oljegiganter som Equinor og Shell.

Det vil Finansdepartementet, med Trygve Slagsvold Vedum i spissen, at Norge skal fortsette med når de nå lager nye regler for oljebransjen.

Men noen mener at de spenner bein på egen politikk.

Oljefunn

Norge har tjent seg rike på olje og gass.

Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

Får utbetalt penger fra staten

Norge har i årevis lagt til rette for oljeleting fordi:

1. Oljeselskap med røde tall kan kreve utbetalt fra staten en stor andel av sine leteutgifter, bedre kjent som leterefusjonsordningen.

2. Staten går god for selskapene ved at de tillater dem å stille sikkerhet over kravet på penger. Det skjer gjennom det som kalles for pant.

Mange av oljeselskapene er helt avhengig av lån fra bankene.

Det er fordi de må vente lenge på pengene fra staten.

For bankene har pant vært en trygghet som har gjort det mulig å gi lån til oljeselskapene. Lån har sørget for at de små oljeselskapene går rundt.

I fjor høst foreslo Solberg-regjeringen å vrake disse ordningene, da et helt nytt skattesystem for oljebransjen ble lagt frem. Da ba de om innspill fra bransjen på om panten burde beholdes eller ei.

De fikk et entydig JA til pant fra bransjen, men med ett forbehold: Om det skulle ha noen effekt, måtte enda en regel endres.

Men verken DNB, Advokatforeningen eller Norsk olje og gass har fått det som de vil i regjeringens nye forslag.

Om det blir slik, mener bransjen at bankene kan komme til å rømme fra olja isteden.

Banken må ta regningen hvis det jukses

Uenigheten dreier seg om misbruk.

For hvem skal ta regningen dersom oljeselskapene jukser på skatten, eller får utbetalt mer penger fra staten enn de egentlig har krav på?

Slik regelverket fungerer nå, er det banken som må punge ut.

Dette skjedde for noen år siden. Staten mente at et oljeselskap hadde misbrukt leterefusjonsordningen, og til slutt var det DNB, som hadde gitt selskapet lånet, som ble sittende med regningen på flere hundre millioner kroner.

Les også: Frykter misbruk av oljemilliarder

Det er denne regelen bransjen ber staten om å endre.

For flere er denne risikoen «uakseptabel», skriver advokatfirmaet Wiersholm.

De siste årene er det stadig færre banker som vil gi lån til oljeselskaper generelt, men spesielt mindre selskap som går i minus, påpeker de.

Men den nye regjeringen står på sitt.

– Sånn er det å drive bank

Vi må jo sikre fellesskapet og pengene, og lage et system som bankene vet er forutsigbart. Men bankene har også et ansvar med utbetalinger de gjør. Sånn er det jo å drive bank, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum på dagens pressekonferanse.

– Vi må jo sikre fellesskapet og pengen, sier finansministeren.

Foto: Ismail Burak Akkan

– Det er veldig opplagt og helt rimelig at banken må betale tilbake hvis skattebetalingen var for høy, fortsetter han.

– Selv om dette kan bli oppdaget mange år senere, og lånet er avsluttet?

– Dette er ikke noe vi pålegger bankene, de står helt fritt til å benytte seg av dette systemet eller ikke. Det er jo opp til hver enkelt bank å lage sine systemer, også må de kontrollere hvem de gir ut penger til og regne med den risikoen, sier Slagsvold Vedum.

– Men hvordan skal dette hjelpe de små aktørene med å få lån, hvis ikke bankene vil gi dem det på grunn av denne regelen? Hvilken effekt har egentlig forslaget deres da?

– Nå gir vi en mulighet, og hvis du er en seriøs aktør på norsk sokkel, vil det være et avtaleforhold mellom selskapet og banken som har gitt lånet. Vi har troen på markedet, sier Slagsvold Vedum.

Tror det blir mindre penger til olja

DNB er blant aktørene som ikke har blitt hørt av den nye regjeringen.

Mange vil kunne avstå fra å gi slike lån på grunn av risikoen, skriver de i sitt høringssvar, og påpeker at pant da «ikke vil være aktuelt i praksis».

– Det stemmer at vi har gitt et høringsinnspill. Vi har registrert at det ikke er tatt til følge, men har ikke rukket å se nærmere på forslaget som kom i dag, sier Espen Kvilekval, som er globalt ansvarlig for olje og gass i DNB.

Les også: «Olja» fikk krisehjelp: Nå vil bransjen beholde milliardordning

Partner i advokatfirmaet Wiersholm, Atle Gabrielsen, deler bankens oppfatning.

Han tror effekten av Vedums nye forslag er at oljeselskapene får enda mindre tilgang på penger.

– Hvis Norges største bank bestemmer seg for ikke å tilby finansiering på bakgrunn av pant, kan det føre til at andre banker også blir skeptiske og trekker seg unna, sier Gabrielsen.

– Spenner staten bein på sin egen politikk her?

– Ja, det gjør de. De svarer veldig lettvint på det i forslaget. Dette kan føre til at man fjerner en stor kapitalkilde i sin helhet, sier Gabrielsen.

Også Advokatforeningen mener at regjeringen undergraver hele hensikten med pant dersom ikke denne delen av regelverket endres.

Det er ikke satt en dato for når Stortinget skal behandle forslaget, men Finansdepartementet antyder at det vil skje før sommeren.

Har du tips?

Har du noen tanker om denne saken, eller tips til andre ting jeg bør se nærmere på? 

Ta gjerne kontakt på epost eller kryptert med Signal på 97668642. 

Tidligere har jeg fortalt om frykten for misbruk av oljemilliarder, hvordan Norge satte omdømmet sitt på spill og verdensarven i fare, og om myren som blir ødelagt når vi bygger vindkraftverk

Lyspunkt

AKTUELT NÅ