Frykter misbruk av oljemilliarder

Siden i fjor er 43 milliarder skattekroner utbetalt til oljeselskaper som går med underskudd. Finansdepartementet har to ganger advart mot ordningen.

Oljeplattformer og mørke regnbyger.

Oljenæringen ba staten om hjelp da pandemien slo inn. Plattformen på dette bildet er brukt som en illustrasjon.

Foto: Roger Hardy / Samfoto

En ordning med slike utbetalinger vil være «svært sårbar for misbruk», skriver Finansdepartementet i et notat mer enn ett år etter koronatiltaket ble innført.

Det er ikke småpenger det er snakk om.

Så langt er det utbetalt 43 milliarder skattekroner til oljeselskap som går med underskudd.

Første gang det ble advart mot ordningen, i bransjen kjent som «negativ terminskatt», var før den ble vedtatt i fjor.

Likevel fikk ordningen tommel opp fra både Finanskomitéen og Stortinget.

Det er «stor risiko» for urettmessige utbetalinger og misbruk, skriver Finansdepartementet på nytt denne høsten. Det er fordi:

1. Det er vanskelig å kontrollere om selskapene har krav på pengene de ber om. Blant annet fordi utbetalingene er basert på hvor mye selskapene tror de vil gå i minus.

2. Hvis et selskap får utbetalt for mye nå, er det ikke sikkert det vil klare å betale tilbake senere.

Skulle hjelpe selskapene med underskudd

Oljebransjen ba i fjor staten om hjelp på grunn av de lave oljeprisene under pandemien. Stortinget vedtok derfor midlertidige skattelettelser for næringen.

Men endringene var bare gunstig for de selskapene som gikk med overskudd. Så hva da med resten?

De selskapene som gikk med underskudd, tjente ikke penger og hadde dermed ingenting å skatte av.

Derfor skulle denne ordningen være én blant flere løsninger på problemet:

  • Selskapene skulle beregne hvor mye de forventet å gå med underskudd.
  • Deretter ville staten utbetale en stor del av dette underskuddet.
  • Det vil si 78 prosent, siden dette er skattesatsen for oljenæringen i Norge.
  • Altså: Hvis selskapet forventet et underskudd på 100 kroner, skulle de få utbetalt 78 kroner med en gang.

På denne måten skulle staten sørge for at bedriftene som gikk i underskudd hadde nok penger til å dekke kostnadene sine der og da.

Usikker på om kontrollene hjelper

Målet med å betale ut penger fortløpende var å holde hjulene i gang. Ordningen, som kun gjaldt oljenæringen, skulle sørge for at planlagte prosjekter ville bli gjennomført.

Pengene som betales ut er ikke lån eller gaver, men et skattefradrag som betales ut på forskudd.

Ordningen har ført til mer jobb for Oljeskattekontoret, som forsøker å kontrollere utbetalingene.

Det er dog usikkert om dette kontrollarbeidet reduserer risikoen for misbruk vesentlig, ifølge Finansdepartementet.

– Foreløpig er det ikke avdekket misbruk, men ordningen har vart så kort tid at det er vanskelig å si, sier seniorrådgiver i Finansdepartementet, Bjørnar Angell, til NRK.

Trengte ordningen for å holde aktiviteten oppe

– Vi er ikke kjent med at det har blitt avdekket misbruk av ordningen, sier sjefsøkonom i Norsk olje og gass, Ellen Bakken.

Hun mener de fortløpende utbetalingene har bidratt til at bedriftene nå klarer å betale for seg, uten stor kostnad eller risiko for staten.

I oljenæringen samarbeider flere selskap. Dersom det bare er selskapene med mye penger som kan starte et prosjekt, kan dette likevel gå i vasken, fordi selskapene med underskudd ikke har råd til å bidra.

– Det hadde blitt svært vanskelig og flere utbygginger ville ikke blitt vedtatt, sier Bakken.

Sjeføkonom Ellen Bakken i Norsk olje og gass.

Ellen Bakken, sjefsøkonom i Norsk Olje og Gass.

Foto: Linda Reinholdtsen / LO

Slik Norsk olje og gass ser det, er ordningen et skattefradrag selskapene uansett ville nytt godt av senere, men som nå ble utbetalt når det var mest nødvendig.

– Ordningen har bidratt til å sikre aktivitet, arbeidsplasser og inntekter til samfunnet i en svært krevende periode, sier Bakken.

Mener bransjen får særbehandling

– Det er ingen grunn til å særbehandle oljenæringen. Det gir ikke mening, sier Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved økonomisk institutt ved Universitet i Oslo.

Karen Helene Ulltveit-Moe

Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved økonomisk institutt, Universitet i Oslo.

Foto: Moment Studio / UIO

Hun mener at alle bedrifter ville ønsket seg den ordningen oljenæringen nå har fått, med løpende utbetalinger.

Men tiltaket skulle sikre at det ikke ble en forskjellsbehandling av oljeselskapene?

– Det kan man jo si om hele skattesystemet for selskaper. Argumentet blir selvsentrert, og det legger til grunn en spesialordning, sier Ulltveit-Moe.

Ordningen gjelder ut 2021 som en del av de midlertidige koronatiltakene for oljenæringen.

Dersom selskapene en dag går med overskudd, vil de betale skatt. Hvor mange av de hittil utbetalte milliardene som kommer tilbake til felleskassa, vil framtida vise.

I høst ble skattesystemet for oljenæringen i sin helhet foreslått endret av Solberg-regjeringen. Forslaget har høringsfrist 3. desember.

Har du tips?

Har du noen tanker om denne saken, eller tips til andre ting jeg bør se nærmere på? 

Ta gjerne kontakt på epost eller kryptert med Signal på 97668642. 

Tidligere har jeg fortalt om hvordan Norge satte omdømmet sitt på spill og verdensarven i fare, og om myren som blir ødelagt når vi bygger vindkraftverk

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger