Et halvtotalt utsnitt av en vindturbin i Roan vindkraftanlegg. Man ser en grå himmel med mørke skyer i bakgrunnen.

Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror

Et ultratotalt utsnitt av Geitfjellet vindkraftverk på Fosen i Trøndelag. I forgrunnen ser man en anleggplass med ulike maskiner. I bakgrunnen skimtes flere vindturbiner og en mørk himmel.

Mens Norge graver plass til turbiner og veier, siver det klimagasser opp fra myra i bakken

Et ultratotalt utsnitt av Roan vindkraftverk, sett på avstand. I forgrunnen ser man en vei som snor seg gjennom landskapet. I bakgrunnen skimter man vindturbiner som stikker opp i horisonten mellom grå skyer.

Myndighetene har ikke tatt utslippene med i beregningen. Ingen aner hvor store de er.

En person går i motvind på en vei i Geitfjellet vindpark. Flere vindturbiner skimtes på rekke i horisonten.

NRK har lett etter svaret

En person går i motvind på en vei i Geitfjellet vindpark. Flere vindturbiner skimtes på rekke i horisonten.

Tatt av vinden

Tatt av vinden

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Du kan ikke se det, ikke lukte det, ikke høre det. Klimagassen som gjør kloden vår varmere, siver opp av bakken i flere norske vindkraftverk.

En skog av nye vindturbiner skal være Norges bidrag til å redde verdens klima. 88 vindkraftverk er gitt konsesjon, 43 av dem er allerede i drift.

Men hvor klimavennlige er de egentlig?

Vi har tatt støvlene på og reist til Norges vind- og myrmekka: Trøndelag.

Der treffer vi forskerne Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide. Utstyrt med vanntett notisblokk og bor skal de kartlegge hvor mye karbon som ligger trygt bevart under føttene deres.

Men forskerne er redd de er for sene.

Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide lener seg med egen kroppsvekt på hver sin side av håndtaket som er festet på stangen som er dyttet ned i myra.

Jo dypere myra er, jo mer karbon lagrer den.

Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide står på en stor myr, i knebøy, og dytter på en stang. De må bruke all kraften de har for å dytte måleredskapet ned i myra. De har på turtøy og støvler.

Det er derfor Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide skal måle dybden.

Et ultratotalt usnitt av Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide som står på en myr, og ser opp mot håndtaket på stangen de har mellom seg, og som de har brukt for å måle dybden på myra.

Akkurat der forskerne fra NTNU og Nina står, er myra nesten fire meter dyp.

Vi ser en lang pølse av torv som ligger i boret som er brukt for å hente ut prøven. Ved siden av ligger det teip, gladpack, arbeidshansker og en plastpose.

De tar med seg kjerneprøver av torv for å måle mengden karbon.

Myrene i Norge har lagret karbon siden lenge før Jesus ble født, men dersom de blir ødelagt, slippes karbonet under bakken ut som klimagasser.

– Det er trist å tenke på hvor mange tusen år man kan grave ut på en uke, sier Olsen Kyrkjeeide.

Så hvor mye myr har vi ødelagt for å redde klimaet med norske vindturbiner?

I snart et halvt år har vi lett etter svaret.

Utslippene ingen regnet med

De vi trodde skulle ha fasiten, viste seg nemlig ikke å ha det. Da vi spurte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk vi dette svaret:

«Det finnes dessverre ingen oversikt over samlet myrareal i planområder for vindkraft, da må man gå inn i hver enkelt sak».

Derfor gjorde vi nettopp det.

På jakt etter vindturbiner i myra, gikk vi gjennom konsekvensutredningene til 88 vindkraftverk.

En papirmølle laget av dokumenter fra NVE.
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Det er alle anlegg på land som har fått konsesjon i Norge.

En konsekvensutredning skal si hvordan vindkraftverket vil påvirke mennesker og natur.

Et nærbilde som viser et utdrag av en setning fra et NVE-dokument. Det står "vil tiltaket ikke ha betydning for truede og sårbare naturtyper (...)".
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

I utredningene fant vi ingen dokumenter som omtaler myra som et karbonlager. Vi fant derimot beskrivelser av myrmasser, myrull og rikmyr.

Et nærbilde av dokumenter fra NVE.
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Blant utredningene for 88 vindkraftverk, fant vi altså ingen som tok høyde for CO₂-utslipp som en konsekvens.

Det er det flere som har reagert på.

De som advarte

– Jeg er ganske sikker på at klimaeffekten ikke er så positiv som man har regnet med, sier Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han er en av dem som har varslet lenge.

Forskerens støvler har tilbrakt mer tid i myra enn de fleste, og hullene er tettet med lappesett for sykkel.

Det er umulig å si presist hva klimaeffekten av vindkraft vil være dersom myr ikke blir tatt med i beregningen, mener Lyngstad.

Forsker Anders Lyngstad sitter på huk i myra. I hånda holder han et eksemplar av en torvprøve. I bakgrunnen skimtes flere vindturbinen. I forgrunnen ser man boret som brukes til å ta torvprøver.

Vi må ha mest mulig informasjon på bordet

Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet
Forsker Anders Lyngstad står på en myr i Roan vindkraftverk. Han peker og forklarer, mens han holder et bor som brukes for å ta torvprøver. I bakgrunnen skimtes en vindturbin.

Han er ikke alene om å mene det.

Nærbilde av Anders Lyngstad som klemmer ut vann av en neve med torv.

Vi har lest klager, leserinnlegg og høringsuttalelser. Advarslene om utslipp fra myr går så langt som 15 år tilbake i tid:

Jordforsk mener at CO2-utslippet (...) vil være så betydelig at det burde vært tatt hensyn til i konsekvens-utredningen.

Jordforsk / Brev, 8.11.2005

Advarslene og klagene vi har funnet dreier seg om 13 ulike vindkraftverk i Norge.

Likevel har NVE valgt å gi konsesjon i hvert eneste tilfelle.

Mener problemstillingen er ny

– Hvorfor har ikke NVE lagt vekt på klagene som har kommet inn?

Det har vært en ganske ukjent problemstilling, de fleste konsesjonene er gitt for en del år siden. Vår jobb må være å ha tilstrekkelig kunnskap til å veie fordelene mot ulempene, og det mener vi at vi har hatt, sier Rune Flatby, konsesjonsdirektør i NVE.

– Hvordan kan dere veie fordelene og ulempene når dere ikke kjenner tallet på utslippene?

Det har som sagt vært en ny problemstilling, så det er ikke gjort en konkret avveining av antall tonn utslipp i enkeltsaker, nei. Men vi har vektlagt at man skal unngå å gripe inn i myr, sier Flatby.

– Men disse klagene er jo ikke nye. Hvorfor har ikke NVE bedt om tilleggsutredninger?

Fordi man mener at man kan sette vilkår i saken som ivaretar myra.

Virkningene for myra er derfor små for de fleste vindkraftverk, mener NVE. De viser til eksempler på anlegg der veier og andre inngrep er lagt utenom myr.

En vindturbin ligger i et myrlandskap i Geitfjellet vindkraftverk.

Hvis veier må legges over myr kan NVE sette vilkår om at grunnvannet skal ivaretas. Veien på bildet er fra Geitfjellet i Trøndelag.

Men det blir feil å si at virkningene er små, mener forskere som studerer myra.

I Skottland har forskere vist at vindkraftverk som var planlagt bygd på myr, ikke ville gi den klimagevinsten man hadde trodd.

Karbonkalkulatoren

– De kan gjøre mer skade enn nytte i noen tilfeller, sier Jo Smith om vindkraftanlegg som bygges på myr. Hun er professor ved Universitetet i Aberdeen.

Sammen med kollegaer har hun utviklet en kalkulator som beregner hvor lenge et vindkraftverk må lage energi for å ha en positiv effekt på klimaet.

Altså: hvor mange år anlegget må driftes for å tilbakebetale karbonet som blir sluppet ut under bygging.

Er myra dypere enn to meter, vil tilbakebetalingstiden i mange tilfeller være lenger enn vindkraftverkets levetid, forteller Smith.

I Skottland må utbyggere bruke denne kalkulatoren når de søker konsesjon for vindkraftverk på mer enn 50 megawatt. Det har myndighetene satt som krav siden 2008.

Men i Norge har NVE hele veien gitt konsesjoner til å bygge vindkraft uten å kjenne til det totale klimaregnskapet.

Da vi trodde ingen i Norge hadde laget et klimaregnskap for vindkraft som inkluderer myra, fant vi masterstudenten Aurora Ekker Jordahl (27).

Regnestykket på Roan

I flere måneder har hun studert kart over veiene, terrenget og turbinene i Roan vindkraftverk.

Aurora har forsøkt å regne på noe ingen andre i Norge har gjort før henne.

Et portrett av masterstudenten Aurora Ekker Jordahl, som står i myra i Roan vindkraftverk. Man skimter flere vindturbiner i bakgrunnen.

Ikke hvor mye CO₂ vindkraftverket vil spare kloden, men hvor mye det slipper ut.

Myr sees i forgrunnen, deretter fjell og berg, og i bakgrunnen et titalls vindturbiner.

Tallet var høyere enn hun hadde trodd.

Aurora Ekker Jordahl og Anders Lyngstad gjør dybdemålinger av en myr i Roan vindkraftverk. I bakgrunnen skimtes to vindturbiner.

Selv om inngrepene i myra er små, kan utslippene være store.

Hvis myra punkterer, kan vannet forsvinne. Da er det ikke bare myra som er gravd opp som vil slippe ut CO₂, men også området rundt.

Skjer det, vil klimagasser sive opp av bakken i årevis. Sakte, men sikkert, vil myra tørke ut og skifte egenskaper.

Roan vindkraftverk er Norges nest største med 71 turbiner, der veiene teller en strekning på 7 mil.

På kartet under er veiene markert i rødt, mens de gule flekkene er myr. Trekk i pilen for å se alle veiene:

Roan_etter_versjon_03
Roan_før_versjon_02

Kilder: AR50, Felles Kartdatabase (FKB).

Dersom alt karbonet som er lagret i de berørte myrene slippes ut i atmosfæren, viser Auroras beregninger at Roan vindkraftverk kan gi et utslipp på mellom 50 000 til 300 000 tonn CO₂.

– Det finnes ikke gode nok data for myr. Derfor vet vi ikke sikkert hvor mye myr vi har berørt på Roan. Vi forsøker alltid å unngå det, sier informasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind.

– Men selv om utslippene fra myr skulle være så høyt som i worst-case-eksemplet her, viser våre beregninger at klimaregnskapet for Roan vindkraftverk uansett vil gå i pluss, sier Steen.

Hvor mange flere vindkraftverk er bygget i områder med myr, slik som Roan?

Mangler mange myrer

For å finne ut det har NRK kartlagt mengden myr i norske vindkraftverk.

Tallene skiller ikke mellom berørt og uberørt myr, men viser den totale andelen i hvert anlegg som er gitt konsesjon:

Vår analyse viser at det totalt er 45 274 412 m² myr innenfor områdene som er gitt konsesjon.

Fordi viktige data mangler, er det stor grunn til å anta at andelen myr i vindkraftverkene er større enn det NRKs oversikt viser nå.

Flytende veier

Det er særlig veiene som står for store inngrep når vindkraft bygges.

Fordi det settes strenge vilkår, mener NVE at virkningen på myrene i norske vindkraftverk i de fleste tilfeller er små.

Hovedregelen er enkel: Unngå myr. Hvis veiene likevel ikke kan legges utenom, unngå drenering.

NVE viser til rapporter fra utlandet, og forteller at «flytende vei» og «fortrengning» er eksempler på metoder som ivaretar myra, med forbehold om at de blir gjort på riktig måte.

Flere veier byter gjennom lanskapet i Geitfjellet vindpark. Mellom tåke og grå skyer ser man flere vindturbiner.

Veiene i norske vindkraftverk tar mye plass. 42 kilometer vei knytter turbinene i Geitfjellet vindkraftverk sammen.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

I noen tilfeller pålegger de også utbyggeren å overvåke grunnvannet for å sørge for at myra ikke dreneres.

Men NVE kan ikke svare på i hvor mange vindkraftsaker det er satt slike krav, og de vedgår selv at de mangler kunnskap om effekten på lang sikt.

– Vi sier ikke at det ikke kan finnes eksempler på at myrer er berørt og at vannspeilet er endret, og dette kan ha medført økte utslipp. Vi sier at risikoen er mindre med vår praksis.

Løsningen

I myra utenfor Trondheim forsøker forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide og Marte Fandrem å tette kunnskapshullet.

– Dette har vært usynlige utslipp, som ikke blir kalkulert eller regulert eller registrert, sier Fandrem.

Målingene forskerne gjør nå, skal bidra til utviklingen av en norsk variant av kalkulatoren fra Skottland. Men den vil gjelde utslipp fra naturinngrep generelt, ikke vindkraft spesielt.

Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide snakker om torvprøvene de har tatt. De sitter på huk i myra. På bakken rundt dem ligger de utstyr for torvprøver, en skriveblokk og gladpack.

Forskerne må ta prøver av myra for å måle torvas karbontetthet. Prøvene pakkes inn i plast og tas med tilbake til laboratoriet.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Målet er å spare CO₂, at det aldri graves i myr, sier Olsen Kyrkjeeide.

– Det er mange prosjekter som ikke kan kalles grønne dersom vi ikke tar hensyn til myra. Det viser dataene fra Skottland tydelig, sier Fandrem.

Også NRKs graving i myra stopper her.

Det er først og fremst mangelen på data som står i veien for å gi et fullstendig bilde av klimaregnskapet til vindkraft.

Hvorvidt vinningen kan gå opp i spinningen for noen av vindkraftverkene i Norge, gjenstår derfor å se.

Hei!

Vi jobber i NRKs klimaredaksjon, og nå har vi altså gravd i myra. Tidligere har våre kolleger i klimaredaksjonen skrevet om nye fergefrie E39, som kan ødelegge hundrevis av myrer. Vi har også fortalt historien om seks tusen murstein og om vindkraftverket på Okla som mistet verdi over natten. Har du tips til nye saker vi bør lage? Send oss en epost!