Høyeste prisvekst i Europa siden 2008 – fallet på børsene fortsetter

Sterk prisvekst kan bety at sentralbankene må sette opp renten tidligere. – Det er ikke godt nytt for aksjemarkedene, sier økonom.

(FILES) In this file photo taken on March 15, 2021 trucks drive near the coal-fired power station Neurath of German energy giant RWE at the open-cast mine of Garzweiler, western Germany. - Global climate strike movement "Fridays for future" calls for a general strike on September 24, 2021, two days before the German elections. German climate activists Jakob Blasel and Kathrin Henneberger are candidates in their regions Schleswig-Holstein and North-Rhine Westphalia respectively. (Photo by Ina FASSBENDER / AFP)

Prisen for strøm har skutt i taket i Europa i september. Når vinden har sviktet vindturbinene, har stabil tilførsel av strøm fra kullkraftverkene blitt viktig. Bildet er tatt ved den tyske kraftstasjonen Neurath.

Foto: Ina Fassbender / AFP

Gjenåpningen etter pandemien skaper flaskehalser i verdensøkonomien. Prisene for energi, råvarer og frakt stiger kraftig internasjonalt:

  • Prisene i eurosonen har steget med 3,4 prosent det siste året. Det viser forventningene for september fra EUs statistikkbyrå, Eurostat.
  • I USA var inflasjonen på 5,3 prosent i august, ned fra 5,4 prosent i juli, ifølge det amerikanske statistikkbyrået.

Prisene stiger så raskt i USA og EU i år at man må tilbake til 2008 for å finne sterkere prisvekst.

Børsene faller

Sentralbankenes oppgave er å holde prisveksten rundt 2 prosent. Høyere rente og mindre pengetrykking er verktøy for å bremse etterspørselen etter varer og tjenester.

Den høye prisveksten på begge sider av Atlanteren, får markedet til å frykte at sentralbankene må sette opp den kriselave renten tidligere enn ventet. Det melder flere internasjonale medier, som Bloomberg.

Fredag faller børsene bredt:

  • Den japanske Nikkei-indeksen falt 2,31 prosent i morgentimene.
  • Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet med et fall på 1,6 prosent, men deler av fallet er hentet inn. Ved lunsjtider er indeksen ned 0,40 prosent.
  • I Tyskland er Dax-indeksen ned 0,7 prosent.
FILE PHOTO: Windmills are seen in the "Dan Tysk" wind park of Swedish energy company Vattenfall and Stadtwerke Munich (public services Munich), located west of the German island of Sylt in the North Sea

Prisen for strøm trekker opp inflasjonen i EU. I Tyskland har prisene steget 4,1 prosent det siste året. Strømprisene er blitt høye blant annet fordi det har blåst for lite i høst. Bildet er tatt ved tyske øyen Sylt.

Foto: Fabian Bimmer / Reuters

«Verdens viktigste rente» har steget

Én av grunnene til at økonomer får øye på frykten, er at renten for å låne penger til den amerikanske staten over ti år har økt til 1,5 prosent. Det er atskillig høyere enn styringsrenten i USA.

– Den har ikke steget fordi utsiktene i økonomien er gode, men fordi styringsrenten er lav. Man er urolig for lønnsvekst og inflasjon. Det er ikke godt nytt for aksjemarkedene, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Harald Magnus Andreassen, samfunnsøkonom

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Foto: CF-WESENBERG

Renten for tiårige gjeldspapirer omtales gjerne som verdens viktigste rente, og sier noe om hva man kan tjene på å putte pengene i amerikansk gjeld, som anses nærmest risikofri i forhold til aksjemarkedet.

Hvis markedet tror at renten skal opp, betyr det også at selskaper får større utgifter og kan gi mindre utbytte til aksjeeierne. Da verdsettes ofte aksjer lavere.

Sentralbankene mener prisveksten er forbigående

Sentralbanksjefene i USA og eurosonen har i månedsvis forsøkt å dempe bekymringene om at prisene for olje, gass, råvarer og frakt går av skaftet.

Sjefen for den europeiske sentralbanken (ESB), Christine Lagarde, advarte senest denne uken mot å overreagere på prisveksten.

Christine Lagarde

ESB-sjef Christine Lagarde.

Foto: Markus Schreiber / AP

– Den store utfordringen er å sikre at vi ikke overreagerer på forbigående problemer i forsyningskjedene, sa Lagarde, med henvisning til de omfattende ringvirkningene av pandemien.

Hun konstaterte at knapphet på råvarer og sentrale deler til produksjon som halvledere har bidratt til prisveksten.

– Men dette har ingen innvirkning på mellomlang sikt, sa hun.

Mandag møtes EUs finansministre for å diskutere de skyhøye energiprisene som har preget Europa denne høsten, skriver CNBC.

Bedrifter roper etter arbeidskraft

I USA har sentralbanksjef Jerome Powell lenge sagt at prisveksten er forbigående.

I september sa sentralbanken at renten vil heves litt tidligere enn ventet, og torsdag sa Powell for første gang at den høye prisveksten kan henge igjen i økonomien godt ut i neste år.

Økonomer spør seg om Powell må heve renten tidligere enn 2023.

Powell vil vente, men det kommer an på om bedriftenes rop etter arbeidskraft blir besvart de neste ukene og månedene, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– Arbeidsmarkedet i USA er i en veldig spesiell situasjon med rekordmange ledige stillinger og kraftig press på lønninger, samtidig som sysselsettingen er lav, sier han.

Andreassen sier at renten ikke virker godt når tilbudet av for eksempel olje og gass er lavt, men fungerer best for å dempe etterspørselen i økonomien.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell holder pressekonferanse

Den amerikanske sentralbanksjefen, Jerome Powell.

Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP

Lønnsvekst kan forsterke prisveksten

Spørsmålet er om folk som har havnet utenfor arbeidsmarkedet finner veien tilbake igjen i høst.

– Hvis det viser seg at arbeidskraften ikke kommer tilbake, er vi i en situasjon med akutt mangel allerede, sier han.

Da må lønningen opp for å få tak i folk, og når folk får mer å rutte med kan etterspørselen etter klær, biler og mobiler øke kraftig.

Samtidig blir det dyrere for bedriftene å lønne folk, og presset øker for å sette rentene opp, ifølge Andreassen.

– Da blir utfordringen for pengepolitikken noe annet, og også for aksjemarkedet, fordi lønnsveksten vil bite på overskuddene samtidig som renten etter alt å dømme vil komme opp. Det er kjernen av problemet, sier han.

Les: Omstridt kraftkabel klar for prøvedrift

Største børsfall siden mars 2020

Oktober åpner med pilene ned i finansmarkedene.

I september kom det største fallet i den amerikanske S&P-indeksen siden mars 2020. Indeksen omfatter de 500 største selskapene i USA, og falt 4,8 prosent.

På Oslo Børs har oljeselskapene blitt løftet av høyere oljepris. Prisen for et fat nordsjøolje passerte 80 dollar for første gang på tre år i september. Samtidig har prisen for gass nådd rekordhøyder.

Hovedindeksen i Oslo steg i motsetning til de amerikanske børsene med 3 prosent i september, ifølge analytiker Roger Berntsen.

– Oslo Børs har for øvrig steget hver måned i 2021, noe som aldri tidligere har skjedd. Høy inflasjon og usikkerhet rundt videre vekst i verdensøkonomien er det som bekymrer investorene for øyeblikket, skriver Berntsen i Nordnet i en morgenrapport.

Etter å ha nådd den psykologiske grensen på 80 dollar fatet, er prisen på et fat nordsjøolje igjen nede på 78 dollar fatet fredag.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger