– Det skal være en ordning som er enkel å bruke, men vanskelig å misbruke. Det er tusenvis bedrifter som står på kanten av stupet. Ordningen må fungere raskt og bedriftene må få tilgang på pengene fort, slik at vi unngår unødvendige konkurser, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.
Regjeringen kom med sin siste krisepakke til næringslivet torsdag, den såkalte kontantstøtten til bedriftene. Denne kontantstøtten er spesielt rettet mot små og mellomstore selskaper som har mistet store deler av inntektene på grunn av koronaen. Regjeringen vil sette av 20 milliarder kroner i måneden i direkte pengestøtte for å hjelpe bedrifter som sliter økonomisk.
Det skal opprettes en portal hvor bedriftene kan legge inn søknad. Her skal bedriften selv legge inn omsetningstall og faste kostnader, tallene blir automatisk kryssjekket mot ulike registre. Hvis søknaden passerer den automatiserte kontrollen, blir pengene automatisk utbetalt.
Finansdepartementet regner med at rundt 50.000 - 70.000 bedrifter vil søke om pengestøtte.
Les også kronikk: Enkel å bruke, vanskelig å misbruke
Mange vil førsøke å svindle
Flere, blant annet LO, er redde for at pengene blir betalt ut så raskt at det vil bli lite kontroll. Man frykter at ordningen vil bli misbrukt av bedrifter som ikke har krav på støtte, men som spekulerer i at det kan bli et sugerør inn i statskassen.
Denne skepsisen deler også aktører i næringslivet.
– Vi frykter at kontantstørreordningen vil bli misbrukt. Vi ser allerede at mange misbruker dagpengeordningen, ved at bedrifter permitterer ansatte som får dagpenger samtidig som de fortsetter å jobbe som før, sier prosjektleder Lars Mamen i Fairbygg Oslo.
Fairbygg driver kontroll av ulovligheter i byggebransjen og opplever at mange selskaper utnytter de offentlige størreordningene.
– Det er mange bedrifter som bevisst prøver å skaffe seg ekstraprofitt ved å søke slike ordninger. Disse kontantstøtte-midlene kan misbrukes av folk med uærlige hensikter, påpeker Mamen.
KONTROLL: Skatteetaten setter på sine mest erfarne medarbeidere for å kontrollere at bedrifter ikke lurer til seg mer støtte enn de har krav på, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Foto: Anne Cecilie Remen / NRKLes også: Thon:Sliterne burde fått mer støtte
Slik vil man kontrollere bedriftene
Finansminister Jan Tore Sanner mener at man vil lykkes med å luke ut bedrifter med uærlige hensikter.
– Skatteetaten vil kontrollere at dette foregår ordentlig og skikkelig. Vi aksepterer ikke svindel og forsøk på svindel, sier finansminister Sanner.
Det er satt av 70 millioner kroner for at skattetaten skal utføre kontrollen med milliardutbetalingene.
– Skatteetaten vil sette på erfarne folk innen kontroll og teknologi for å sikre at det ikke blir misbruk. Her vil det være kontroller i flere ledd, først vil det være maskinell kontroll i flere ledd, og så vil vi ha mannskap som kan gjøre manuelle kontroller, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Men fordi pengene skal betales ut raskt, vil mye av kontrollen skje i etterkant.
– Vi vil ha flere kontroller, og vi vil teste mot en del registre og deretter vil et utvalg av søknader være gjenstand for ekstra kontroller, basert på etterretning og analyser der vi tror risikoen for misbruk er størst, påpeker Holte.
Både strafferegister, arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, altinn, foretaksregisteret skattemeldinger er blant databasene som skatteetaten trolig vil bruke til å dobbeltsjekke opplysningene med. Skatteetaten vil dessuten også basere kontrollen på tips de får inn.
Bedriften må dokumentere tallene i ettertid gjennom attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Søkeren vil være ansvarlig for at opplysningene som rapporteres inn er korrekte
– Det vil bli gjennomført kontroller med krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel. Vi vil bruke sanksjoner og om nødvendig ta i bruk straffeloven, sier Sanner.
Bedriftsledere som har søkt om støtte de ikke har krav på vil måtte betale beløpet tilbake med straffeskatt på 30 - 60 prosent i tillegg. Grov svindel kan også føre til rettsforfølgelse, med store bøter og fengsel, strafferammen for skattesvik i straffeloven er opp til seks års fengsel.
Les også: Vi har sett en drastisk forverring
Les også: Den høyeste arbeidsledigheten siden krigen
Les også: Hold deg oppdatert på korona
