Skal dele ut 20 milliarder i måneden – LO bekymret for misbruk

Regjeringen foreslår at «kontantstøtten» til korona-rammede bedrifter kan gi opp til 30 millioner kroner per bedrift. LO-lederen er bekymret for at useriøse bedrifter vil utnytte ordningen.

Kompensasjonsordning til bedrifter

Finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø presenterte flere av detaljene i ordningen med direkte støtte til bedrifter som er rammet av korona-krisen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Formålet med denne ordningen er å hjelpe de bedriftene som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet og sliter med å få endene til å møtes, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse i ettermiddag.

For en uke siden varslet regjeringen en omfattende «kontantstøtteordning» til næringslivet. Dette innebærer at staten vil dekke en andel av de faste kostnadene for bedrifter som lider økonomisk under koronavirus-utbruddet og de strenge smitteverntiltakene.

Nå er flere av detaljene på plass.

Hver bedrift kan som hovedregel få dekket opp til 30 millioner kroner i måneden. For konserner kan maksgrensen bli høyere.

Ordningen er anslått å koste staten rundt 20 milliarder i måneden frem til utgangen av mai og vil bli innrettet slik:

  • Første utbetalinger skal skje så raskt som mulig. En søknadsportal for bedriftene skal etter planen være oppe og gå fra 17. april.
  • Ordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai, men kan bli forlenget ved behov.
  • Bedriftene må kunne dokumentere et omsetningsfall på minst 30 prosent per måned for å få støtte. For mars holder det med et omsetningsfall på 20 prosent.
  • Ordningen må vedtas av Stortinget der detaljer kan bli endret. Den må også godkjennes av EØS-tilsynet ESA.

Sanner sier regjeringen har prioritert å få penger ut til bedriftene raskt framfor å lande en ordning som er ett hundre prosent rettferdig. Søknadsprosessen vil i stor grad være automatisk, og så vil kontrollen komme i etterkant.

LO frykter misbruk av ordningen

Kompensasjonsordning til bedrifter

ADVARER: Leder Hans-Christian Gabrielsen i LO er redd useriøse bedrifter vil forsyne seg av felleskapets midler.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier seg enig i at det er nødvendig å redde arbeidsplasser raskt, men er samtidig opptatt av at ikke ordningen skal bli for gunstig.

– Når dette skal videre til Stortinget, så er det noen deler fortsatt som bør bli bedre, og som det er tid til at Stortinget kan få på plass.

Allerede for seks dager siden advarte Gabrielsen mot å «sette «statskassa på fortauet med lokket åpent og håper at ikke alle forsyner seg».

– Det vi ikke trenger er en ordning som gir useriøse bedrifter et sugerør ned i fellesskapets midler. Vi vet det alltid vil være en risiko for at noen vil utnytte denne type ordninger, sier han.

Han sier han vil spille inn flere forslag til kontrollmekanismer til Stortinget som nå skal behandle regjeringens forslag.

– For eksempel at man kan dokumentere at man har betalt skatter og avgifter, at man kan dokumentere at man utfører arbeidet hovedsakelig med faste ansatte, at man ikke har rettskraftige dommer når det gjelder arbeidslivskriminalitet, sosial dumping eller skatte– og avgiftsunndragelse.

Gabrielsen er også bekymret for at det skal gis overdreven støtte til selskaper der det framstår som om omsetningsfallet er større enn det reelt sett er.

Ingen får dekket alt

Som varslet sist fredag vil ingen bedrifter få dekket alle sine faste utgifter, men en større andel av dem. Følgende poster kan bedriftene søke om å få dekket:

  1. Lokaler (husleie)
  2. Lys og varme
  3. Vann og avløp
  4. Forsikring
  5. Leie av utstyr og transportmidler
  6. Rentekostnader minus renteinntekter

– Alle må ta sin del av dugnaden dersom vi skal komme gjennom dette på en best mulig måte. Derfor legger vi ikke opp til å dekke 100 prosent av de faste kostnadene, sier Sanner.

Han sier regjeringen forventer at bedriftene selv vi gjøre alt de kan for å redusere kostnadene, og at gårdeiere og andre tar sin del av ansvaret gjennom for eksempel å redusere husleien.

Sanner sier han også forventer at bedrifter som mottar støtte viser moderasjon når det gjelder lederlønninger og utbytte.

Regjeringen holder pressekonferanse om kompensasjonsordning til bedrifter klokka 18 torsdag
Til stede: Jan Tore Sanner, Iselin Nybø, Ole Erik Almlid, Ivar Horneland Kristensen, Idar Kreutzer, Hans-Christian Gabrielsen, Olaf Thommessen

Se opptak av pressekonferansen her. Til stede: Jan Tore Sanner, Iselin Nybø, Ole Erik Almlid, Ivar Horneland Kristensen, Idar Kreutzer, Hans-Christian Gabrielsen, Olaf Thommessen

Slik skal det regnes

Hvor mye en bedrift skal få i støtte skal regnes ut etter denne formelen:

Kompensasjon = Omsetningsfall i prosent X (faste kostnader minus eventuell egenandel) X justeringsfaktor.

Justeringsfaktoren blir på 0,9 for bedrifter som er stengt ned av staten, og 0,8 for øvrige bedrifter. Den sistnevnte gruppen, altså de som ikke er pålagt å holde stengt, får i tillegg en egenandel på 10.000 kroner per måned. De som er pålagt å stenge får ikke egenandel.

Maksimal støtte: 30 millioner kroner – konserner kan få mer

Ordningen er i hovedsak ment å treffe små- og mellomstore bedrifter. Terskelen for å få utbetalt penger fra ordningen er at støttebeløpet blir på minst 5000 kroner. Makstaket settes til 30 millioner kroner per bedrift/juridisk person per måned.

Maksgrensen blir imidlertid høyere blir høyere for konserner, under forutsetningen at dette godkjennes av ESA. På den måten unngår man å forskjellsbehandle store bedrifter der noen har organisert seg i ett selskap mens andre har mange ulike selskaper.

Dette er omtrent som i Danmark, hvor taket for en svært lignende ordning ble satt til 25 millioner danske kroner per bedrift.

Skissen er oversendt Stortingets finanskomité som nå skal behandle saken. Her kan det komme endringer både når det gjelder beløp og kriterier for å motta støtte.

Rask søknadsbehandling, kontroll i etterkant

For at pengene skal komme raskt inn på konto, er søknadsprosessen i stor grad automatisert. Slik blir den i korte trekk:

  1. Bedriftene legger selv inn omsetningstall og faste kostnader.
  2. Tallene blir automatisk sjekket mot en rekke offentlige registre.
  3. Hvis søknaden blir godkjent i det automatiske løpet, vil pengene bli utbetalt.
  4. Hvis det er store avvik mellom opplysningene som gis og opplysningene myndighetene sitter på, vil den bli avslått. Den vil da gå til manuell behandling.

– Ordningen er basert på en stor grad av tillit, sier Sanner.

Han legger til at det kan medføre straffansvar å gi uriktige opplysninger. Det vil bli gjennomført kontroller i etterkant, og bedriftene må kunne dokumentere opplysningene som er gitt.

Disse får ikke støtte

Ordningen er mulig å søke på for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge unntatt disse:

Foretak i finansnæringen (avgrensning gjøres basert på finansskatten), foretak innen produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning, utenriks sjøfart -varetransport, olje- og gassutvinning (de som er under oljeskatteregimet), private barnehager som er under egen støtteordning, flyselskaper som er under egen støtteordning, foretak uten ansatte (utenom ENK der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde), foretak uten aktivitet og foretak som er under konkursbehandling eller begjært konkurs.

– Har prioritert hurtighet

Leder i Virke, Ivar Horneland Kristensen

ØNSKER HANDEL: Virke-leder Ivar Horneland Kristensen sier det er viktig at folk gradvis går ut og kjøper varer og tjenester som normalt for at ikke den økonomiske krisen skal bli for dyp.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Virke-leder Ivar Horneland Kristensen sier poenget med ordningen er å unngå et konkursras blant norske bedrifter.

– Vi har ikke ett eneste minutt å miste, sier Kristensen.

Han legger til at alle kan være med å bidra til å dempe effektene av krisen:

– Det at bedrifter handler med hverandre, men også det at vi faktisk gradvis går tilbake til en situasjon der vi alle gjør tingene vi gjorde før 12. mars. Det vil være den store tingen som virkelig er med på å redde alle arbeidsplassene som nå er i fare, sier han.

Også NHO-leder Ole Erik Almlid var tydelig fornøyd, og skryter av Finansdepartementet som har jobbet «dag og natt» for å få ordningen på plass.

– Regjeringen og vi har prioritert hurtighet framfor millimeterrettferdighet. Det har vært helt nødvendig, sier Almlid.

Professor: – Virker som det er en godt skrudd sammen pakke

Professor i økonomi ved universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, sier det er bra at felleskapet nå stiller opp for dem som bærer den største byrden av smitteverntiltakene.

– Det virker som det er en godt skrudd sammen pakke. Det er en rekke fallgruver man har unngått. Den er ikke avhengig av størrelsen eller hvordan man har organisert virksomheten. Den er målrettet med tanke på det som er viktig. Når vi legger denne sammen med permitteringsreglene så tror jeg den vil hjelpe mange, sier hun til NRK.

Hun virker ikke være like bekymret for misbruk av ordningen som LO-leder Gabrielsen:

– Den er basert på egenrapportering og det har vi stor tradisjon for her i landet. Det gjør vi også med skatt og selvangivelser. Og fordi vi er et land hvor vi har stor tillitt og vi normalt oppfører oss pent og riktig, så går dette veldig fint tenker jeg, sier Ulltveit-Moe.

Status Norge

Sist oppdatert: 02.06.2020
8446
Smittet
32
Innlagt
236
Døde

SISTE NYTT

Siste meldinger