– Jeg er uenig i at man ikke skal ha kunnet drive beredskapsarbeid, og på dette punktet synes jeg 22. juli-kommisjonen var lite grundig, for å være helt ærlig.
Slik kommenterer tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Hans Sverre Sjøvold, påstandene tidligere politidirektør Ingelin Killengreen kom med da hun møtte i kontrollkomiteens åpne 22. juli-høring i Stortinget.
- Les også: Killengreen følte seg kneblet
– Det må ha vært en stille protest
ANSVAR: HADDE ANSVAR: Ingelin Killengreen ledet Politidirektoratet fra det ble opprettet 1. januar 2001, til hun gikk av i 2011.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixDen femte og siste høringen om beredskapssvikten da terroren rammet Norge startet med tre tidligere toppbyråkrater i Justisdepartementet.
De stiller seg uforstående til at deres kontakt med politidirektøren skal ha gjort det umulig for henne å holde trykk på beredskapsarbeidet i politiet.
– Jeg mener at det ikke er riktig å si det så bastant, sier tidligere assisterende departementsråd, Hans Olav Østgaard på spørsmål fra Arbeiderpartiets Martin Kolberg.
Kolberg stilte dem også til veggs om Killengreens avgang i 2011, som ifølge hennes forklaring til 22. juli-kommisjonen skyldtes uenighet rundt IKT-satsingen.
– I så fall må det ha vært en stille protest, kommenterte tidligere departementsråd i Justisdepartementet, Morten Ruud, tørt.
Måtte svare for rutinesvikt
Østgaard, Ruud og Sjøvold hadde alle sentrale roller i norsk justissektor før og under 22. juli.
Mandag ble de utfordret på hvorfor Justisdepartementets egne rutiner for krisehåndtering sviktet under terrorangrepet.
22. juli-kommisjonens rapport avdekket også at Justisdepartementet ikke gjorde en god nok jobb i oppfølgingen av sikkerhetsprosjektet i regjeringskvartalet.
- Justisdepartementet satte aldri stab 22. juli.
- Flere i kriserådet manglet sikkerhetsklarering, noe som hemmet informasjonsflyten.
- Departementet rotet bort en viktig politirapport som slo fast at Fornyingsdepartementet jobbet for sakte med sikringen av regjeringskvartalet.
Morten Ruud ledet regjeringas kriseråd da terroren rammet Norge. Det var også han som unnlot å sette stab.
Under Stortingets åpne 22. juli-høring mandag tok han selvkritikk. Samtidig slo han tilbake.
– Kommisjonen har konkludert med at dette var en feilvurdering, sier han og understreker at det ikke fikk noen praktiske følger at stab aldri ble satt.
Uklart Grubbegata-ansvar
Ruud innrømmet i sin forklaring til 22. juli-kommisjonen at han ikke visste at hans departement hadde ansvaret for å følge opp at Fornyings- og administrasjonsdepartementet stengte Grubbegata og skjerpet sikkerheten rundt regjeringa.
Han går likevel ikke med på at Justisdepartementet har noe av skylda for at det tok sju år å stenge Grubbegata.
«Hvis man med dette forsøker å antyde at Justisdepartementet skal være pålagt/har påtatt seg et bredere ansvar for sikkerheten i regjeringskvartalet, så smaker dette ifølge Ruud av «blame game» foretatt i ettertid,» står det i referatet.
- Les også:
Denne oppfatningen deler tidligere assisterende departementsråd, Hans Olav Østgaard.
– Jeg oppfattet ikke at Justisdepartementet fikk et formelt ansvar for stengningen av Grubbegata, sa Østgaard i sin innledning til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Uenige med SMK
Han er dermed uenig i den framstillingen regjeringsråd Nina Frisak ga da hun svarte på kontrollkomiteens spørsmål.
UENIG: Toppbyråkratene i Justisdepartementet og Nina Frisak har et ulikt syn på ansvarsfordelingen.
Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpixFrisak forklarte at det var enighet om at Justisdepartementet skulle følge opp arbeidet overfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Hun viste til et møte fra 2008, som Østgaard ikke husket da han ble intervjuet av Gjørv-kommisjonen. I etterkant har han funnet fram møteinnkallingen, der han hadde notert at møtet kun ga en oppdatering av status for prosjektet – og at det ikke kom noen merknader for øvrig.
– Jeg hadde skrevet «Bør journaliseres, jeg vet ikke om vi får referat, dette var bare en kurant oppdatering,» fortalte Østgaard mandag.
Tidligere har det kommet fram at Statsministerens kontor mente at Justisdepartementet hadde fått et såkalt «pådriveransvar» overfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Ifølge Ruud kan en slik rolle både bli både «krevende» og «illusorisk» fordi det skaper uryddige oppgavefordelinger departementene imellom.
– Østgaards forklaring står i kontrast til det statsministerens kontor tidligere har forklart, mener komitéleder Anders Anundsen. Han mener dette er viktig for diskusjonen om hvem det var som hadde pådriveransvaret for å få stengt Grubbegata og resten av sikkerhetsprosjektet rundt regjeringskvartalet.
- Se intervju med Anundsen her:
