Ny våpenlov: Ikke lenger tillatt med våpentypen som ble brukt på Utøya

– Det å være forberedt på at terror kan skje, handler om veldig mye mer enn bare våpenlovgivning, sier Tonje Brenna. Hun overlevde terrorangrepet på AUFs sommerleir i 2011.

Tonje Brenna

Tonje Brenna, fylkesrådsleder for Ap i Viken. I 2011 generalsekretær i AUF, og en av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya.

Foto: Marit Eilertsen / NRK

Norge strammer inn våpenloven fra 1. juni. Da blir det blant annet forbudt å kjøpe samme type våpen Anders Behring Breivik brukte da han drepte 69 mennesker på Utøya for snart 10 år siden.

Den 22. juli hadde gjerningspersonen med seg to skytevåpen til Utøya. Begge våpnene hadde han kjøpt på lovlig vis i sports- og våpenbutikker i Oslo og i Østfold.

22. juli-kommisjonen ble oppnevnt i 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. De gikk blant annet gjennom våpenlovgivningen i Norge.

Anbefalte forbud for ni år siden

I 2012 konkluderte kommisjonen i sin rapport med at politikerne bør innføre et forbud mot alle halvautomatiske våpen.

Nå, snart ni år etter kommer et nytt våpenregelverk. Det blir fra nå av forbudt for alminnelige skyttere og jegere å kjøpe halvautomatiske rifler med størst ildkraft.

Monica Mæland

Justisminister Monica Mæland sier arbeidet med ny våpenlov har pågått i flere år.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

– Med dette lukker vi et lovarbeid som har pågått etter 22. juli 2011, skriver justisminister Monica Mæland i en pressemelding.

NRK har vært i kontakt med leder for kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv. Hun vil ikke kommentere den nye våpenloven, men viser til rapporten hun la frem den gangen.

Må være forberedt på terror

– Det at man strammer inn på våpenloven synes jeg er en bra ting, sier Ap-politiker Tonje Brenna.

I 2011 var hun generalsekretær i AUF, og en av dem som overlevde terroren på Utøya. Hun mener likevel at man ikke kan lukke noe som helst i forbindelsen med håndteringen av 22. juli.

– Våpen skaffes jo ulovlig hver eneste dag, og slik tror jeg også det vil være i framtida. Det å være forberedt på at terror kan skje handler om veldig mye mer enn bare våpenlovgivning, sier Brenna.

I dag er Brenna aktuell med boka «22. juli og alle dagene etterpå». Der skriver hun blant annet om hva hun opplevde på Utøya og deler tanker om hvordan terrorangrepet ble håndtert i ettertid.

– Jeg oppfordrer regjeringa til å jobbe mer og bredere med håndteringen og konsekvensene av 22. juli, og det å være bedre forberedt på at lignende ting kan skje i framtida, sier hun.

Kritisk til at folk må kvitte seg med våpen

Frode Larsen, styreleder i Våpenrådet.

Frode Larsen, styreleder i Våpenrådet.

Foto: Privat foto

Våpenrådet, organisasjonen for norsk våpenbransje, er kritisk til flere av forslagene til ny våpenforskrift. De er fornøyd med at det generelle forbudet mot halvautomatisk våpen er fjernet, og at det er halvautomatiske skytevåpen med stort skadepotensiale som blir forbudt.

– Det er veldig positivt at myndighetene har hørt på våre innspill, sier styreleder i Våpenrådet, Frode Larsen til NRK.

Våpenrådet er likevel kritiske til at loven har tilbakevirkende kraft, og at de som ervervet slike våpen da de var lovlig, må kvitte seg med dem innen tre år.

Ny regler treffer Svalbard hardest

Faren for isbjørnangrep gjør at det på Svalbard er nødvendig med skytevåpen når man ferdes i naturen. De aller fleste husstander der har derfor ett eller flere våpen. Det er også vanlig at privatpersoner låner våpen av andre, men etter 1. juni er ikke det lov lengre.

– Etter de nye reglene trer i kraft kan ikke personer uten våpenkort lenger låne våpen uten å få låneløyve av Sysselmannen først.

Det sier assisterende sysselmann, Sølvi Elvedahl.

Sølvi Elvedahl, assisterende sysselmann

Sølvi Elvedahl er assisterende sysselmann på Svalbard.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

Søkeren må blant annet dokumentere å ha «tilstrekkelig våpendugleik» på det aktuelle skytevåpenet. Eksempler er gjennomført førstegangstjeneste eller aktivitet i godkjent skytterorganisasjon.

– Vi ser klart at det nye lovverket kan få praktiske konsekvenser for personer som bor på Svalbard. Vi vil gjøre vårt for å bidra til at overgangen til det nye regelverket blir så smidig som mulig, opplyser Elvedahl.