Jens Stoltenberg: – Hatet er der fortsatt

Under sin tale i Oslo Domkirke snakket Jens Stoltenberg om drapet på Johanne Ihle Hansen, hærverket på Benjamin Hermansen sitt minnesmerke og om truslene de overlevende etter 22. juli har fått.

Jens Stoltenberg

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, var Arbeiderpartiets leder og Norges statsminister da terroren rammet landet. Han deltok under minnemarkeringen i regjeringskvartalet ti år etter.

Foto: Geir Olsen / NTB

– Vi møtte hatet med kjærlighet, men hatet er der fortsatt.

– Vi så dette når Johanne Ihle Hansen ble drept på grunn av hudfargen sin, under angrepet på moskeen Al-Noor i Bærum og når minnesmerket til Benjamin Hermansen ble skjendet på det groveste. Vi ser det når overlevende blir truet på livet og når mennesker frykter for å fremføre sine egne meninger.

Det sa Jens Stoltenberg i sin tale på minnemarkeringen for 22. juli i Oslo Domkirke. Han beskrev terroren på Utøya som et politisk angrep med mål å angripe AUF og Arbeiderpartiet.

Ifølge Stoltenberg rammet angrepet hele nasjonen, men understreket at hatet ikke var «blindt», men spesifikt rettet mot AUF og moderpartiet.

– Hensikten var å forandre landet vårt med vold, derfor var 22. juli et angrep på hele Norge. Igjen og igjen blir vi minnet på at demokratiet ikke er vunnet en gang for alle. Vi må kjempe for det hver eneste dag, sa Stoltenberg.

– Et høyreekstremt angrep

Denne uken var den tidligere Arbeiderparti-lederen på Utøya igjen og hørte på flere av ungdommenes historie fra 22. juli.

– Det er like sterkt hver eneste gang. Dagen i dag handler først og fremst om de som mistet livet, de som ble skadd, de som overlevde og de som mistet en de var glade i, sier Stoltenberg.

Stoltenberg, som nå er generalsekretær i Nato, forteller at 22. juli også er en dag for å snakke om det politiske.

– 22. juli var et høyreekstremt angrep på AUF og Arbeiderpartiet.

– Døden fikk et ansikt

De fleste husker hva de gjorde 22. juli 2011. Stoltenberg befant seg da i statsministerboligen og hadde fått beskjed om at det neste angrepet etter regjeringskvartalet kunne være mot boligen. Så begynte det å tikke inn tekstmeldinger fra Utøya.

– En av de første tekstmeldingene jeg får sier at Monica er drept.

Monica Bøsei gikk under navnet Mor Utøya, og Stoltenberg kjente henne godt.

– Inntil da kjente jeg ingen av dem som var drept. Men når meldingen om Monica kom fikk døden et ansikt.

De første timene forteller Stoltenberg at han fikk informasjon om at det var rundt ti drepte. Men på natten fikk han tekstmelding fra daværende politidirektør, Øystein Mæland:

«Kjære Jens. Det er ikke ti drepte som det offisielle tallet har vært. Det er 88. »

– Da skjønner jeg katastrofens omgang, sier Stoltenberg.

Tallet ble nedjustert. 77 mennesker ble drept 22. juli 2011.

Diskusjoner om Frp

I de kommende dagene etter 22. juli 2011 kom debatten om beredskap, og diskusjonen om gjerningsmannens tilregnelighet.

Stoltenberg forteller om vanskelige dager. På den ene siden sto han med sjokk, sorg og rosetog. Mens på den andre siden sto han med de tunge politiske debattene som kom.

– At dette var et høyreekstremt angrep på sosialdemokratiet var helt klart, men det kom litt i skyggen av debatten om beredskap og tilregnelighet, sier han.

Stoltenberg forteller at noen av diskusjonene han sto oppe i var hvordan de skulle omtale Fremskrittspartiet (Frp). Et parti gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, hadde vært medlem av.

Breivik var en periode medlem av to lokallag i Frp og Fremskrittspartiets ungdom. Han ble fjernet fra registrene i 2006 og meldte seg selv aktivt ut i 2007. Årsaken skal blant annet være at terroristen mente Frp ikke var radikale nok.

Tidligere Frp-leder Siv Jensen har reagert sterkt på de som har trukket en kobling mellom partiet og terrorangrepet.

– 22. juli var et høyreekstremt angrep med et klart politisk motiv – å angripe en Arbeiderpartiledet regjering og AUF. Men i den sorgen og diskusjonen om beredskap ble det en vanskelig debatt å gå inn i, sier Stoltenberg.

SISTE NYTT

Siste meldinger