Slår alarm om netthets: Politikere gruer seg til høstens valgkamp

«Det beste som kunne skje er at du reiser til Syria og får ei kule i hodet».

Slik lød truslene Aina Stenersen (Frp) mottok fra en fremmed mann på Twitter over en lengre periode i 2016. Saken ble blant annet omtalt i Dagbladet.

Stenersen valgte å anmelde forholdet, og mannen ble senere idømt en bot.

– Jeg er veldig glad for at han ble dømt, for jeg tror vi trenger domfellelser for å vise at det ikke er lov til å true med hva som helst på nett, og at man har rettssikkerhet.

• Les også: Fryktar unge blir hetsa ut av politikken

Politikeren, som er 1.-kandidat for Frp Oslo til høstens kommunevalg, forteller at hun fortsatt jevnlig blir utsatt for hets i sosiale medier. Men hun har tatt grep for å redusere omfanget.

Blant annet valgte hun å slette Twitter-profilen og fjernet kommentarfeltet på bloggen sin.

– Ikke fordi jeg ikke ønsker debatt, men fordi det ofte blir usaklig. Da liker jeg best å legge ut saker selv og prøve å moderere kommentarfeltet, slik at jeg kan bruke mer tid på ordentlige debatter og gode samtaler.

• Les også: SV-politiker mottar mye netthets. Dette er hva ekspertene sier:

Kvinnelige kandidater spesielt utsatt

Stenersen er ikke alene om å oppleve netthets og motta trusler på grunn av sitt politiske verv.

Partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet forteller at flere av deres 370 toppkandidater til høstens kommunevalg, melder om hatmeldinger og direkte trusler i sosiale medier.

Kvinnelige ordførere og kandidater er ifølge Stenseng spesielt utsatt.

– Det gjør at mange gruer seg til å gå inn i den kommende valgkampen. Derfor har vi fokus på å iverksette tiltak for å bedre beredskapen rundt kandidatene. Slik at de kan være sikre på at de ikke står alene og har noen i ryggen som kan følge opp den hetsen som kommer.

Det innebærer blant annet å sette opp et team som skal ta ansvar for å moderere kommentarfeltene på Facebook-sidene til politikerne.

• Les også: Vil kurse folkevalgte i å takle netthets

– Hva er det kandidatene gruer seg til?

– De gruer seg til å få mye hets og sjikane. Fra kommentarer som gjelder sex og kjønn, til mer alvorlige trusler.

– Gjør noe med selvtilliten

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) jobber nå med en rapport for å kartlegge omfanget av netthets og trusler i sosiale medier.

De ønsker å finne ut av hvilke plattformer hetsen finner sted, hvem som er mest utsatt og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.

– For det er så grovt at det gjør noe med selvtilliten og viljen til å gå inn i tøffe debatter. Jeg tror mange kvier seg for å flagge synspunkter og meninger på viktige saker, fordi man har lyst til å skåne seg mot det som kan komme, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Hun tror rapporten vil gi mer kunnskap som kan bidra til å skape et sunnere debattklima i sosiale medier.

• Les også: Hetser på nett fordi man kjeder seg
• Les også: Lan Marie svarer netthetserne: – Ubehagelig og trist

– Truer ytringsfriheten og demokratiet

Helgesen mener også det er nødvendig å gjøre partiene bedre rustet til å verne om sine kandidater.

Det vil hun gjøre gjennom å bygge en infrastruktur i sosiale medier, som ligner på den som allerede eksisterer i partiene.

– Altså måter å følge opp og svare på hetsen, og et team rundt politikere. Vi bygger jo partikultur på vanlige møter, og det må vi også gjøre på digitale flater.

– PST sier at de skal ta hets mer på alvor og flere partier ruster seg for kommunevalget. Er det en tapt kamp å få folk til å oppføre seg i sosiale medier?

– Nei, vi kan aldri la det bli en tapt kamp, fordi det truer både ytringsfriheten og demokratiet. Vi er alle rollemodeller, og må starte med barn og unge som kanskje er klokere når det gjelder sosiale medier enn det kan se ut som mange voksne er.

• Les også: Mobbeombud hardt ut mot voksnes netthets

PST involvert i kampen mot netthets

Mandag skrev NRK om fylkeslagsleder Hamza Ali i Rogaland AUF, som flere ganger har sett seg nødt til å politianmelde trusler han har mottatt.

Omfanget av denne typen trusler til politikere, er bakgrunnen for PSTs «Operasjon hat». Som en del av prosjektet har de kartlagt trusler mot ungdomspolitikere og lokalpolitikere.

– Vi ønsker at trusler mot politikere får adekvat oppfølging. At sakene etterforskes med kraft og at reaksjonen er deretter. Det er faktisk ikke bare politikere som enkeltpersoner dette går utover, det er et demokratisk problem, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK mandag.