SV-politiker og lokallagsleder i Rana, Hilde Birgitte Rønningsen er en av flere som har mottatt mye hets den siste tiden.
– Jeg opplever mye av dette som små nålestikk hver dag, det er slitsomt, jeg er jo i full jobb. På grunn av de vedtakene jeg har gått inn for i kommunepolitikken blir jeg kalt rasist, nazist, overgriper, blottet for empati, kynisk, kald, idiot, evneveik, korrupt osv. Sånn utover nettet så er det noen som har sluttet å hilse på meg og jeg registrerer peking og hvisking når jeg har gått inn på offentlige plasser.
En velplassert tommel er nok
– Jeg spurte på en offentlig side om noen kunne brøyte snø hos meg. En leverandør ble tagget av noen og han svarte at han ikke hadde kapasitet til meg. Da opplevde jeg at flere arbeidstakere som ble berørt av omstilling jeg hadde vært med å vedta, «liket» at jeg ikke fikk ryddet innkjørselen for snø. Det finnes mange måter å være ekkel på uten å skrive noe, det holder med en velplassert tommel.
Pakker opplevelsen i ryggsekken
– Jeg har nok tenkt med meg selv at mitt syn på en del mennesker i lokalmiljøet er for alltid forandret på en negativ måte. At jeg vil bære med meg denne opplevelsen fra deres adferd på nettet i jobbsammenheng og ved nyansettelser i bedriften.
Melanie Magin er en av flere forskere som har kommentert saken, og er sjokkert over hvordan vi behandler hverandre.
Foto: Richard LemkeMelanie Magin, Postdoktor i mediesosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, forteller at hun er sjokkert over hvor lett det er at falsk informasjon kan vidt spres på sosiale medier uten å sjekke kredibiliteten til det man liker og deler.
– Jeg er ofte sjokkert over alle de hatefulle meldingene på sosiale medier. Jeg kan ikke forstå hvordan mennesker kan skrive så stygge ting, og åpenbart ikke tenker på at det vil såre andre mennesker.
- Les også:
Rådgiver i kunst og kulturformidling, Astrid Arnøy forteller at som en offentlig person som bruker offentlige midler skal man tåle litt, men at det er viktig å sjekke fakta.
– Jeg vil ikke akkurat kalle det hets, men en debatt hvor vi ikke er helt redelig i det vi mener noe om. Debatten gir seg utslag i kraftige sterke kommentarer som baserer seg på antagelser.
Taper i lengden
Det er bra at folk har meninger om kunst og offentlige midler, men det er synd å basere og forsterke meningene sine på antakelser, avslutter Arnøy.
– Jeg må tåle at folk har meninger. Men jeg syns vi taper i lengden med å ha den typen diskusjon der vi går på personer i stedet for å diskutere saken. Vi må basere oss på fakta når vi har sterke meninger om saker som også involverer personer. Da bør vi legge fakta til grunn, ikke bare antakelser.
