Hopp til innhold
Kronikk

Hetser på nett fordi man kjeder seg

Lan Marie Berg og Sylvi Listhaug er på mange måter politikkens motpoler, men én ting har de felles.

lan marie listhaug

Folk netthater som medisin mot egen kjedsomhet. Det kan vi gjøre noe med – hvis vi bare bestemmer oss, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Alexander Bjerve/Cornelius Poppe / NTB scanpix

De er to av Norges modigste kvinner.

År etter år har de vært skyteskiver for trakassering, hets og trusler, men de lar seg ikke stoppe. Man kan være enig eller uenig i politikken deres, men det skal godt gjøres å ikke beundre det motet de viser ved å stå opp for det de tror på – uansett.

Forståelig nok er det ikke alle som er like modige. En undersøkelse fra Amnesty International viser at over halvparten av norske kvinner begrenser hva de sier på nett av frykt for å bli hetset. Blant disse finner vi sentrale politiker og flere som har forlatt politikken fordi netthatet ble for intenst.

De forstår ikke at internett er på ordentlig.

Det betyr at vi ikke lenger har en åpen og trygg samfunnsdebatt i Norge. I dag er det ikke lenger motargumentene man frykter i debatter om temaer som innvandring, homofili og klima. Nå er det personangrep og trusler som regjerer.

Demokratisk problem

Nylig dukket det opp en sak som tok debatten til et nytt lavmål. Da Lan Marie Berg og Eivind Trædal gledestrålende fortalte at de er gravide, ble ikke nyheten om den kommende verdensborgeren møtt med hurrarop og glede. I stedet var det hatmeldingene som dominerte i kommentarfeltene: «Herregud, formerer hun seg og? Stakkars Norge!», var det en som skrev. Tusenvis av andre skrev verre ting. Netthat har blitt et demokratisk problem.

Siden i sommer har jeg jobbet sammen med 70 personer på dugnad mot netthat. Vi har dykket dypt i problemet for å forstå det godt nok til å utvikle løsninger som bekjemper netthat.

Sinne belønnes

Underveis har jeg lært mye om hvor sammensatt problemet er. Det begynner ofte med utenforskap som fører til frustrasjon og sinne blant enkelte grupper i samfunnet. Disse følelsene forsterkes i sosiale medier som belønner emosjonelt engasjerende innhold med spredning, mens faktabaserte og nyanserte budskap ofte ender opp med få likes og et lite publikum. Godt hjulpet av algoritmer som personifiserer innholdet man får opp i feeden sin, bidrar det til isolerte meningsfellesskap der likesinnede hausser hverandre opp og danner digitale mobber som koordinerer aggressive angrep på sine meningsmotstandere.

Det finnes en hverdagslig forklaring på netthat som ofte blir glemt.

Den politiske retorikken gjør det ikke bedre. I en verden hvor følelser er det som skaper engasjement, er det ikke lenger rom for nyanser. Det gjør at politikere på begge sider blir stadig mer ekstreme i sine uttalelser. Det er med på å legitimere vanlige folks bruk av personangrep og sjikane når de opererer i sine digitale ekkokamre.

Den abstrakte skjermen

Midt oppe i alle de store spørsmålene, finnes det en hverdagslig forklaring på netthat som ofte blir glemt. Forskning viser at netthat ofte oppstår fordi personer søker spenning og oppmerksomhet for å motvirke kjedsomhet. De hater litt hver dag for å få tiden til å gå. De tenker kanskje som så at «Jeg kjeder meg, så jeg tror jeg drapstruer deg litt».

Mange av dem som netthater fordi de kjeder seg, har ikke tatt innover seg at internett er en del av virkeligheten. De forstår ikke at internett er på ordentlig. Derfor tror de heller ikke at det de skriver i kommentarfeltene sårer og skremmer mottakerne i like stor grad som hvis de hadde sagt det til dem på gata.

Signerer med fullt navn

Misoppfatningen om at alt er lov på internett lever i beste velgående. Det er ingen unnskyldning, men det forklarer hvorfor en helt vanlig mann, med kone, barn og god jobb får seg til å skrive «Hadde du ikke vært så feit, så skulle jeg voldtatt deg!»til en kvinne han aldri har møtt, for så å signere med fullt navn og egen Facebook-profil.

Det forklarer hvorfor en helt vanlig mann får seg til å skrive «Hadde du ikke vært så feit, så skulle jeg voldtatt deg!»

Denne «netthateren» forstår sannsynligvis ikke konsekvensene av sine handlinger. Derfor blir han ofte både sjokkert og fortvilet når han får høre at menneskene han har lagt for hat forteller at de har reagert med tårer, angst, sykemeldinger og frykt for å delta i politikk og arbeidsliv. Da sier han ofte at han ikke mente det på den måten. Han ber om unnskyldning og lover at han aldri skal gjøre det igjen.

Dette kan vi gjøre

Det er selvsagt ikke alle som er som «netthateren», men både forskning og erfaringer fra eksperter på området, tyder på at mange bruker netthat som underholdning fordi de tror at det de gjør på internett ikke er så farlig. Det kan vi alle gjøre noe med ved å forklare dem at de tar feil. Vi kan fortelle dem hvordan det de skriver oppleves av mottakerne, at måten de opptrer på er uakseptabel og ofte straffbar. Vi bør også støtte de som utsettes for hatet.

Gjør vi det kan vi få flere til å forstå at internett består av ekte mennesker, med ekte følelser. At vi er like sårbare for hatefulle meldinger i kommentarfeltene som når vi møtes på gata. Det er ikke nok til å få bukt med netthat, men det kan i alle fall være nok til at«netthateren» tenker seg om to ganger før han trykker del neste gang – og det er et godt sted å begynne.