Rødgrønt kystopprør mot regjeringen – 70 ordførere i skatteprotest – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Hopp til innhold

Det skjer ved at også oppdrettskonsesjoner gitt før 1998, skal ilegges formuesskatt.

Endringen kan føre til at mindre bedrifter rett og slett ikke orker mer, advarer ordfører Ole Laurits Haugen i Hitra kommune i Trøndelag.

– Man sier man er nødt til å selge for å klare å betale denne formuesskatten. Eller man mister motivasjonen for å holde på, fordi man synes dette blir helt feil, sier han til NRK.

Ap-ordføreren leder et nettverk av 70 kystkommuner og varsler at norske bedrifter nå kan bli kjøpt opp av utenlandske, børsnoterte selskap.

– Erfaringen er at disse små og gjerne familieeide selskapene er mye mer til stede i overført betydning i lokalsamfunnene der de hører til og driver, sier Haugen.

– Så må vi spørre oss selv om det er sånn vi vil ha det. Skal det ikke være mulig å drive familieselskap, små selskaper, i distriktene og på kysten? spør han.

– Trippelskatt

Fra nyttår reduseres formuesskatten på fiskebåter, merder og industrilokaler fra 55 til 50 prosent, noe som vil gi en lettelse for næringen.

Men samtidig som oppdrettstillatelser gitt før 1998 altså nå skal ilegges formuesskatt, skjer også to andre ting:

Den generelle formuesskatten skjerpes, og skattesatsen på utbytte økes, understreker Frps finanspolitiker Roy Steffensen.

– Problemet her er at mange bedrifter ute i distriktene som ikke har blitt skattlagt tidligere, nå får en ekstraskatt, sier han til NRK, og forklarer:

– Du får en trippelbeskatning: Fra null til full skatt, du får økt utbytteskatt og du får økt formuesskatt. Alt skjer på relativt kort tid, sier han til NRK.

LES OGSÅ: Skattesjokk for oppdrett: – Knekker ryggen på det lokale eierskapet

Frp foreslo å reversere endringene, men ble nedstemt i Stortinget.

– Her burde Sp og Ap lyttet til ordførerne sine og gjort en ny vurdering på dette, mener Steffensen.

Vil berøre oppdrett

Målet med å gi oppdrettstillatelser gitt før 1998 formuesskatt er å styrke skattegrunnlaget, hindre ulik behandling mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper, og å gjøre det enklere for selskapene å rapportere korrekte formuesverdier.

Dagens praksis favoriserer uten noen god begrunnelse skattytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere, ifølge regjeringen.

Endringen er forventet å gi 260 millioner ekstra inn i statskassen.

De fleste eksisterende fiskeritillatelsene anses i dag ervervet etter 1998. Endringen vil derfor i liten grad medføre økt skattlegging av eiere av slike tillatelser, heter det i budsjettet.

Men:

– Forslaget vil derimot få større praktisk betydning for eiere av oppdrettstillatelser, fordi i overkant av 25 prosent av disse er ervervet før 1998 og derfor har vært holdt utenfor formuesbeskatning, heter det.

– Likebehandling

Kystkommunene mener forslaget om ny verdifastsettelse på oppdrettskonsesjoner beheftes med så mye usikkerhet at det må utredes nærmere.

Men Sps finanspolitiker Geir Pollestad har ingen gode nyheter å komme med: Endringen er vedtatt og kommer fra nyttår, varsler han.

– Dette vil gi en større grad av likebehandling, slik at de som har gamle og nye konsesjoner skattemessig behandles likt, sier Pollestad til NRK.

– Det er viktig å være klar over at dette ble foreslått av Solberg-regjeringen, og at denne regjeringen har videreført endringen.

Pollestad understreker at Sp gikk mot en grunnrenteskatt på oppdrett.

LES OGSÅ: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig

Samtidig forstår han uroen over at det kommer mange skatteendringer på en gang.

– Vårt mål er å ha en oppdrettsnæring som består av mange små og noen store selskaper. Vi ønsker ikke en situasjon der vi bare sitter igjen med store selskaper.

Men Haugen i Hitra kommune ber regjeringen sette på bremsen.

– Nå kan jo finansministeren få vist hva han er laget av, og om han mener det han tidligere har sagt, eller om han er og blir som de flest andre politikerne på Stortinget og i regjering: Språket og forklaringene blir mer og mer likt embetsverket i Finansdepartementet, og avstanden til folk og distrikter større og større, sier han.

– Det er unison motstand mot dette, kort og godt, forklarer han.

– Også blant ordførere fra Ap og Sp?

– Ja, absolutt.