Skattesjokk for oppdrett: – Knekker ryggen på det lokale eierskapet

I innløpet til Sognefjorden bor Ola Braanaas på Svinøya. Stedet er så grisgrendt at han har gjestet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

På slutten av 80-tallet flyttet han inn i en campingvogn for å satse på settefisk i Nordalsfjorden i Florø. Ved starten av 90-tallet lå bransjen i ruin. Da var det mulig å kjøpe oppdrettstillatelser billig, sett med dagens øyne.

Tre tiår senere ble Braanaas milliardær. Han leder i dag den største fiskeoppdretteren i Sogn og Fjordane med 180 ansatte. Nylig fikk 20–30 personer jobb med å filetere og bearbeide fisk med ny fabrikk i Gulen.

– Det krever økonomiske muskler for å kunne investere i så stor skala. Det er dette som nå er i ferd med å rives fra oss, sier han til NRK.

Tillatelsene han kjøpte billig har nemlig gitt et skattesjokk denne høsten. Først fra Solberg-regjeringen, og nå fra den nye Støre-regjeringen.

• Les også: – Skatteforslag vil samle oppdrettsnæringa på færre hender

Slik øker skatten for oppdrettseierne

Bekymringene startet da Solberg-regjeringen kom med statsbudsjettet for neste år.

Oppdrettstillatelser fra 1998 og bakover skal regnes som formue når skatten beregnes. De skal settes til dagens markedsverdi for selskap som ikke er børsnoterte, noe Støre-regjeringen er enig i.

– Forslaget innebærer en viktig opprydding i formuesbeskatningen av oppdrettstillatelser. Det tas tak i en uheldig praksis som bidrar til å uthule formuesskattegrunnlaget og innebærer en vilkårlig forskjellsbehandling mellom ulike typer skattepliktige, sier statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp) i Finansdepartementet.

Forslaget betyr at staten regner Braanaas som mye rikere når formuesskatten skal beregnes.

Støre-regjeringen har med støtte fra SV skrudd opp skattene i budsjettet ytterligere i høst. Endringer i aksjerabatten gjør at Braanaas ser enda rikere ut når han fyller ut selvangivelsen.

Samtidig skal selve skattesatsen økes fra 0,85 til 1,1 prosent fra nyttår på Braanaas «nye» formue.

– Jeg har en helt ordinær årslønn på cirka 750.000 kroner. Jeg må derfor tappe midler fra selskapet gjennom tunge utbytter for å betale denne kraftig økte skatten, som er basert på en regneøvelse på papirverdier, sier han.

Men skatteøkningen er ikke ferdig her. Når Braanaas skal ta ut utbytte, øker utbytteskatten i praksis fra 31,7 til 35,2 prosent, ifølge skatteopplegget til Støre-regjeringen.

Ifølge skattelistene betalte Braanaas 14,2 millioner i skatt i fjor. Han anslår at skatten tredobles til 47,5 millioner kroner i 2022.

Dette er penger han helst skulle investert i teknologi og innovasjon for å produsere mer laks.

– Med disse nye reglene rigges skattesystemet på en måte som i verste fall knekker ryggen på det aktive, lokale eierskapet, sier han.

Grimstad mener tvert imot at flere skattekroner vil gi liv langs kysten.

– I Norge har vi et godt velferdstilbud til folk, uansett hvor de bor. Slik vil vi at det skal fortsette å være. Men det krever at vi alle er med å bidra til felleskapet, sier han.

• Les også: Laksemilliardær flytter til «skatteparadiset» Bø

Flytter fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

Som E24 har omtalt, velger Braanaas å flytte til Bø i Vesterålen. Stedet er kjent som innflytterkommune for rike fordi formuesskatten er lavere der.

– Det har ikke vært et lett valg. Det er med tungt hjerte jeg forlater hjemplassen. Jeg er glad i Gulen og føler stort ansvar overfor lokalsamfunnet og alle ansatte i Firda, sier han.

I Bø kan Braanaas ta ut mindre utbytte enn om han måtte betalt formuesskatt fra Gulen.

– Jeg og det lokale eierskapet har gått fra å være en ressurs, til å bli en stor byrde for Firda-konsernet, arbeidsplassene og verdiskapingen her lokalt i Gulen.

Braanaas mener endringene ikke rimer med at regjeringen vil øke eksporten med 50 prosent, utenom olje og gass, innen 2030.

– Det er et uttalt mål at sjømatnæringen skal femdobles innen 2050. Slik som dette legges opp nå, sparker det også bein under hele det nye vekstsystemet for næringen. Muligheten til å investere i bærekraftig oppdrett, for eksempel teknologi og moderne anlegg som minimerer utfordringene med lus og rømming, vil kunne svekkes enormt med dette forslaget.

NRK har tidligere snakket med en rekke forskere, som sier det er vanskelig å forske på effekten av formuesskatten, fordi utslagene er for små til å gi klare forskningsfunn.

– Formuesskatt virker omfordelende, og det er lite som tyder på at formuesskatten svekker mulighetene til å gjennomføre investeringer vesentlig, sier Grimstad.

– Hvordan kan formuesskatten være skadelig for næringslivet, når forskere ikke finner det samme i empiriske studier, Braanaas?

– Dette handler ikke om den vanlige diskusjonen om skatt på inntekt, privat formue eller for havbruksnæringen. Dette handler om at regjeringen over natten blåser opp verdien av lokalt eide og familieeide selskaper på papiret, som mangedobler skatten over natten og struper norsk distriktsnæringsliv og lokalt eierskap, svarer Braanaas.

– Private eiere vil selge selskapet

Ingen forskere har undersøkt konsekvensene av endringene som nå er vedtatt.

Sjømat Norge-direktør Geir Ove Ystmark sier det vil gi en cocktail-effekt, fordi både verdsettelsen, formuesskatten og utbytteskatten skrus opp på én gang.

Hvis noen forsker på endringene om noen år, vil resultatet være at endringene åpenbart er skadelige, tror Ystmark.

– Dette burde vært utredet mer grundig før man iverksatte endringene, som et minimum. Om man gjorde innførte endringene, skulle det vært gjort med trinnvis innfasing, sier han til NRK.

Sjømat Norge har hatt kontakt med medlemsbedrifter som sier at de får opptil en tidobling av formuesskatten med endringene, ifølge Ystmark.

– Vi antar at dette vil føre til strukturelle endringer som gjør at private eiere vil selge selskapet.

– Det har tidligere vært diskusjoner om grunnrenteskatt, som havbruk slapp unna. Hva tenker du om at en del økonomer mener at havbruksnæringen skatter for lite?

– Det var en langvarig prosess som gjorde at man innførte en særegen produksjonsavgift på havbruket, som gir millioner til vertskommunene. Havbruk er en av de høyest skattede næringene, sier Ystmark.

SV mener eieren kan selge

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes viser til ulikhetsforskning som viser at rike betaler en mindre andel av inntekten i skatt enn yrkesarbeidere. Regnestykket til Fylkesnes tar også med inntekten i selskapet, som Braanaas vil bruke til investeringer.

– Hvorfor legges formuesskatten opp slik at oppdrettere som Braanaas må ta ut mer utbytte?

– Jeg har full forståelse for at både Solberg- og Støre-regjeringen ville gjøre noe med ordningen for unoterte oppdrettere med konsesjoner fra før 1998 ikke betalte formuesskatt. Jeg er også enig i Finansdepartementets vurdering at unoterte oppdretteres konsesjoner generelt verdsettes for lavt og derfor ikke representerer reell formuesverdi, sier Fylkesnes til NRK.

– Hvis oppdrettsselskaper kommer i økonomiske vansker, er det meningen at eieren skal selge en andel av selskapet for å betale formuesskatt?

– Ja, alle er vel enig i at alle må betale sin skatt, enten man er sykepleier eller oppdretter? Hvis man sitter på store verdier, i dette tilfellet i form av rettigheter fra fellesskapet, så må man jo selvsagt skatte for det. Formuesskatten er dessuten svært lav, sier Fylkesnes.

Ved en feil sto ikke svaret fra Finansdepartementet i en tidligere versjon av saken. NRK mottok svaret 8. desember.