Hopp til innhold

Risikerer kutt i feriepenger – håper Støre og Vedum tar grep

Milliardkutt fra Solberg-regjeringen i neste års budsjett skaper hodebry for Støre og Vedum. Christina Trellevik tør ikke planlegge en etterlengtet ferie neste år, fordi hun ikke vet hva hun får i feriepenger.

Christina Trellevik.

FERIEPENGEKUTT: – Til neste år blir det ikke ferie, sier Christina Trellevik.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

For i forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslår Solberg-regjeringen å spare rundt 1 milliard på å kutte i den midlertidige ordningen med feriepenger av dagpenger.

Dette vil berøre mange som har vært koronapermittert i år. Trellevik var i fjor og i starten av 2021 koronapermittert fra jobben med salg og fakturering ved Radisson Blu på Bryggen i Bergen.

– Til neste år blir det ikke ferie, sier Trellevik til NRK.

Trellevik var tilbake på jobb for fullt fra midten av august og vil trolig ha rett til noe feriepenger. Men slik budsjettforslaget ligger nå, er ordningen kraftig strammet inn (se lenger ned).

– Hvordan er det å ikke vite hvor mye feriepenger du får?

– Det er tungt, for du kan ikke planlegge noe, sier Trellevik.

Hovedtillitsvalgt Chris Fauske Grinde ved Radisson Blu sier pandemien har påvirket mange ansatte brutalt økonomisk. Han har en klar beskjed til Støre og Vedum:

– Jeg forventer at de innfrir feriepenger. Punktum, sier han til NRK.

Chris Fauske Grinde, hovedtillitsvalgt på Radisson Blu Bryggen i Bergen.

KRAV: Hovedtillitsvalgt Chris Fauske Grinde ved Radisson Blu sier pandemien har påvirket mange ansatte brutalt økonomisk.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

Mangler milliarder

NRK har snakket med en rekke kilder og gått gjennom statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen.

Målet har vært å finne saker statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) må finne penger til for ikke å havne på kant med viktige støttespillere.

For Solberg-regjeringen har satt etterfølgerne i en skvis:

Ifølge NRKs beregninger må Arbeiderpartiet og Senterpartiet bruke over 4 milliarder kroner på neste års budsjett bare for å «rette opp» kutt de er imot og levere på et slags minimum av det som vil forventes.

Noen saker er rene såkalte snubletråder fra den avgåtte regjeringen – kutt som skaper problemer for Ap/Sp-regjeringen. Hele listen kan du lese lenger ned i denne saken. Den er ikke uttømmende, men gir noen konkrete eksempler på hva regjeringen baler med i budsjettarbeidet.

Støre og Vedum legger frem Hurdalsplattformen

HURDALSKAMERATER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) må reversere kutt i budsjettet for ikke å havne på kant med viktige støttespillere.

Foto: Torstein Bøe / NTB

I tillegg kommer Støre-regjeringens «ekstrabudsjett» med viktige og kostbare grep – som doblet fagforeningsfradrag og økt pendlerfradrag.

Og som om ikke det var nok: I siste halvdel av november skal regjeringen forhandle med et kravstort SV for å få flertall for statsbudsjettet for neste år.

– Ukloke grep

Finansminister Vedum er klar på at det ligger noen saker i budsjettet som han mener ikke hadde vært lagt inn dersom regjeringen hadde blitt gjenvalgt i høstens valg.

– Men sånn er det, sier han til NRK.

– Er de dyre å rette opp i?

– Noen er litt ukloke, både når det gjelder skatt og avgift, og noen av dem gjelder arbeidsfolk. Men det er den rollen vi har nå. Vi skal rydde opp etter den forskjellspolitikken som Høyre og Frp har styrt på i åtte år. Det er det vi er i gang med, sier Sp-lederen.

Og for ordens skyld: Finansminister Jan Tore Sanner (H) understreket da han la fram budsjettet 12. oktober at han ikke har lagt inn noen «feller», eller snubletråder, som gjør det vanskelig for den nye regjeringen.

– I den grad det er det, er det politikk jeg er for. Vi har ikke lagt inn noen bevisste snubletråder. Dette er et budsjett regjeringen er for og veldig gjerne skulle gjennomført, sa han.

Støre i spørretimen

FINANSMINISTER: Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum jobber nå på spreng for å få ferdig den nye regjeringens «ekstrabudsjett» for 2022.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vedum ønsker foreløpig verken å gå inn på konkrete beløp eller enkeltsaker.

– Nå skal vi gå gjennom budsjettet så fort vi kan og gjøre så mange forbedringer vi får til. Så skal vi legge fram det for Stortinget 8. november, sier Vedum.

Da kommer også svaret på hvor regjeringen henter mer penger. Støre har i Aps skatteløfte åpnet for å øke formuesskatten med totalt 7 milliarder kroner. Men selskapsskatten skal ligge fast på 22 prosent.

Regjeringen kan også hente mer penger fra oljefondet. Men da er det en fare for at det blir pøst for mye penger inn i en økonomi som allerede har veldig sterkt vekst.

Støre i spørretimen

SNUBLETRÅDER: Tidligere statsminister Erna Solberg (H) har lagt inn noen forslag til kutt i sitt statsbudsjett som etterfølgeren Jonas Gahr Støre (Ap)

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Her er de viktigste sakene Støre og Vedum må finne penger til og få på plass i sitt første statsbudsjett.

Både kuttforslag på over 4 milliarder som Ap og Sp vil måtte reversere, og egne satsinger fra de to partiene er med på listen:

Feriepenger

Når det gjelder feriepenger for folk som har gått på dagpenger i år, foreslår Solberg-regjeringen å endre kriteriene i neste års budsjett:

  • Kutte satsen fra 10,2 til 9,5 prosent.
  • Arbeidstaker må ha mottatt dagpenger i minst 25 uker innenfor opptjeningsperioden januar – oktober i år for å få feriepenger.
  • Man kan maksimalt motta 12.000 kroner i feriepenger av dagpenger.

Dermed risikerer mange arbeidstakere som har vært koronapermittert i år, å få mindre eller ingen feriepenger neste år.

Totalt anslås kuttet å spare staten for omkring 1 milliard kroner neste år.

Ap lovte i sin 100-dagersplan før valget å «gjeninnføre feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige».

Pensjon fra første krone

Regjeringen holder fast på å innføre pensjon fra første krone først 1. januar 2023.

Ap og SV har krevd at dette innføres ved nyttår.

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil «endre lov om obligatorisk tjenestepensjon slik at det gis pensjon fra første krone så snart som praktisk mulig».

I dag krever loven ikke at arbeidsgiveren sparer til din pensjon dersom du har en stillingsbrøk som er lavere enn 20 prosent, eller hvis du er under 20 år gammel.

Over én million arbeidstagere, mange av dem kvinner på deltid innen hotell, restaurant, varehandel og privat tjenesteyting, har ikke pensjon fra første krone i dag.

Skrote ABE-reformen

I opposisjon har Ap og Sp hakket løs på regjeringens «ostehøvelkutt» på minst 0,5 prosent årlig i offentlig sektor i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

Nå lover de i Hurdalsplattformen å «fjerne ordningen med ABE-kutt» og i stedet spare penger på andre måter.

Men billig blir det ikke. Neste år ligger det inne et ABE-kutt på 1,9 milliarder.

Støre og Vedum legger frem Hurdalsplattformen

UTSKJELT: ABE-reformen skal fjernes, lover statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Hurdalsplattformen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Kutt i nettolønnsordningen for sjøfolk

Staten har et eget tilskudd for å sørge for norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Også i fjor foreslo regjeringen kutt i nettolønnsordningen, men dette fikk Frp stoppet.

Nå vil regjeringen på nytt kutte, ved å innføre et makstak på utbetalingene på 189.000 kroner per sysselsatt.

Den foreslår også å avvikle modellen med tilskudd for lasteskip i utenriksfart i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

– Det er uforståelig at regjeringen igjen foreslår kutt i nettolønnsordningen, sa Harald Solberg i Norges Rederiforbund i høst.

Å fjerne hele kuttet i neste års budsjett koster 561 millioner kroner.

I Hurdalsplattformen sier Ap og Sp at de vil «styrke nettolønnsordningen».

Økt egenandel på frikort

Erna Solbergs regjering foreslår å øke egenandelen på frikort fra 2.460 kroner til 2.921 kroner.

Totalt vil det koste Støre og Vedum rundt 500 millioner å gjøre om på dette.

Ap og Sp lover i sin plattform å «holde egenandeler på et lavt nivå».

Statlig finansiert eldreomsorg

Flere Ap- og Sp-ordførere raser mot Solberg-regjeringen før den gikk av valgte å avblåse forsøket med statlig finansiert eldreomsorg ett år før planlagt.

Hvis ikke forsøket opprettholdes, kan det bli i bråstopp i kommunene som har vært del av prosjektet, frykter ordførerne.

Men å videreføre forsøket fullt ut koster også penger, nærmere bestemt 310 millioner neste år.

Fosslia omsorgssenter.

ELDREOMSORG: Fosslia omsorgssenter i Stjørdal er delvis finansiert gjennom ordningen statlig finansiert eldreomsorg. Nå har den avgåtte regjeringen foreslått å skrote ordningen.

Foto: Stjørdal kommune

Lavere ferjepriser

– Nå er jeg jublende glad fordi Senterpartiets løfter om gratis ferje dit veien ikke går, blir virkelighet, sa stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) fra Nordland til Lofotposten da Hurdalsplattformen var klar.

Et hissig ferjeopprør preget norske kystfylker i fjor, og de politiske partiene overbød hverandre for å roe gemyttene.

Men neste år foreslår Solberg-regjeringen å kutte ferjeprisene med «bare» 17,5 prosent.

Ap og Sp vil gå lenger. De to partiene vil «halvere prisene på riksveiferjer og fylkesveiferjer» i løpet av de neste fire årene.

De vil også ha på plass en ordning med gratis ferje for øyer og samband med under 100.000 passasjerer årlig.

Hvor mye penger dette vil koste på neste års budsjett, er uklart.

Bobiler kjører ombord i ferje

LØFTER: Et hissig ferjeopprør preget norske kystfylker i fjor, og de politiske partiene overbød hverandre for å roe gemyttene.

Foto: Marianne Løvland / NTB

Dyrt landbruk

I jordbruket er forventningene skrudd i taket av regjeringens løfte om å legge fram en klar plan for å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper.

Men alt før regjeringen har begynt på det arbeidet, fikk den en kostnadssmell i fanget i går.

Da fikk jordbruket innfridd en kompensasjon på totalt 754 millioner for dyrere gjødsel og byggevarer. Dette skal inngå i de økonomiske rammene for jordbruksoppgjøret 2022.

– Uten denne kompensasjonen ville inntekten til bonden sakket enda mer akterut, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

I tillegg har bondeorganisasjonene anslått en ekstra strømregning på minst 400 millioner kroner. Denne regningen står fortsatt ubetalt.

Moderne landbruk

BUDSJETT: Jordbruket får kompensert ekstra kostnader på totalt 754 millioner for dyrere gjødsel og byggevarer.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Tiltak mot høye strømpriser

Ap og Sp har allerede varslet at de kommer til å øke bostøtten og sosialstønadene for å hjelpe folk som har fått problemer med høye strømregninger.

I tillegg vurderer regjeringen å kutte ytterligere i elavgiften, som allerede er kuttet med 1,5 øre i budsjettet, og redusere momsen på strøm.

Men det er foreløpig ikke kjent hvor mye penger som blir satt av til å redusere strømprisen neste år.

CO₂-avgift

I den avgåtte regjeringens budsjett foreslås en økning på 3,7 milliarder kroner i miljø- og bilavgifter. Det legges blant annet opp til en kraftig økning i CO₂-avgiften på bensin og diesel.

Samtidig ilegges både avfallsbransjen og drivhus CO₂-avgift.

Hvis Ap og Sp ønsker å frita enkelte sektorer for økt CO₂-avgift, vil det koste penger.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ