Hopp til innhold

Rasende ordførere krever hastemøte med egen statsråd

Frps store eldreseier skaper hodebry for den nye regjeringen. Nå ber Ap og Sps egne ordførere helseminister Ingvild Kjerkol redde en ordning hun egentlig er imot.

Regjeringskifte 2021

PROBLEMSAK: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) møtes nå med krav fra ordførere fra eget parti om å rydde opp i usikkerheten omkring forsøket med statlig finansiert eldreomsorg.

Foto: Ali Zare / NTB

«Et smalt, dyrt og byråkratisk prestisjeprosjekt». Det var Kjerkols egen beskrivelse av prøveprosjektet som Fremskrittspartiet i sin tid fikk kjempet på plass i regjering.

Frp har lenge ivret for at staten skal ta mer av ansvaret for eldreomsorgen, og siden 2016 har flere norske kommuner kastet seg inn i prosjektet.

Flere Ap- og Sp-styrte kommuner er med i prøveordningen, trass i at partiene sentralt gikk imot ordningen.

Men nå skaper en «snubletråd» fra den avgåtte Solberg-regjeringen hodebry for de to partiene.

For i forslaget til statsbudsjett heter det ganske enkelt: «Det foreslås at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene avsluttes 31. desember 2021» – ett år før planen.

Hvis ikke forsøksperioden opprettholdes, kan det bli i bråstopp i kommunene som har vært del av prøveprosjektet.

Nå ber alle elleve ordførerne fra de berørte kommunene, sju av dem fra regjeringspartiene Ap og Sp, om et hastemøte med egen statsråd.

Fosslia omsorgssenter.

ELDREOMSORG: Fosslia omsorgssenter i Stjørdal er delvis finansiert gjennom ordningen statlig finansiert eldreomsorg. Nå har den avgåtte regjeringen foreslått å skrote ordningen.

Foto: Stjørdal kommune

Rasende

Sps ordfører i Stjørdal, Kjerkols egen hjemkommune, Ivar Vigdenes er blant ordførerne som har skrevet under brevet.

– Ja, vi er rasende, sier han til NRK.

– Vi har forholdt oss til mor Norge som avtalepartner, ansatt folk og forpliktet oss til store investeringer. Så skal vi over natta våkne til en ny hverdag som et resultat av et politisk spill. Det finner vi oss ikke i, understreker Vigdenes.

– Har din og de andre kommunene gamblet med store investeringer i det som uansett var en prøveordning?

– I den grad vi har gambla, så er det på at staten Norge er langsiktig, forutsigbar og trygg som avtalepartner.

Prosjektet skulle etter planen fortsette for fullt ut 2022, før det skulle trappes gradvis ned.

I 2020 var Arendal, Froland og Lyngdal tre av kommunene som fikk statlig finansiert eldreomsorg. Fremskrittspartiet mente den gangen at dette er måten å gi de eldre det de har krav på, men det møtte motstand.

I brevet til Kjerkol, som NRK har fått tilgang til, advarer ordførerne om «dramatiske konsekvenser» ved den avgåtte regjeringens forslag:

– Skulle dette forslaget få tilslutning av en ny regjering og et nytt storting, vil nytten av forsøket bli svekket, og de umiddelbare og uplanlagte økonomiske kostnadene hos våre kommuner være store og alvorlige, står det i brevet.

Ordførerne framholder videre at «Statens rolle som en troverdig avtalepart vil bli kraftig svekket» dersom dette blir stående.

– Det er et varsko om en dramatisk inntruffet situasjon for flere kommuner, etter at den avtroppede regjeringen har foreslått å kortslutte et langvarig prøveprosjekt over natta, sier Vigdenes.

NRK har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet om saken.

– Vi vil vurdere dette inn i arbeidet med tilleggsproposisjonen, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).

Departementet bekrefter også overfor NRK at de har mottatt brevet fra ordførerne, og opplyser at de vil kontakte ordførerne om et møte til uka.

Fosslia omsorgssenter.

OMSTRIDT: Målet med forsøksordningen var å teste ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester vil gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. Fosslia omsorgssenter er delvis finansiert av statlig finansiert eldreomsorg.

Foto: Stjørdal kommune

– Ikke behov

I Solberg-regjeringens forslag til helsebudsjett går det fram at Frps store prestisjeseier skal avvikles. Det skjedde blant annet fordi regjeringen i år ikke trengte å forholde seg til Frp i budsjettarbeidet, fordi en ny Ap/Sp-regjering sto klar til å overta ansvaret.

– Det vurderes å ikke være behov for ytterligere å prøve ut modellen for statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det foreslås at forsøket avsluttes 31.12.2021. Samlet medfører dette en innsparing i 2022 på 313 millioner kroner, heter det.

Jan Tore Sanner sier til NRK at prosjektet var noe Frp fikk gjennomslag for da de satt i regjering, og at prøveprosjektet etter planen skulle ha blitt avsluttet i 2019.

– Men det ble videreført med noen flere kommuner. Det er også et prosjekt som Arbeiderpartiet har kuttet i sitt alternative budsjett for 2021, sier Sanner.

Målet med forsøksordningen var å teste ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester vil gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. Et annet mål er riktigere behovsdekning for innbyggerne.

– Prøveprosjektet har vært nyttig, og vi har fått mange gode erfaringer som vi kommer til å ta med videre i kvalitetsreformen «Leve hele livet». Men evalueringen viste at andre tiltak, som for eksempel kompetanseheving, hadde større effekt enn selve finansieringsmodellen, sier Sanner.

I en tidligere evaluering for Helsedirektoratet heter det at forsøket har gitt økt kompetanse og samhandling og nyttige verktøy i tildelingsprosessen.

Det har også gitt en opplevelse av styrket brukermedvirkning, bedre vedtakspraksis og bedre styringsgrunnlag i fire av kommunene.

AKTUELT NÅ