– En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss (H).
Riksrevisjonen kritiserer flere deler av norsk helsesektor gjennom to nye rapporter.
De har kommet frem til at dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten, i tillegg til at Norge på noen områder mangler gode helseregistre.
I 2015 hadde nesten 2,6 millioner personer kontakt med spesialisthelsetjenesten én eller flere ganger.
Får ikke god nok informasjon
Gjennom undersøkelsene erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning, selv om henvisningen viser at pasienten ikke burde vært henvist i utgangspunktet.
Mellom 80 og 90 prosent av 650 spurte sykehusleger, oppgir at henvisninger fra fastlegene ikke inneholder den informasjonen de trenger.
DÅRLIG SAMARBEID: Foss mener samarbeidet mellom fastleger og sykehusleger må bli bedre.
Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpixHalvparten sier de jevnlig opplever at det ikke kommer klart fram fra henvisningen om hvorfor pasienten er sendt til spesialistbehandling.
Foss mener at de fleste fastleger skriver gode henvisninger, men at enkelte leger skiller seg negativt ut.
– Fastleger og sykehusleger samarbeider ofte ikke godt nok om henvisningene, og har i mange tilfeller ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning, påpeker han.
Manglende informasjon i henvisningene kan påvirke prioriteringene av pasienter, i tillegg til om behandlingen starter på riktig tid.
40 prosent av sykehuslegene er også bekymret for at de gjør feile prioriteringer på grunn av dårlig informasjon fra fastlegenes henvisninger.
– Departementet bør støtte kommunene bedre
Foss mener at kvaliteten på henvisningene må økes, og at de i større grad må tilpasses spesialhelsetjenestens behov.
Fastlegeforskriften gir kommunene ansvar for å sørge for en god henvisningspraksis hos fastlegende, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange kommuner ikke mener de har et slikt ansvar.
– Departementet bør undersøke hvordan det kan støtte kommunene bedre i dette arbeider, sier Foss.
Handler ikke bare om medisinsk nytte
Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, sier det er fleste årsaker til at fastleger sender henvisninger der de ikke forventer medisinsk nytte.
– Når man henviser en pasient kan det være nødvendig selv om det ikke endrer behandlingen. Det kan være for å få en trygdeytelse, forsikringsytelse eller førerkort. Det er mange vi må henvise for å få en spesialisterklæring, sier Brelin til NRK.
Han legger også til at de henviser til sykehusene fordi pasientene selv ønsker det.
– Ofte er det også slik at pasienten ønsker å bli henvist videre fordi de ikke er trygge påat fastlegene alene har funnet ut av hva som er galt. Da handler det rett og slett bare om å trygge pasienten, sier Brelin.
MÅ TA SEG I NAKKEN: Leder i Norsk forening for allmennmedisin Petter Brelin, sier de fleste fastleger skriver gode henvisninger, men at noen må ta seg selv i nakken.
Foto: LegeforeningenMen i henvisningene hvor dette ikke kommer frem fra fastlegene - er det snakk om slurv?
– Kvalitet i henvisningene er et problem vi jobber med fra fagmiljøets side. De fleste skriver gode henvisninger, men det er også en del som må ta seg i nakken, sier Brelin.
– Noen kan nok bli mer ordrike slik at de sender mer informative henvisninger til sykehusene. Dette jobber vi i mye med i fagmiljøet, fortsetter han.
Brelin synes rapporten peker på gode forslag for å løse problemet, spesielt at sykehusene må hjelpe fastlegene å bli bedre.
– Vi har en tendens til å klage på hverandre. Vi kan klage på rapportene vi får fra dem, og de kan klage på henvisningene de får fra oss. Vi må hjelpe hverandre til å bli bedre og sette oss ned sammen, sier Brelin.
Dårlig kvalitet på flere helseregistre
Riksrevisjonens andre undersøkelse viser at flere av helseregistrene i Norge ikke har god nok kvalitet. Det er totalt 64 helseregistre som er gjennomgått i forskningen.
Flere av registrene har også helsedata som er lite brukt.
11 av 64 registre leverte i perioden fra juni 2015 til juni 2016 verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser på andre måter enn i årsrapporter.
– Formålet med et helseregister må jo være at dataene skal formidles og brukes, sier Foss.
Det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, og mye av dataene som finnes er lite brukt.
Riksrevisjonen har i sin undersøkelse funnet at man i Norge også mangler helseregistre for flere store områder.
De mener at det mangler helsedata på områder som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser.
– Verken de regionale helseforetakene eller departementet har prioritert og styrt etableringen av helseregistre godt nok. Det mangler en nasjonal plan som sikrer at helseregistre som dekker de store sykdomsområdene prioriteres, påpeker riksrevisor Per-Kristian Foss.
Tidligere har Helsedirektoratet anslått at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsvurdering.
