Hopp til innhold

Mange unødvendige MR-undersøkelser

Opp mot 13 prosent av alle henvisninger til MR-undersøkelse kan være unødvendige, i følge fersk rapport fra Riksrevisjonen. Fagpersonell mener det bunner i en forsiktighetskultur.

MR-maskin

Ventetiden for å få gjennomført en MR-undersøkelse er lang mange steder i landet. Mange henvises unødig for MR.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

– Det har vært en økning av henvisninger for å få tatt MR gjennom mange år, så vi har en utfordring i forhold til etterspørsel, forteller Siri Tønnessen, som er direktør ved medisinsk serviceklinikk på Sørlandet sykehus.

Ventetiden for å få gjennomført en MR-undersøkelse er lang mange steder i landet. Ved Sørlandet sykehus er kapasiteten for MR-undersøkelser sprengt.

Siri Tønnessen

Direktør for medisinsk serviceklinikk ved Sørlandet Sykehus, Siri Tønnessen, sier de har hatt en betydelig økning i antall henvisninger til MR-undersøkelser de senere årene.

Foto: Privat

Tønnessen sier de prioriterer så godt de kan, og at de både i Arendal og i Kristiansand nå gjør MR-undersøkelser på kveldstid, for å få bukt med lange ventelister.

Likevel må enkelte pasientgrupper vente opp mot to til tre måneder for å få gjennomført en MR av for eksempel en arm eller et bein.

Unødvendige henvisninger

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen kommer det frem at opp mot 13 prosent av MR-henvisningene kan ha vært unødvendige.

Kommuneoverlege i Arendal, Erik Werner, mener legene henviser til MR alt for ofte.

Erik Werner

Kommuneoverlege og fastlege i Arendal, Erik Werner, mener mange leger henviser unødig til MR-undersøkelse.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

– Jeg tror at vi leger mange ganger er for slepphendte med å rekvirere MR-bilder. Hadde vi løftet terskelen for når vi henviser, så tror jeg det hadde hatt en god effekt på ventetidene.

Werner mener unødvendig bestilling av MR-bilder bunner i en forsiktighetskultur blant mange leger.

– Man skal dekke seg i forhold til krav fra fylkeslege eller tilsynsmyndighet. Men det handler også om pasientenes forventninger. Mange pasienter har en tro på at det meste kan forklares ut fra slike bilder, hvilket det veldig ofte ikke kan.

– Men er det ikke bedre å være på den sikre siden?

– Spørsmålet er om vi ikke har andre mekanismer som kunne gjøre oss like trygge på at dette er en ufarlig tilstand. Da kunne vi slippe en del av disse bildene.

Må samarbeide mer

Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, støtter langt på vei Werners uttalelser. Men han mener det blir for enkelt å bare fokusere på legene.

Petter Brelin

Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, etterlyser et bedre samarbeid mellom fastleger, radiologer og tilsynsmyndigheter.

Foto: Oda Marie Midbøe / NRK

– Dette er en vanskelig situasjon der leger, både i og utenfor sykehus, står i et press fra både pasienter, tilsynsmyndigheter og andre, for å gjennomføre disse undersøkelsene.

Brelin mener både sykehus, fastleger, tilsynsmyndighet og pasienter må ta sin del av ansvaret. Han etterlyser tettere samarbeid for å finne frem til en bedre henvisningspraksis.

– Det er sjelden man får veiledning som fastlege fra radiologene, og det er sjelden man får kommentarer fra radiologene på sin henvisningspraksis. Så her er det nok et potensiale.

Brelin mener det er viktig at det gjøres noe med henvisningspraksisen, slik at de som virkelig trenger undersøkelsene kan få raskest mulig hjelp.

– Hvis vi blir flinkere på å henvise de riktige pasientene, så vil det jo bli færre i køen, kortere ventetid for de som faktisk trenger det, og en riktigere bruk av ressursene.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,6 kr
Dyrest kl. 18 1,95 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %