Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske

Det fiskes med både garn og trål i flere av havområdene Norge har vernet. Det er stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforsknings­instituttet sier Norge feilrapporterer til FN.

Færder nasjonalpark

Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013 for å bevare et større naturområde med representative økosystemer. Likevel foregår det trålfiske i havet her.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Blant fiskeaktiviteten som pågår i vernede norske farvann, er bunntråling, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Bunntråling kan ødelegge havbunnen i mange år og fører til enorme klimagassutslipp.

Ifølge internasjonal standard kan ikke områder det bunntråles i kalles vernet i det hele tatt, mener Havforskningsinstituttet.

– Vi sender et feil signal om hvor godt Norge beskytter sine hav og kystområder. Vi må være mer ærlige. Norge har på langt nær så strengt vern som vi kommuniserer internasjonalt, sier forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet til NRK.

Sier Norge feilrapporterer

Forskere ved Havforskningsinstituttet har sett nærmere på de seks marine verneområdene og fire nasjonalparkene til havs som Norge meldte inn som vernet til FN i 2018.

Alle områdene ble registrert under de to strengeste kategoriene vern. Disse forutsetter at området er beskyttet mot alle typer fiske, og mot uttak av både levende og dødt materiale.

Men ingen av Norges verneområder til havs er så strengt vernet i dag, konkluderer forskerne.

«Hvis bunntråling er å betrakte som industrielt fiske, så er det trolig grunn til å argumentere for at ingen av de norske marine nasjonalparkene (med mulig unntak for Jomfruland nasjonalpark) innfrir kravene for å melde inn sine sjøområder som marine verneområder til CBD».

Havforskningsinstituttet

En gjennomgang NRK har gjort viser at det er lov å fiske i alle Norges vernede havområder. Og at det i flere av dem foregår til dels omfattende fiske. I alle foregår fritidsfiske. I minst fem områder foregår yrkesfiske (se faktaboks).

Ytre Hvaler nasjonalpark

Korallene i Ytre Hvaler nasjonalpark er vernet. Likevel er det lov å fiske over disse områdene.

Foto: Heidemarie Nordahl

Hva vil vi med vernet?

Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker er to av våre vernede havområder. I begge foregår utbredt bunntråling.

Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker

Grønt område markerer Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker. Gult og rødt markerer intensiteten i fiskeriaktiviteter i området i 2018.

Foto: Barentswatch

Siden 2018 har Norge vernet ni nye havområder. Alle er meldt inn til FN med strengeste kategori. Men ingen av dem har fiskeforbud. 12 av 15 mangler dessuten en forvaltningsplan, noe de skal ha etter loven.

Noe av problemet er at Norge ikke har definert hva marint vern skal oppnå, mener Kleiven i Havforskningsinstituttet.

Advarte mot papirparker

Erna Solberg (H) leder Det internasjonale havpanelet. Både det og regjeringens splitter nye marine verneplan tar til orde for at 30 prosent av verdens hav bør vernes.

Nylig advarte Solberg i det vitenskapelige tidsskriftet Nature mot det hun kaller «paper parks». Dette er områder som kun er vernet på kartet, men som har liten funksjon i praksis.

Alf Ring Kleiven , forsker ved Havforskningsinstituttet

Alf Ring Kleiven er forsker ved Havforskningsinstituttet. Han sår tvil om flere av de norske vernede havområdene i det hele tatt kan kalles vernede etter internasjonal standard.

Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Men Kleiven mener Norge kan ha gått i samme fella som statsministeren har advart mot:

– Flere norske verneområder gir veldig begrenset effekt for det marine livet. Det er på grensen til at vi kan betrakte marine verneområder i Norge nettopp som papirparker.

Marin fagrådgiver i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze er enig:

– Når man snakker om vern opp mot 30 prosent, kan ikke Norge ha egne måter å bokføre og rapportere det på.

Figur 5: Nasjonalparkene i Skagerrak/ ytre Oslofjord (fra vest til øst: Raet-, Jomfruland-, Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker) og VMS-data (GPS-sporing) av bunntrålfartøy >15 m lengde (2011-2019). VMS-data må glattes for vurdering av trålbelastning per areal. Kilde: Fiskeridirektoratet.

De blå strekene viser bunntråling langs Norges kyst i perioden 2011 til 2019. De røde områdene er i dag nasjonalparker der det fortsatt pågår omfattende fiske.

Foto: Fiskeridirektoratet / Havforskningsinstituttet

En komplisert affære

Det er Miljødirektoratet som én gang i året rapporterer til FN om norsk naturvern. De mener de har rapport verneområdene i den kategorien som beskriver vernet best.

Danner ikke dette et skjevt bilde av hvor strengt marint vern Norge har?

– Nei, det tror jeg ikke. Når det gjelder fiske er det helt klart en diskusjon, men inngrepsvernet i disse områdene er ellers ganske strengt, sier seksjonssjef Knut Fossum.

Likevel mener han at Norges rapportering står seg godt i internasjonal sammenheng. Han peker på at det er en stor diskusjon internasjonalt om hvordan naturvern skal rapporteres.

Bunntråling

Slik kan havbunnen se ut etter bunntråling. Trålen river med seg mye liv på bunnen av havet, også andre arter enn det fiskes etter.

Foto: Havforskningsinstituttet/mareano / NTB

Tråling er lovlig i deler av disse områdene. Dette er kategorisert som industrielt fiske, som gjør at det egentlig ikke kan kalles vernet i det hele tatt. Hva tenker du om det?

– De marine verneområdene vi har i Norge er alle innenfor 12 nautiske mil, og mange er fjordnære og kystnære, og der foregår det jo ikke tråling.

Vil vurdere norsk rapportering

Hos klima- og miljøministeren svarer statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) at de ikke har rukket å studere rapporten fra Havforskningsinstituttet.

– Vi må vurdere om det er behov for å gjøre ting annerledes, eller om dette er en diskusjon som pågår i andre land også, om hvordan disse kategoriene skal rapporteres.

Maren Hersleth Holsen

Maren Hersleth Holsen (V) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Foto: Snorre Tønset / Snorre Tønset

Regjeringen skriver i marin verneplan som kom forrige uke at de vil gjennomgå praksisen for rapportering om naturvern.

Til høsten skal verden vedta et nytt rammeverk for biomangfoldkonvensjonen. Marint vern er en del av det landene må bli enige om: Hvor mye skal vernes, på hvilken måte og hvordan det skal rapporteres og kontrolleres.

Tips oss!

Har du noen tanker om denne saken, eller tips til andre saker vi burde se på?

Send oss en mail! 

SISTE NYTT

Siste meldinger