Siden 2011 har FNs biomangfoldkonvensjon styrt mot å stanse tap av arter og natur innen 2020, og de 195 medlemslandene plikter å melde fra om fremdriften i sin naturforvaltning.
Men kan vi være sikker på at de forteller den hele og fulle sannhet?
– Nei, er svaret fra organisasjonen Sabima, som har gått igjennom hele den omfattende rapporten.
Den norske rapporten nevner for eksempel ikke at så mye som 20 prosent av alle vurderte arter i Norge er truet, og at tilstanden ikke er i bedring for disse, skriver naturvernorganisasjonen.
Vil du møte noen du er uenig med? Meld deg på Hele Norge snakker:
Skjønnmaler, utelater og dekker over
– Rapporten nevner en del utfordringer i norsk natur, men mye er utelatt. Den nevner hvilke tiltak vi har, men sier ikke noe om tiltakene faktisk virker, og dropper å nevne en rekke svakheter ved norsk naturforvaltning, sier generalsekretær og biolog, Christian Steel.
Les i faktaboksen flere detaljer om hva Sabima mener mangler i den norske biomangfoldrapporten:
Sabima frykter at rapporten gir inntrykk av at Norge er «best i klassen» på å ivareta natur.
– Dette er svært alvorlig, om man vil forbedre seg og være ærlig og redelig internasjonalt, mener organisasjonen.
Også WWF mener den norske rapporten maler et rosenrødt bilde av norsk naturvern.
– Norske myndigheter har uttalt at de ønsker å bidra aktivt til den nye, internasjonale naturavtalen som skal ferdigstilles på naturtoppmøtet i Kina neste år. Skal Norge ha troverdighet i forhandlingene der, må vi også har gjort hjemmeleksene våre, og fulgt opp dagens miljømål på en bedre måte, sier Sverre Lundemo i WWF til NRK.
Naturvernforbundet stemmer i:
– Det er alvorlig å late som om vi er best når faktisk forvaltning slår i hjel gode intensjoner i stortingsmeldinger, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Ett av eksemplene han trekker fram er rapportens omtale av den truede naturtypen kystlynghei, som Norge ønsker å ta vare på, samtidig som Karmøy nå skal bygge vei over et slikt område.
- Les også:
Norge bør utsettes for revisjon
Sabima foreslår at Norge snarest mulig melder seg frivillig til å bli revidert av Biomangfoldkonvensjonens landgjennomgangsmekanismen.
Norge var en av initiativtakerne til ordningen, der eksperter fra ett land gjennomfører en revisjon av et annet lands innsats for å nå målene i konvensjonen.
Lille Norge har selv vært med på å gjennomgå naturpolitikken til store India. Men så langt har Norge ikke meldt seg på for selv å bli revidert.
– Det pågår nå en internasjonal forhandlingsprosess om en global avtale for naturmangfold som skal fullføres i Kina i 2020. Norge ønsker at denne prosessen fullføres før vi vurderer bruk av den frivillige landgjennomgangsmekanismen, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar.
Synes kritikken er urettferdig
Regjeringens rapport har ikke vært på offentlig høring, men miljø- og næringsorganisasjoner fikk anledning til å komme med innspill. Disse innspillene mener departementet er godt ivaretatt. Rapporten bygger i stor grad på stortingsmeldingen Natur for livet, som Hamar sier at regjeringen nå er i gang med å gjennomføre.
– Jeg synes kritikken fra Sabima er ganske unyansert. Vi har for eksempel opplyst om alle truede arter i Norge, og bevilgningene og tempoet i skogvernet har aldri vært høyere enn nå, sier Hamar.
Regjeringen mener det er feil å si at rapporten ikke peker på problemområder i norsk natur.
– Der hvor det er grunnlag for det, så er det også beskrevet. Dessuten er det et poeng at vi også redegjør for det som faktisk fungerer: Andre land kan ha nytte av det, svarer Hamar.