Økonomiprofessor mener matprisene vil stige igjen: – De må dekke inn utgiftene

Økonomiprofessor ved Norges handelshøyskole (NHH), Tor Wallin Andreassen, tror både kunder og politikere er oppgitt over prisendringene i dagligvarebransjen de siste dagene.

– Det grenser til det komiske, mener Andreassen.

– Konsumentene, det vil si du og jeg, har jo mistet fotfestet med tanke på hva en liter melk koster nå.

Han tror ikke at reverseringen av det varslede prishoppet vil vare lenge. Prisene vil stige igjen på grunn av de økte kostnadene, er hans spådom.

– Disse kostnadene må fanges inn i prisene. Spørsmålet er bare hvordan de kan komme seg opp på det nivået. Ingen er tjent med at bransjen går med underskudd. Nå kan det være at prisene vil stige gradvis over tid frem mot sommeren. For de må dekke inn disse utgiftene, sier han.

– Direkte bekymret

De siste dagene har dagligvareprisene steget kraftig, for så å bli dumpet igjen. Både Rema 1000 og Coop Extra valgte å sette opp prisene 1. februar.

NRKs egen kartlegging viste da at Coop Extra i snitt satte opp varene med 10 prosent i utvalget NRK sjekket. Rema økte prisene med 8 prosent. Konkurrenten Kiwi valgte imidlertid å holde prisene uendret.

Torsdag varslet så Coop og Rema at de satte ned prisene til det de var før månedsskiftet.

– Jeg er direkte bekymret, for de synes å drive med selvskading.

– Når jeg bruker ordet selvskading, er det fordi dette åpner opp for en misnøye fra politisk hold og konsumentene, sier Andreassen.

– Taper penger hver dag

Coop Norges kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis sier til NRK at torsdagens nedjustering av prisene var noe kjeden strengt tatt ikke hadde råd til.

– Vi har ikke råd til det. Det har enorme konsekvenser økonomisk. Vi taper penger hver dag, men vi er nødt å gjøre det. Hvis ikke, taper vi kunder, og det har vi i hvert fall ikke råd til, sier han, og viser til økte kostnader og høye priser fra leverandørene.

Kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes i Rema 1000 Norge skriver i en e-post til NRK at nesten 80 prosent av kostnadene til kjeden stammer fra innkjøp fra leverandører.

– Når leverandørene øker prisene til oss, så blir vi dessverre nødt til å øke prisene ut til forbruker. Vi har vært og er inne i en tid med en global prisstigning som har truffet alle, sier Aarnes.

Men torsdag valgte altså Rema å dumpe prisene igjen.

– Vi skal være billigst på dagligvarer i landet, derfor hadde vi bare et valg og det var å kutte prisene.

– Svak konkurranse

Torberg Falch, professor på institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, er på sin side ikke bekymret for sviktende lønnsomhet i dagligvarebransjen. Han er mest opptatt av det han mener er mangel på konkurranse i bransjen.

– Det vi har sett i det siste tyder på at det er svak konkurranse. Svak konkurranse fører til svak effektivitet og høy fortjeneste til eierne, sier han.

– Vi ser blant annet at denne bransjen driver en voldsom reklamevirksomhet for noe som bare handler om pris, og det tyder på at det er en veldig stor fortjeneste. Vi ser også at det inngås kontrakter på samme tidspunkt for alle aktørene, noe som også tyder på svak konkurranse. Dette er til fordel for de som eier dagligvarekjedene og ikke til fordel for oss som forbrukere, konkluderer han.

Han understreker at Coop skiller seg ut ved at eierskapet er annerledes enn hos konkurrentene. Kjeden betaler en viss prosentsats tilbake til kundene som er medlem av Coop.

– Så det er en litt annen måte å fordele overskuddet ut på enn de to andre store kjedene har.

Han sier at folks lønnsvekst nå i stor grad vil avgjøre hvor mye prisene vil øke fremover.

– Det er viktig, og så er det en viktig faktor hvordan landbruksoppgjøret blir, kommenterer han.

Kari-Anne Røisland er en av dagligvarekundene som har merket seg prisutspillene fra butikkjedene. Hun gjør unna handelen på en Rema-butikk i Oslo.

– Vi merker jo at prisene stiger, men da må vi som kunder være flinke til å følge med på de tilbudene som finnes. Det er en konkurranse som gjør at hvis vi forbrukere er på ballen, så finner vi sikkert gode løsninger, mener hun.