Vedums anslag: Utgiftene øker med 100 milliarder neste år

Det er fire hovedgrunner til at utgiftene skyter i været med anslagsvis 100 milliarder kroner neste år:

• Strømstøtten til husholdninger står for den største økningen når den kommer inn på det ordinære budsjettet. (Det blir i år betalt ut over 40 milliarder kroner i strømstøtte.)
• Utgiftene til pensjoner og ulike ytelser i folketrygden utgjør omkring en tredel av de økte utgiftene i 2023.
• Også kostnaden knyttet til mottak av ukrainske flyktninger øker med mange milliarder.
• Det samme gjør utgifter knyttet til offentlige byggeprosjekter.

– Bare de fire kostnadsområdene gjør at vi må bruke cirka 100 milliarder kroner mer neste år enn det vi vedtok i fjor høst, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum, og viser til vedtatt 2022-budsjett.

– Det skjer samtidig som at inntektene ikke øker like mye, konstaterer han.

«Budsjetthull»

Vedum har invitert NRK til sitt kontor for å forklare hvorfor årets budsjettprosess er helt ulik alle andre han har vært med på gjennom en lang karriere i rikspolitikken.

Samtalen handler om «tøffe prioriteringer», «trygg styring» og «stramme tøyler».

Også inntektene til statskassen vokser kraftig. Det skyldes at flere folk er i jobb, noe som gir økte skatteinntekter fra folk og bedrifter. Og at staten tjener store penger på høye priser på strøm.

Men inntektene vokser ikke like kraftig som utgiftene, ifølge Vedum og hans eksperter. Finansministeren vil ikke ut med det nøyaktige tallet, men bekrefter følgende:

– Vi kommer til å mangle et par titalls milliarder før vi begynner, sier han om budsjettet.

– Vanligvis har man noen titalls milliarder ekstra på grunn av vekst i økonomien. Nå har vi noen titalls milliarder mindre.

I Vedums budsjett blir oppgaven derfor å tette dette «hullet», snarere enn å sette i gang nye, dyre satsinger.

Priser i taket

Bakteppet for årets statsbudsjett kjenner alle nordmenn på kroppen. Maten er blitt dyrere, det samme har bensin og diesel og ikke minst strøm. Prisene er nå 6–7 prosent høyere enn for ett år siden. Lønnen vokser ikke i samme takt.

Vedum varsler et budsjett rettet inn mot å dempe prisveksten og unngå at den kommer ut av kontroll. Norges Bank gjør sitt med å sette opp renten kraftig.

Nå vil finansministeren også bruke finanspolitikken til å stramme inn på pengebruken.

– Det letteste er bare å bruke mer oljepenger. Det kunne vi gjort. Men problemet da et at vi gjør det vanskeligere for folk. Hvis vi bruker mer oljepenger, vil det ramme bedrifter og folk med vanlige og middels inntekter, sier Vedum.

– Derfor må vi, når vi skal legge statsbudsjettet, kutte i oljepengebruken. I et år hvor vi ser at utgiftene øker mye mer enn inntektene, må vi likevel stramme inn på pengebruken.

Selv har Senterpartiets leder vært involvert i budsjettarbeid siden 2005. Han mener dagens situasjon ikke ligner på noe han har vært borti før.

– Vi kan ikke tillate oss å bare bruke mer oljepenger, for da skaper vi nye problemer.

«Blir bråk»

Regjeringen har allerede flere ganger lovet et «stramt og rettferdig» budsjett.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la overfor egne partifeller denne uken ikke skjul på at budsjetthøsten blir krevende.

– Budskapet til dere i dag fra meg er: Folkens, det kommer til å bli en tøff høst og en tøff vinter.

– Vi må stå i det sammen, selv om det blir bråk, når det blir bråk. For det blir bråk, sa partilederen.

Ap/Sp-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 legges fram 6. oktober. Så må regjeringen forhandle med SV i Stortinget for å få flertall for budsjettet. SV har allerede nevnt løft i minstepensjoner og barnetrygd som prioriterte områder.

Hvilke konkrete satsinger som ligger inne i budsjettet, er foreløpig ikke kjent. Men regjeringen har vært åpen om at store, nye offentlige prosjekter innen bygg og anlegg kan bli satt på vent.

Også løfter fra Hurdalsplattformen vil bli skjøvet ut i tid, har statsministeren varslet, uten å være konkret på nøyaktig hva det betyr.

Samtidig har lover regjeringen å hegne om velferden. Det vil også bli skattekutt for folk som tjener under 750.000 kroner. De som tjener mer, må regne med skatteskjerpelse.