Hopp til innhold

Staten har tjent nesten 11 milliarder mer på strømkundene i år

Nordmenn har i år betalt nesten dobbelt så mye i moms på strøm sammenlignet med i fjor. Nå ber flere om momsfritak.

Moms på strøm har blitt en betydelig del av regningen

Ei strømregning består av prisen du betaler for elektrisk kraft du har brukt og nettleie til den som eier strømnettet der du bor. Fra september får du tilbake 90 prosent av beløpet som er over 70 øre kilowattimen. Men du betaler også moms (MVA.) på hele strømregninga.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Mens folk flest har fått mangedoblet utgiftene sine og sliter med å få endene til å møtes, har staten dratt inn milliarder på moms.

Tall fra Skatteetaten (se tabell lenger nede i artikkelen) viser at staten har tjent over 21,5 milliarder kroner i moms på strøm hittil i år.

I samme periode i fjor var tallet 11 milliarder, altså drøye halvparten.

– Det er vanvittige beløp, sier Hilde Alvsåker, juridisk rådgiver i Skattebetalerforeningen.

Hilde Alvsåker

Hilde Alvsåker, juridisk rådgiver i Skattebetalerforeningen.

Foto: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN

Store deler av næringslivet har momsfradrag. Det er derfor private husholdninger som i første rekke betaler statens inntekter av moms på strøm, ifølge momseksperten.

21,5 milliarder inn – 11 milliarder ut

Økningen i moms alene finansierer langt på vei statens strømstøtte. Fram til 19. juli hadde staten betalt ut 11 milliarder kroner i strømstøtte, ifølge VG.

Kunder i Sør-Norge betaler 25 prosent i merverdiavgift på strømmen de bruker. Momsen er en prosentvis avgift som øker i takt med strømprisen.

Fra og med september betaler staten 90 prosent av beløpet som er over 70 øre kilowattimen. Kunder i Sør-Norge blir også til en viss grad kompensert for at de betaler moms, ved at staten legger 25 prosent på strømstøttebeløpet.

Men kundene betaler altså moms på hele strømregninga, noe som med dagens priser gjør momsen veldig høy.

– Bare momsen for delen man ikke får kompensasjon på kan fort utgjøre ti ganger mer enn det koster for kraftselskapene å produsere strømmen, sier professor i finans ved Handelshøyskolen NMBU, Espen Gaarder Haug.

Espen Gaarder Haug

Espen Gaarder Haug, professor i finans ved Handelshøyskolen NMBU.

Foto: Privat

Les også: Kutt momsen på strøm

Strømmast
Strømmast

Ønsker momsfritak

Både Haug og Alvsåker i Skattebetalerforeningen ønsker momsfritak på strøm – i tillegg til strømstøtten.

– Poenget med moms er å gi staten inntekter, men når strømprisene har blitt så høye, så faller dette hensynet bort. Staten får nemlig inntekter, sier Alvsåker.

Hun minner om at staten tjener gode penger på strømkrisen – også hvis vi tar bort momsen. Særlig gjennom statlig og kommunalt eide kraftprodusenter.

19. september kaller Stortinget inn til hastemøte om strømkrisa. NMBU-professor Haug mener et momsfritak kan iverksettes kjapt, i motsetning til andre tiltak som for eksempel kutt i eksport.

– Siden vi allerede har momsfritak for strøm i Nord-Norge, så bør det ikke være vanskelig å implementere for alle innbyggere, sier Haug, som peker på at land som Tyskland og Spania nylig har kuttet momsen på strøm og gass.

Haug og Alvsåker mener momsfritaket kun bør være en midlertidig løsning inntil «man får kontroll på situasjonen».

Store nasjonale forskjeller

Det er i Sør-Norge at strømprisene er spesielt høye. Det er derfor innbyggerne her som bidrar desidert mest til statskassen gjennom merverdiavgiften.

Les også: Åtte kart for å forstå hvordan strømkrisen rammer Europa og Norge

Strøm og strømpriser
Strøm og strømpriser

Strømkunder i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra moms. Og i Midt-Norge har strømprisene vært så lave at også momsinntektene blir små.

– I nord har de lav pris og slipper moms, mens vi i sør har høy pris og må betale moms i tillegg. Et momsfritak vil gjøre at det blir litt mer rettferdighet mellom nord og sør, sier Alvsåker.

Tror ikke folk vil bruke mer

Espen Haug tror ikke at et momsfritak vil føre til at folk bruker mye mer strøm, og at strømkrisen slik blir forverret.

Grunnen er at store deler av strømforbruket allerede er bundet opp i langsiktige kontrakter i tungindustrien. Videre har flere husholdninger allerede kuttet ned på strømforbruket etter prisene som var i vinter, påpeker professoren.

– De som har dårligst råd, har kuttet allerede. På lang sikt kan folk gjøre tiltak, som solceller og isolasjon, men dette er ikke lett på kort sikt. Flere solcelletilbydere har i dag fulle ordrebøker, sier Haug.

Bruker 40 milliarder på støtteordninger

Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) sier at det har vært viktig for regjeringen å hjelpe folk med strømregningen i en tid med ekstraordinært høye priser.

Han forteller også at de bruker drøye 40 milliarder kroner på ulike strømstøtteordninger i år.

– Det aller meste av dette går til å hjelpe vanlige folk med strømregningen. Når det gjelder næringsdrivende har regjeringen prioritert en redusert elavgift. Næringsdrivende får i dag igjen merverdiavgiften, så en fjerning av moms vil ikke hjelpe bedriftene, sier Grimstad.

Og legger til:

– For privathusholdningene innebærer dagens strømstøtteordning at staten tar 90 prosent av regningen når prisen overstiger 70 øre. Dette innebærer også moms. Enkelt forklart betyr dette at det er staten som tar mesteparten av momsregningen når prisene er høye i dag.

Grimstad kaller støtteordningen målrettet og mener den er bedre enn en generell momsreduksjon. Det viktigste er å sikre at private husholdninger ikke sitter igjen med regninger de ikke får betalt.

– Regjeringen vil også fremover jobbe for å se om vi kan gjøre flere grep som demper problemene for bedrifter og folk som følger av dagens krise i energimarkedet.

Dette har staten tjent på moms

Netto avgift alle (i kroner)

Netto avgift næringskode 35.1 – Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet (i kroner)

2020 1.termin (januar - februar)

46.407.725.784

2.863.648.180

2020 2.termin (mars - april)

45.087.975.551

2.270.603.051

2020 3.termin (mai - juni)

53.693.417.625

1.399.398.966

2020 4.termin (juli - august)

51.452.828.892

1.377.023.256

2020 5.termin (september - oktober)

53.674.692.509

1.183.091.692

2020 6.termin (november - desember)

56.663.180.839

1.988.339.280

2021 1.termin (januar - februar)

47.182.620.306

4.566.689.062

2021 2.termin (mars - april)

51.949.581.253

3.762.043.773

2021 3.termin (mai - juni)

59.857.289.697

2.715.664.445

2021 4.termin (juli - august)

54.513.007.808

2.845.180.903

2021 5.termin (september - oktober)

58.162.475.561

4.091.844.557

2021 6.termin (november - desember)

62.667.700.502

7.673.687.777

2022 1.termin (januar - februar)

53.455.548.636

8.027.542.286

2022 2.termin (mars - april)

59.881.777.538

7.626.658.125

2022 3.termin (mai - juni)

61.664.011.044

6.012.543.821

Les også: Jo mer strøm han bruker, jo mer penger får han

Mathias Nilsson
Mathias Nilsson