Hopp til innhold

Nye pensjonsforslag: Så mye lenger må du jobbe

Unge må regne med å jobbe i flere år enn mange av dagens pensjonister har gjort. Er du født på 90-tallet kan du måtte stå minst tre år ekstra i jobben.

Kristin Skogen Lund

Kristin Skogen Lund har ledet Pensjonsutvalget i to år. Nå er forslaget deres klart til fremtidens pensjon.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / NHO

I dag presenterer Pensjonsutvalget sin rapport. Oppdraget har vært å evaluere pensjonsreformen som ble innført under den rødgrønne regjeringen i 2011.

Reformen skulle sikre at staten kan betale for pensjoner gjennom Folketrygden også i framtiden, når antallet pensjonister øker og lever lenger.

I dagens system er pensjonsalderen 67 år, men det er mulig å ta ut pensjon allerede fra 62 års alder. Men det ønsker utvalget en forandring på.

– Å øke aldersgrensene er mer økonomisk bærekraftig, flere vil stå lenger i arbeid, sier utvalgsleder og Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund til NRK.

I 2005 ble regjeringspartiene enig om pensjonsreformen. Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Her signerer f.v. Marit Arnstad (Sp), Jens Stoltenberg (Ap), Oddvard Nilsen (H) og Einar Steensnæs (KrF) avtalen.

I 2005 ble regjeringspartiene enig om pensjonsreformen. Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Her signerer f.v. Marit Arnstad (Sp), Jens Stoltenberg (Ap), Oddvard Nilsen (H) og Einar Steensnæs (KrF) avtalen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Les hovedkonklusjonene fra utvalget i faktaboksen lenger ned i saken.

Frykter konsekvensene

Fungerende leder i SV Kirsti Bergstø mener at det er bra at folk skal jobbe lenger, men vil blant annet foreslå å redusere arbeidstiden.

– Hvis vi ønsker at folk skal jobbe lenger, må vi ha et arbeidsliv som gjør at folk faktisk kan stå i jobb over tid med helsen i behold. Da kan vi ikke ha systemer som straffer dem som ikke evner å gjøre det, sier Bergstø, som også er leder i Stortingets arbeids- og sosialkomite.

Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet

Fungerende leder i SV Kirsti Bergstø og leder i Stortingets arbeids- og sosialkomite, kritiserer dagens arbeidslivssystem opp mot de nye endringene.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Også Roger Bjørnstad i LO mener at endringene bør bli mer rettferdige, ut ifra hvilket yrke en har.

– Utvalget har ikke kommet med noen løsning på sliterproblemet, mener Bjørnstad.

SSB-høringen

Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener LO er «svært bekymret».

Foto: Terje Bendiksby / NTB

LO er svært bekymret for at reformen medfører at ulikhetene i pensjon vil vokse. Det kommer av at muligheten til lange yrkeskarrierer varierer med yrkesløp, den enkeltes helse og ikke minst situasjonen i arbeidsmarkedet. De som ikke kan stå lenge i jobb vil dermed få altfor lave pensjoner om ikke noe endres, sier Bjørnstad.

Akademikerne: – Vi er glade

Leder i hovedorganisasjonen Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg mener at endringer i pensjonssystemet ikke kan skje ut ifra enkelthensyn, men etter helhetlige vurderinger.

Mange kan stå lengre i arbeid. Vi er derfor glade for at utvalget foreslår å øke pensjonsalderen. Tiden er også overmoden for justering av aldersgrenser for stillingsvern, og det haster mest i offentlig sektor, sier Randeberg.

Hever pensjonsalderen

Kristin Skogen Lund understreker at endringene er ment å skje over tid, uten for brå utslag for de som er nært forestående pensjonsalder.

Uansett må mange unge forberede seg på å måtte jobbe lenger enn det folk gjør i dag, før de kan gå av med pensjon.

Vanlig pensjonsalder for dem som er født på 90-tallet, blir nemlig rundt 70 og et halvt år – mot dagens 67 år. Nedre aldersgrense for å ta ut pensjon for denne gruppen økes fra 62 år til omtrent 65 og et halvt år.

Lise Lyngsnes Randeberg som er leder i fagforbundet Akademikerne

Lise Lyngsnes Randeberg mener at det er på tide med en aldersjustering i pensjonsalderen.

Foto: Akademikerne

I grafen under kan du se hvor lenge du må forvente å jobbe, avhengig av når du er født.

Denne figuren viser utviklingen i aldersgrensene for uttak av pensjon med det systemet utvalget foreslår og basert på SSBs befolkningsfremskrivninger. Den røde linjen er den nedre aldersgrensen som først ble senket fra 67 til 62. Den midterste oransje linjen er den normerte pensjoneringsalderen.

Denne figuren viser utviklingen i aldersgrensene for uttak av pensjon med det systemet utvalget foreslår og basert på SSBs befolkningsfremskrivninger.

Foto: SSB

Minstepensjonen økes

Regjeringens økonomiske handlingsrom vil sannsynligvis bli vesentlig mindre de kommende årene. Dermed er staten avhengig av økte inntekter – eller reduserte utgifter. En av de største utgiftspostene på statsbudsjettet er pensjonen.

Utvalget foreslår likevel å øke minstepensjonen. Dette på grunn av at den i framtiden vil bli for liten til å leve av dersom den ikke oppjusteres.

Det gjør at staten ikke vil spare penger på utvalgets forslag, selv om dette var en del av mandatet til utvalget.

– Pensjonsreformen fra 2011 letter presset på statens finanser på sikt, men så ser vi at det er noen sosiale hull. Det er en del områder man må justere, slik at det er sosialt bærekraftig, sier Kristin Skogen Lund.

Dagfinn Olsen

Arbeidspolitisk talsperson i Frp, Dagfinn Olsen er glad for at minstepensjonen skal økes.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Hun sier det er viktig av hensyn til å sikre oppslutning om pensjonssystemet, at man lykkes med å tette hullene som knytter seg til minstepensjonister og uføre. Å øke pensjonsalderen bidrar imidlertid til å kutte utgifter for staten.

– Ved å innføre høyere aldersgrenser motvirker man likevel en del av den kostnadseffekten. Så vi opplever at vi har funnet en metodikk som er billigere enn det ellers kunne ha blitt, sier Skogen Lund.

Arbeidspolitisk talsperson i Frp, Dagfinn Olsen mener at minstepensjonister i dag sliter.

Jeg er veldig glad for at flertallet i utvalget foreslår lønnsregulering av minsteytelsene, som vil bety høyere minstepensjon, og en bedre uførepensjon. Dette er noe Frp har arbeidet for i en årrekke. Både uføre og minstepensjonister har i dag en alt for krevende tilværelse som pensjonister, sier arbeidspolitisk talsperson i Frp, Dagfinn Olsen.

Umulig å definere «slitere»

Et viktig spørsmål for utvalget har vært hva som skal skje med dem som ikke har helse til å jobbe lenger. Her er det snakk om de såkalte «sliterne», som har jobbet i tunge yrker siden de var ganske unge.

– Det har vi diskutert mye. De som har lange yrkeskarrierer får god uttelling i ny folketrygd. De som har brukt ti år på utdanning taper på det i forhold til de som begynte tidlig å jobbe. Det å avgrense den gruppen til en statistisk gruppe er helt umulig, svarer Skogen Lund.

Hun mener det blir vanskelig å lage en egen ordning for sliterne, men erkjenner at ikke alle kan stå i arbeidslivet langt inn i 60-årene.

Les også Krever tilleggspensjon for sliterne

Arbeidere

Da har vi andre ordninger. Vi har dagpenger og ulike helserelaterte ordninger som uføretrygd. Man kommer ikke utenom at da må man ty til andre ordninger enn pensjonssystemet. Det er veldig vanskelig å lage et enhetlig pensjonssystem som fanger opp så mange ulike behov, som ikke lar seg gruppere.

I dag klokken ti legger utvalget frem hele sin rapport. Forslagene vil danne grunnlag for en ny politisk debatt om endringer i pensjonssystemet. Fagbevegelsens pensjonsnettverk «Pensjon for alle» har varslet at de vil legge fram en alternativ rapport i august.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger