Hopp til innhold

Krever tilleggspensjon for sliterne

Et årlig tillegg på 25.000 kroner til alle som går av med pensjon etter minst 38 år. Det er Rødts forslag til løsning på «sliterfloken». Torsdag kommer pensjonsutvalget med sin sluttrapport.

Arbeidere

Mange arbeidstakere i fysisk anstrengende yrker makter ikke å stå i jobb til etter fylte 62 år. Dermed kan de tape store beløp i pensjon.

Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB

– Jeg håper utvalget ser problemene med dagens pensjonssystem. Det straffer alle dem som er nødt til å gå av tidlig, med store kutt i pensjonen, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NRK.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil gi 25.000 kroner i ekstra tillegg til slitere som går av tidlig.

Foto: Mats Rønning / NRK

Torsdag klokken ti kommer rapporten fra pensjonsutvalget som Solberg-regjeringen i sin tid satte ned. Og da går startskuddet for en ny politisk debatt om det LO har kalt «hullene i pensjonssystemet».

Les også: Arbeidsfolk som Arne skaper pensjonsbråk på Stortinget

Arne Larsen, tillitsvalgt for de NNN-organiserte ved Anora på Gjelleråsen.
Arne Larsen, tillitsvalgt for de NNN-organiserte ved Anora på Gjelleråsen.

Bakgrunnen for det som kan bli en real politisk feide, er pensjonsreformen fra 2011 og det omstridte prinsippet om levealdersjusteringer. Det innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for hvert årskull.

For å kompensere for dette bortfallet av pensjonskroner, må hver enkelt arbeidstaker nå stå lenger i jobb. Og jo lenger du jobber etter fylte 62 år, jo større blir pensjonen.

Men hva med uføre som ikke har helse til å jobbe? Og hva med arbeidstakere i tunge og slitsomme yrker, som ikke orker å jobbe til de blir nærmere 70?

Det er denne «sliterfloken» som verken partene i arbeidslivet eller politikerne på Stortinget til nå har klart å løse. Men nå er altså Rødt klart med sitt løsningsforslag.

Nytt «slitertillegg»

Partiet foreslår en egen utjevningspensjon for slitere - et årlig tillegg på 25.000 kroner til alle som går av ved 62 års alder. Forutsetningen er at man har vært yrkesaktiv i mer enn 38 år.

– Dette er en konkretisering av noe også LO har bedt om, nemlig en løsning for sliterne i arbeidslivet. Om du har jobbet i 40 år, men startet tidlig, får du langt lavere pensjon enn hvis du starter senere, tjener det samme og jobber like lenge, sier Moxnes.

Årsaken til dette er blant annet at de siste årene før du går av med pensjon er viktigere for opptjeningen enn de første årene du arbeidet.

Ved å sette 38 år som minimum for opptjening, sikrer Rødt ifølge egne beregninger at to tredeler av norske arbeidstakere omfattes.

– Og summen på 25.000 kroner er et rimelig nivå. Det vil fortsatt lønne seg å jobbe framfor å gå av, men du vil ikke få samme straff i pensjonskutt som i dag, sier Moxnes.

– Rødt har gått imot pensjonsreformen hele tiden og er også motstander av prinsippet om levealdersjustering. Erkjenner dere at denne kampen nå er tapt?

– På ingen måte, men på veien dit må vi kjempe for alle mulige forbedringer, sier han.

Partiet har selv anslått kostnadene ved forslaget til 75 millioner kroner det første året ordningen innfases, og på 1,25 milliarder kroner når ordningen er fullt innfaset. Men partier erkjenner at regnestykket er usikkert, ikke minst fordi det er vanskelig å anslå hvor mange som eventuelt ville ha benyttet seg av ordningen.

Måtte gå av

NRK har beskrevet problematikken knyttet uføre og slitere i flere artikler. I forbindelse med LO-kongressen ved månedsskiftet sto Lena Jansen Hoel fra Moss fram med sin historie.

Etter 25 år som sykepleier med mange tunge løft, streiket ryggen. År med sykmeldinger og arbeidsavklaringspenger fulgte, før hun til slutt ble ufør.

– Med den inntekten jeg får, så må jeg bare være glad for at jeg får betalt regninger. Jeg må blant annet legge bort planer om reising, som jeg hadde tenkt å gjøre når jeg ble pensjonist, sier hun.

Lena Jansen Hoel

Lena Jansen Hoel i Moss har regnet ut at hun taper mer enn 90.000 kroner i året på pensjonsreformen.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Når hun blir 67 år får hun drøyt 240.000 kroner i pensjon. Men i det gamle systemet, med pensjonsopptjening til 67 år og full skjerming mot prinsippet om levealdersjustering ville hun ha fått mer enn 330.000 kroner i pensjon.

Slik «taper» hun etter egne beregninger mer enn 90.000 kroner på pensjonsreformen, som ble innført under de rødgrønne i 2011. Hun har gått i det som ofte kalles «uførefella».

– Vi får ikke full pensjonsopptjening fra vi er 62 år til vi er 67 år. Vanlige arbeidstakere må nå etter hvert jobbe lenger enn til 67 år for å få full pensjon. Det har vi heller ikke mulighet til, forklarer hun.

Les også: Pensjonsreformen: Frykter hun taper en tredel av pensjonen

Lena Jansen Hoel, tidligere sykepleier
Lena Jansen Hoel, tidligere sykepleier

Vil ha skjerming

Arbeiderpartiets Tuva Moflag er enig i at pensjonsreformen som partiet selv var forkjemper for, har svakheter som bør rettes opp. Ikke minst når det gjelder uføre, som ikke har helse til å stå i jobb for å kompensere for levealdersjusteringene.

– Derfor er det viktig at vi får på plass en form for skjerming av de uføre, sånn at ikke de taper for mye penger. Når det gjelder sliterne, er dette noe vi må se nærmere på, sier Moflag.

Tuva Moflag (Ap) mener regjeringa har skylda for at tilbudet om tidlig ultralyd er forsinket.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag sier uføre må skjermes mot effekten av levealdersjusteringer i pensjonsreformen.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Hun sier spørsmålet om hvordan sliterne skal kompenseres, vil stå helt sentralt i den politiske debatten som vil følge etter framleggelsen av rapporten fra pensjonsutvalget.

– Hva synes du om forslaget fra Rødt?

– Jeg ser at Rødt i likhet med mange andre tar opp at sliterne er en gruppe som vi må se ekstra nøye på. Samtidig vil jo Rødt skrote hele pensjonsreformen og setter seg sånn sett på sidelinja av den store diskusjonen som vi har nå. Men hvis Rødt vil sette seg til bordet, så diskuterer vi gjerne pensjon med dem også, sier hun.

Les også: Alle sitter ikke på kontor

Vil ha utredning

LO-kongressen gikk tidligere denne måneden inn for å utrede hvordan pensjonssystemet kan gjøres bedre for sliterne. To konkrete mulighetere ble luftet.

Enten å innføre et fast tillegg i Folketrygden basert på antall yrkesår, uavhengig av inntekt. Eller å opprette en ny ordning som bygger videre på prinsippene fra den såkalte sliterordningen, som i sin tid ble etablert i forhandlinger mellom partene.

I tillegg peker LO på at løsningen kan finnes ved å bruke andre mekanismer i Folketrygden for å ivareta de med lange yrkeskarrierer, med behov for å gå av tidlig.

– Rødts forslag inneholder elementer av det LO har foreslått, sier spesialrådgiver Ragnar Bøe Elgsaas i LO til NRK.

Han er likevel usikker på om Rødts konkretisering treffer godt nok. Både når det gjelder grensen på 38 år, støttebeløpet på 25.000 kroner og minimumskravet til årlig opptjening er det grunn til å utrede nærmere, mener han.

I Rødts forslag er det nemlig satt som krav at man skal ha tjent mer enn 2G (drøyt 200.000 kroner) for å få rett til tilleggspensjonen.

– Det er ikke gitt at denne summen er det beste utgangspunktet, sier Elgsaas i LO.

Les også: Slik vil LO endre pensjonene

LO-kongressen 2022
LO-kongressen 2022

Lyspunkt

AKTUELT NÅ