Pensjon: Belager seg på over 50 år som elektriker

– Det er rett og slett et generasjonsran at vi skal jobbe lenger, sier Karlsen.

– Jeg startet å jobbe da jeg var 17 og kommer til å jobbe til jeg er 71, sier Skjervold.

De er begge født i 2002 og i full sving på ulike oppdrag i Trondheim. Ved inngangen til yrkeslivet er de oppgitt over pensjonsavtalen sju partier på Stortinget nylig skrev under på og i dag avslutter arbeidet med.

– Det betyr at jeg må jobbe i rundt 55 år. Jeg tror ikke jeg greier å jobbe så lenge. Jeg tror at jeg kommer til å bli ufør før jeg rekker å ta ut pensjonen min, sier Skjervold.

– Ingen vits i å gjøre noe med pensjonsalderen

Det viktigste enkeltpunktet i avtalen er at det blir en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med 1964-kullet.

Karlsen ber politikerne komme på byggeplassene, til lærerne og helsefagarbeiderne og se hvordan de har det på jobb.

– Det er et hardt arbeidsliv. I første omgang kan politikerne gjøre noe med arbeidslivet. Det er ingen vits i å gjøre noe med pensjonsalderen når det er arbeidslivet som er problemet, sier han.

71 år

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på hvordan reguleringen vil slå ut for ulike fødselskull.

Nederst i denne saken kan du se hele tabellen, men her er noen eksempler:

• Dagens avtale innebærer at de som er født i 1964 har en «beregnet normert pensjonsalder» på 67 år. Dette er altså aldersgrensen hvor alle har rett til uttak av minsteytelse.
• For de som er født i 1973, er pensjonsalderen 68 år og én måned, ifølge avtalen.
• Hvis denne reguleringen blir videreført helt til det året elektrikerne i denne saken er født, nemlig 2002, blir pensjonsalderen for dem 71 år.

– Jeg sliter ut kroppen min. Jeg løfter tungt, og jeg har verktøy som veier over 100 kilo som skal inn og ut av arbeidsbilen hver dag, sier Skjervold.

Argumentet om at vi må jobbe lenger fordi vi lever lenger, kaller Karlsen billig.

– Vi har levd lenger i over 200 år. Etter krigen og 1970-tallet ble pensjonsalderen senket. Så hva er forutsetningen for at vi skal øke den i dag, når det viser seg at det ikke funker? Det går bare utover vanlige arbeidsfolk og folk som har lavtlønte yrker.

Partene i avtalen er også enige om at det skal etableres en ordning for de såkalte sliterne i arbeidslivet. Det er folk som står i tunge yrker og ikke nødvendigvis kan jobbe til pensjonsalder.

Aldersjusteringen kommer ikke før en sliterordning er på plass, lover partene i forliket.

– Gjør ikke et slitertillegg saken bedre?

– Hovedproblemet er levealdersjusteringen. Sliterordningen er et drypp i havet sammenlignet med hva levealdersjusteringen gjør med saken, sier Karlsen.

– Må betale for velferd

Arbeiderpartiets Tuva Moflag har ledet arbeidet med pensjonssaken på Stortinget. Hun sier det aller viktigste har vært å få på plass et system som er trygt og rettferdig, både for dagens pensjonister og de som blir pensjonister i fremtiden.

– Både disse unge elektrikerne fra Trondheim og alle vi som er født etter 1964, må jobbe litt lenger for å få samme pensjon som det årskullet som er eldre enn oss.

– Men slik det ligger nå, så må de jobbe til de er 71 år?

– Det er helt riktig som normert pensjonsalder for disse, sier Moflag, men legger til:

– Disse gutta her, de er 22 år gamle, og det vil være fem evalueringer som skal gjøres før de går av med pensjon.

Avtalen som nå inngås på Stortinget, gjelder for de neste ti årene – altså fødselskullene 1964–1973. Reformen skal evalueres i 2036, og da kan reguleringen bli endret.

Moflag minner samtidig om at systemet er fleksibelt, slik at man også i fremtiden kan velge å gå av litt tidligere, med noe lavere pensjonsutbetaling.

– Men du sier Norge ikke har råd til å beholde den pensjonsalderen vi har i dag?

– Hvis vi ikke hadde hatt pensjonsreformen, måtte de som står i jobb, enten betalt mer skatt, eller fått mindre velferd. Pensjon konkurrerer med absolutt alle andre goder på statsbudsjettet, sier Moflag.

Ap-toppen viser til at det legges 30 milliarder på bordet for å gjøre pensjonssystemet mer rettferdig for uføre og minstepensjonister. Hun trekker også fram det såkalte slitertillegget.

– Det vil fortsatt lønne seg å stå lenger i jobb. Dette er en økonomisk kompensasjon til de som ikke klarer det, sier Moflag.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viste denne uken at gjennomsnittlig levealder nå er 81,4 år for menn og 84,6 år for kvinner her til lands.

– Misforståelse

For LO er det et viktig poeng at reformen skal evalueres med jevne mellomrom.

– Det blir ingen automatisk heving av aldersgrensene etter det, og det har vært viktig for LO, sier nestleder Steinar Krogstad til NRK.

– Det har spredd seg en misforståelse om at aldersgrensene kommer til å øke i all evighet. Det stemmer ikke. Det er ikke aktuelt for LO å være med på en automatisk heving av aldersgrensene i all evighet, sier han.

For det er ikke alle som er enige i at pensjonsalderen gradvis må økes, i takt med at vi lever lenger.

Samtidig med at Stortingets arbeids- og sosialkomité i dag avsluttet sitt arbeid med pensjonsreformen, demonstrerte i ettermiddag mer enn 100 fagforeningsfaner foran Stortinget.

«Ingen økning i pensjonsalderen,» het det i én av parolene.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG er med i pensjonsforliket på Stortinget. Det betyr at Rødt og Fremskrittspartiet står på utsiden.

Saken ble avgitt fra komiteen i dag og skal behandles i salen neste torsdag.