Like ved Gardermoen flyplass ligger «asylfengselet» Trandum, inngjerdet i piggtråd og voktet av politifolk. Det er flere sikkerhetsvakter enn det pleier. For nå er innvandringsminister Sylvi Listhaug på besøk.
Og hun er glad.
Aldri før har Norge tvangsreturnert så mange som i 2016. Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 8078 utlendinger som ikke har lov til å oppholde seg i Norge, ifølge tall fra Justis- og beredskapsdepartementet. Jobben er gjort på bestilling fra Høyre-Frp-regjeringen.
– Jeg er kjempefornøyd. Det handler om å bekjempe kriminalitet og trygge befolkningen. De som oppholder seg ulovlig i Norge, de skal vi finne og så skal vi sende dem tilbake til landet de tilhører, sier Listhaug til NRK.
Men politiet klarte ikke å nå Sylvi Listhaugs mål om 9000 tvangsreturer, det sa sjefen for Politiets utlendingsenhet allerede en måned før de endelige tallene var klare.
VIDEO: – Det kom utrolig få til Norge, bare litt over 3000 asylsøkere, så jeg er veldig fornøyd. Det er et viktig signal at hvis man får avslag på asylsøknaden eller begår kriminalitet så blir man sendt ut, sier Sylvi Listhaug til NRK.
PU-sjef Morten Hojem Ervik mener likevel at målet ikke var uoppnåelig, det var bare ikke så mange å ta av i 2016.
– På grunn av lave asylankomster hadde vi færre å returnere i 2016. Og av samme årsak kan det bli krevende å nå målet for i år, men vi skal gjøre vårt ytterste for å klare det, sier han.
UDI har ikke spådd økning i antall asylankomster for 2017, men regjeringens mål forblir det samme. Sylvi Listhaug sier det er ambisiøst, men at de også i år vil at politiet skal uttransportere 9000.
Selv om Ervik leder avdelingen i politiet som skal uttransportere asylsøkere og andre uten lovlig opphold har han forståelse for at mange prøver å bli så lenge de kan:
– Vi har full forståelse for at de som ikke får oppfylt drømmen om å bli, de prøver å bli til tross for det. Noen har satset veldig mye på å få et bedre liv i Vesten, men vår jobb er å sørge for at de som ikke har et lovlig grunnlag i landet blir returnert til sitt hjemland, sier PU-sjefen til NRK.
– Det kom utrolig få til Norge, bare litt over 3000 asylsøkere, så jeg er veldig fornøyd. Det er et viktig signal at hvis man får avslag på asylsøknaden eller begår kriminalitet så blir man sendt ut, sier Listhaug til NRK.
Foto: Sunniva Skjeggestad / NRKMest kriminelle fra Øst-Europa, minst blant asylsøkere
I 2016 var 28 prosent av dem som ble uttransportert kriminelle. Det er noe færre enn i fjor. De tre landene som topper statistikken er Romania (16 prosent), Polen (14 prosent) og Litauen (11 prosent).
Når Listhaug skal oppsummere hvem som tvangsreturneres forklarer hun det slik:
– En del østeuropeiske land ligger høyt på statistikken på grunn av kriminelle som blir sendt ut, og land som Afghanistan ligger også forholdsvis høyt, sier Listhaug.
– Ja, det er minst kriminalitet blant dem som har fått avslag på asyl, og mest blant de i kategorien for bort- og utviste, legger politisjefen til.
PU-sjef Morten Hojem Ervik på Trandum.
Foto: Sunniva Skjeggestad / NRKDe som blir tvangsreturnert kan deles inn i tre grupper:
Asylsøkere som har fått avslag på søknaden står for litt over 17 prosent av alle som ble tvangsreturnert i 2016.
Dublin-asylsøkere stod for litt under 17 prosent. Disse returneres til landet personen først søkte om beskyttelse.
Bort- og utviste står for 66 prosent av de uttransportere. Dette gjelder de som ikke har søkt beskyttelse (asyl) eller omfattes av Dublin-avtalen. De fleste i denne kategorien er utvist på bakgrunn av straffereaksjon og får et tidsbegrenset innreiseforbud.
– Koster personer uten oppholdstillatelse det norske samfunnet mye?
– Ja det er åpenbart, en av våre store utfordringer er at folk faller utenfor, og må livnære seg utenfor det legale, de bidrar til svart arbeid og kan blir utnyttet av andre kriminelle, sier Ervik.
Piggtråden rundt Trandum, Politiets utlendingsinternat.
Foto: Sunniva Skjeggestad / NRKPrisen for en person uten oppholdstillatelse
Det finnes ingen anslag på hvor mye det koster med irregulære migranter i Norge utenfor asylinstitusjonen.
De som har fått endelig avslag, men fortsatt bor på mottak koster omtrent 135 000 kroner i året per voksen. Utgiftene for enslige mindreårige asylsøkere er langt høyere, om lag 550 000 kroner per person.
Dette er kostnader knyttet til drift av mottak, vertskommunetilskudd og lommepenger. Men beboere med utreiseplikt får mindre enn beboere med asylsøknad til behandling.
- LES:
- LES OGSÅ:
En grov beregning viser at hvis man returnerer 1385 voksne asylsøkere med endelig avslag, innebærer det en besparing på 187 millioner kroner på ett år. I tillegg var flere av asylsøkerne som ble uttransportert mindreårige noe som gjør summen høyere.
Dette regnestykket tar heller ikke høyde for at det kommer nye asylsøkere til Norge, og at flere av dem som oppholder seg i Norge, ifølge justisdepartementet og UDI er det umulig å gi et helt korrekt svar på. Brorparten av dem som tvangsreturneres livnærer seg utenfor den legale økonomien. Det gjør mest sannsynlig besparelsene for det norske samfunn enda høyere.
