Norge dømt for brudd på torturforbud i Leila-saken

I 2009 søkte Leila Bayat asyl i Norge. Hun forklarte at hun var dømt til 80 piskeslag i Iran for å ha drukket alkohol.

Men hun ble ikke trodd av norske utlendingsmyndigheter. De mente rettsdokumentene fra Iran var falske. Dermed ble hun tvangsreturnert til Iran 8. mars 2017, mens sønnen ble igjen i Steinkjer med samboeren hennes.

• Les også: Samboer i Steinkjer: – Hun var livredd før piskinga

Pisket 80 ganger

I Iran mottok den da 36 år gamle kvinnen 80 piskeslag.

Bayat kom tilbake til Norge 13. oktober 2017 og fikk senere midlertidig opphold.

Saken vakte sterke reaksjoner etter at hun viste fram merkene på ryggen fra piskeslagene.

Staten dømt i lagmannsretten

Bayat stevnet Staten, ved Utlendingsnemnda (UNE), for retten for brudd på menneskerettighetene.

Først fikk Staten medhold på alle punkter i Oslo tingrett. Men mandag denne uken konkluderte en enstemmig Borgarting lagmannsrett i ankesaken:

Staten brøt menneskerettighetene og torturforbudet både i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

– Sannheten vant endelig og det er NOK for meg! Det var egentlig alt som jeg kjempet for i alle disse årene (10 år) og i kveld kan jeg endelig senke skuldrene mine og føle meg bra og fornøyd!» (…), skriver Leila Bayat på Facebook.

Dommen sier også at Staten brøt EMKs paragraf om retten til familieliv. I tillegg er UNEs utvisningsvedtak kjent ugyldig, og UNE må betale Bayats saksomkostninger.

Hun får derimot ingen oppreisning for piskeslagene hun mottok.

– UNE bør granskes

Nå mener Bayats advokater at UNE først og fremst må ta inn over seg sakens realitet, og at Leila og hennes familie er blitt påført uopprettelig skade i prosessen.

– Det er vanskelig å konkludere annerledes enn at saken gir uttrykk for svært graverende forhold, og at UNEs praksis og håndtering av saken bør granskes. Initiativet til granskingen bør komme fra utlendingsmyndighetene selv, sier hennes advokat Runar Ugelstad til NRK.

– Hvordan reagerer hun på at det ikke ble noen oppreisning for piskeslagene?

– Den viktigste oppreisningen for vår klient har vært å bli trodd på sin forklaring og ansvarliggjøre UNE ved at det ble konstatert menneskerettighetsbrudd. Lagmannsretten har konstatert krenkelse av så vel EMK art 3 og Grunnloven 93 annet ledd, sier hennes andre advokat Preben Kløvfjell i advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS.

– Hva hvis UNE anker til Høyesterett?

– Lagmannsrettens avgjørelse fremstår grundig og korrekt både når det gjelder juss og faktum på samtlige punkter hvor staten ble dømt. Dersom Staten ved UNE mot formodning skulle anke må vi bare forhold oss det.

Tar dommen til etterretning

Utlendingsnemnda (UNE) sier de vil ta stilling til om dommen skal ankes når de har gått gjennom den.

– Vi tar dommen til etterretning og konstaterer at lagmannsretten har gjort en annen vurdering av saken enn det UNE og tingretten gjorde, skriver nemndas avdelingsleder Øyvind Havnevik til NRK.

• Les også: Amnesty mener regjeringen presser frem feil i utlendingspolitikken