Manshaus endret plan etter frokost med foreldrene

• NRK følger hele rettssaken i vårt direktesenter.

Philip Manshaus skjøt og drepte sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) i familiens hjem på Eiksmarka i Bærum 10. august i fjor. Politiet mener Manshaus drepte stesøsteren fordi hun ikke var etnisk norsk.

Deretter dro han til Al-Noor-moskeen med et haglgevær og en jaktrifle og løsnet flere skudd. Målet var å «drepe så mange muslimer som mulig», men det var få folk der den dagen.

Da Manshaus møtte opp i Asker og Bærum tingrett i dag, smilte han og gjorde en håndbevegelse som er knyttet til høyreekstremisme før han tok plass mellom forsvarerne sine.

Manshaus erkjenner de faktiske forholdene, men nekter straffskyld fordi han påberoper seg nødrett.

• Spesial: Slik skjedde angrepet
• Les: Dette betyr tegnet Manshaus viste i retten

Snakket om jøder og homofili

Manshaus innledet sin forklaring med å si at alle som ønsker å forstå, må lese det såkalte manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant. Han hevdet det pågår et «folkemord på det europeiske folk», og kaller Holocaust en «myte».

Dommer Annika Lindström avbrøt Manshaus etter en lengre tale om andre verdenskrig.

Poenget Manshaus ville frem til var en blanding av flere konspirasjonsteorier om at jøder og sosialister bruker innflytelsen sin å «undergrave europeiske interesser, blant annet gjennom innvandring».

Han hevdet også at homofili er en sykdom, at pornoavhengighet bør sidestilles med rusavhengighet og at antall seksualpartnere har innvirkning på antall skilsmisser. Han mener også at Youtube, Facebook og Twitter driver et «koordinert angrep på ytringsfriheten».

– Det er en kompromissløs, ung mann som forklarer seg om sin overbevisning, og det er skremmende å høre på, sier koordinerende bistandsadvokat Olle Nohlin til NRK.

Seinere på dagen forklarte Manshaus at han en periode «eksperimenterte med sin legning», men fastholdt samtidig at han i dag mener homofili er en sykdom.

Beklager til meningsfeller

Manshaus mener myndighetene driver «psykologisk krigføring» og hjernevasker ungdom ved å oppfordre til «perverse, skitne og destruktive livsstiler» og beskyttelse av minoriteter.

– Disse handlingsplanene tar sikte på å belære europeisk ungdom i at de er privilegerte, og at de derfor må underordne seg andre folkeslag og minoriteter. Europeisk ungdom blir lært opp i raseblindhet, sa han.

Manshaus mener all motstand mot det han kaller «et folkemord på den hvite rase» må anses som selvforsvar.

Dommer Lindström brøt inn igjen litt senere og minnet Manshaus på at han snakket til retten, og at vitneboksen ikke er en talerstol.

– Jeg vil beklage til alle meningsfeller for at jeg ikke får utrettet mer skade. Det skammer jeg meg over. Jeg handlet impulsivt, var stresset, og burde ha planlagt angrepet bedre. Men jeg er stolt over å ha fått muligheten til å kjempe i en tid der man desperat trenger hjelp, svarte Manshaus.

John Christian Elden, som er bistandsadvokat for moskeen, mener tiltalte i retten «låste» sin egen sak.

– Når du i en så alvorlig sak sier at hvis du blir løslatt skal du gjenta det du har gjort, så snakker du deg rett inn i forvaring etter hva som er straffelovens bestemmelser, gitt at retten finner ham tilregnelig. Skulle de ikke gjøre det, har han snakket seg inn i en psykisk helsevernsituasjon, som uansett sperrer ham inne, sier Elden til NRK.

At Manshaus bekreftet at han ville ha gjort det igjen, gir også aktor Johan Øverberg uttrykk for at kan være viktig for straffeutmålingen.

– Det er et moment som vil bli interessant i den vurderingen, sier han etter retten er hevet for dagen.

Rettspsykiatere har tidligere konkludert med at Philip Manshaus var tilregnelig da han drepte sin stesøster og gikk til angrep på moskéen.

Hans forsvarer, Unni Fries åpent i sitt innledningsforedrag for at hun likevel kan argumentere for at Manshans var utilregnelig. Men hun vil ikke si i dag om dette er planen.

– Det er oppnevnt rettssakkyndige. Ut ifra sakens karakter er det et naturlig tema i saken, sier hun.

• Les også: Tror ikke Manshaus har inspirert andre høyreekstreme: – Han har blitt latterliggjort av sine egne

– Ventet på en anledning

Øverberg fortalte at våpnene Manshaus brukte tilhørte faren, og at de ble oppbevart i en safe i familiens hus.

Planen til Manshaus var opprinnelig å angripe søndag 11. august, fordi det da skulle være flere mennesker i moskeen i forbindelse med Eid. Lørdag spiste han frokost med faren, som deretter forlot huset. Også stemoren dro, og da «åpnet det seg en mulighet», ifølge Manshaus, som dermed ombestemte seg.

22-åringen sa han ikke visste om han fikk mulighet til å utføre angrepet dagen etter.

Manshaus fortalte at han hentet farens salongrifle og skjøt stesøsteren fire ganger i senga. Så tok han på seg skuddsikker vest, militærhjelm og beskyttelsesutstyr, ladet våpnene og kjørte til moskeen.

• Les også: Politiet: Manshaus hadde ikke medhjelpere

Overmannet Manshaus

Manshaus filmet hele angrepet, og en video som ble spilt av i retten viste at 22-åringen sang nynazistisk sang for å «få opp moralen».

Inne i moskeen rettet Manshaus våpenet mot Muhammad Rafiq, Mohammad Javed Iqbal og et tredje moskemedlem. Han ble overmannet av Rafiq før han rakk å løsne skudd.

«Faen! Det er ingen her jo,» sa Manshaus da han parkerte bilen.

Han skjøt seg inn i moskeen, ved å knuse døra. På innsiden var det tre menn, og en av dem hoppet umiddelbart på Manshaus.

«Au, dritunger,» ropte tiltalte, som avfyrte et skudd som ikke traff noen.

Den dramatiske videoen viste at basketaket varte i flere minutter, men Manshaus gjenvant aldri kontrollen og ble slått flere ganger i ansiktet.

– Jeg ble slått med en kolbe i bakhodet, og falt på knærne, sa Manshaus i retten.

Hitler som forbilde

Aktor forklarte også at Manshaus brukte mye tid på nettsider med innhold som omtales som høyreekstremt.

Øverberg gikk også gjennom materialet Manshaus publiserte på nettforumet EndChan like før angrepet. Innlegget besto av en tegning og en tekst, og lenker til bilder av seg selv.

I en kladdebok som ble funnet på soverommet hans er en håndskrevet tekst og en tegning av et kors, som 22-åringen sier var et utkast til et eventuelt manifest.

I kladdeboka skriver han blant annet at «undermennesker» må anerkjennes som «en stor pest» som må fjernes, og inkluderer stesøsteren i denne beskrivelsen.

Manshaus hadde et bilde av Adolf Hitler som bakgrunn på mobiltelefonen. På spørsmål fra aktor bekrefter han at han så på Hitler som et forbilde.

• Les også: Sakkyndige: Manshaus er tilregnelig
• Les også: Heltene etter moskéangrepet hedret: – Var med på å forhindre at liv gikk tapt

Spørsmål om oppveksten

Mot slutten av rettsdagen stilte medforsvarer Audun Beckstrøm spørsmål til Manshaus om oppveksten. Philip Manshaus beskrev en barndom uten store vansker, og at han hadde et godt forhold til både familie og venner. Han var med i speideren, og drev med dataspill.

Manshaus har blitt undersøkt av overlege og spesialist i psykiatri Rita Lyngved, psykologspesialist Ann Lill Ørbeck og spesialist i psykiatri Helge Haugerud. De sakkyndige, som vitner 19. mai, konkluderte med at Manshaus var tilregnelig på gjerningstidspunktet.

– Vi synes det er viktig å belyse Philip Manshaus liv, og hvordan han har hatt det. Å miste moren sin tidlig er en belastning for enhver. Det var viktig å få det frem. Han har forklart seg en del om det i dag. Han mener han har hatt en normal og god oppvekst, sier Beckstrøm.

Strafferammen er fengsel i 21 år. Aktor Johan Øverberg har tatt forbehold om at det legges ned påstand om forvaring.

Det er satt av 12 rettsdager til saken. Faren til Manshaus og moren til avdøde er blant vitnene som skal møte i retten.

• Spesial: Dette er Manshaus-saken