Høyesterett: Husmor gift med fremmedkriger dømt for IS-deltagelse

Den norsk-pakistanske kvinnen ble i april dømt til to og et halvt års fengsel for IS-deltagelse i Borgarting lagmannsrett. Dommen var ett år mildere enn i tingretten.

Nå har Høyesterett kommet til at riktig straff for kvinnen er ett år og fire måneder i fengsel.

32-åringen skal ikke tilbake i fengsel, ettersom straffens anses sonet ved tiden hun har sittet fengslet. Kvinnen ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel før rettssaken i tingretten i mai i fjor, etter å ha sittet over et år i varetekt.

Husmor er viktig rolle

Kvinnen ble hentet tilbake til Norge fra Syria med sine to barn i januar 2020 og pågrepet ved ankomst.

Et flertall i landets øverste domstol slår nå fast at en husmor gift med en fremmedkriger i IS kan straffes for deltagelse i en terrororganisasjon.

I avgjørelsen heter det at kvinnen skal straffes for IS-deltagelse fra perioden juni 2013, da loven mot deltagelse i en terrororganisasjon ble innført, fram til årsskiftet 2013/2014.

Kvinnen reiste frivillig til Syria i februar 2013. Høyesterett legger vekt på at hun frivillig valgte å fortsette å støtte ektefellen Bastian Vasquez sin kamp som fremmedkriger, også etter at loven ble endret.

– Ved å utføre husarbeid og å ta godt vare på ham hjemme, fylte hun den viktige rollen som var tiltenkt kvinnene i IS, heter det i avgjørelsen.

Dette beskrives som «et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelse av terrororganisasjonen».

Ferdigsonet

Forsvarer Nils Christian Nordhus sier kvinnen er trist over flertallets konklusjon, altså at hun gjorde noe straffbart i periode på 6 måneder etter at hun ankom Syria.

Nordhus sier kvinnen samtidig er lettet over at hun slipper å bli satt i fengsel.

– Det er stort sprang mellom aktors påstand om at hun i nesten 6 år handlet straffbart og Høyesteretts flertalls konklusjon om at gjerningsperioden ikke varte lenger enn 6 måneder.

Nordhus sier kvinnen har vært forberedt på flere ulike utfall, og sier man skal bruke tiden fremover til å finne ut av hvordan man forholder seg til avgjørelsen.

Levde under tvang

Den norsk-pakistanske kvinnen ble i april dømt til to og et halvt års fengsel for IS-deltagelse i Borgarting lagmannsrett. Dommen var ett år mildere enn i tingretten. Lagmannsretten var enig med kvinnen i at hun ble utnyttet til menneskehandel i tiden etter at ektemannen Bastian Vasquez døde.

I oktober ble det kjent at påtalemyndigheten snudde i saken, og la til grunn at kvinnen hadde blitt tvunget til husarbeid og seksuelle tjenester i flere år.

Nå har Høyesterett senket straffen ytterligere.

I avgjørelsen fra Høyesterett heter det at det er flere formildende omstendigheter som får stor vekt ved straffutmålingen. Høyesterett vektlegger at kvinnen i over fem år levde i en tvangssituasjon, i perioden etter at hun kom til Syria.

Videre heter det at IS-ektefellene forgrep seg på henne seksuelt, og at hun ble utsatt for vold. Kvinnen har fortalt at hun ble tvunget til å ta ytterligere to ektemenn i Syria, etter at Vasquez døde.

– Forholdene i flyktningleiren Al-Hol, der hun oppholdt seg frem til januar 2020, er farlige og umenneskelige. Hun har tatt avstand fra sine handlinger, og hun har bidratt til at barna nå kan få en trygg oppvekst, heter det i dommen.

Første som kom tilbake

I forbindelse med forrige rettsrunde uttalte forsvarer Nils Christian Nordhus at kvinnen ikke var enig at det å være ektefelle, husmor og barnepasser kan sies å være deltakelse i Den islamske staten.

32-åringen er den første såkalte IS-kvinnen som har kommet tilbake til Norge fra Syria.

Kvinnen og hennes to barn ble hentet av norske myndigheter fra al-Hol-leiren i Syria i januar 2020, fordi det var mistanke om at det eldste barnet var alvorlig sykt. Kvinnen ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste da hun landet på Gardermoen.

At kvinnen ble hentet til Norge var den utløsende årsaken til at Fremskrittspartiet gikk ut av Erna Solbergs regjering like etter.

Dro til Syria

Den nå 32 år gamle kvinnen fra Oslo dro til borgerkrigen i Syria i februar 2013 for å være med den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som hun hadde giftet seg med over nett.

Vasquez fra Skien, som hadde konvertert til islam, ble senere en frontfigur for terrorgruppa IS i flere propagandafilmer.

Høyesterett har altså lagt vekt på at IS-deltagelse ikke var straffbart på tidspunktet kvinnen reiste til Syria. Høyesterett legger også til grunn at den norsk-pakistanske kvinnen ønsket å reise tilbake til Norge fra rundt årsskiftet 2013/2014.

Etter at Vasquez døde giftet hun seg med en shariadommer og da han døde giftet hun seg med en tredje mann i de IS-kontrollerte områdene i Syria. Høyesterett mener handlingene i denne perioden bar preg av tvang, og dermed ikke kan straffes.

Etter at det såkalte kalifatet ble nedkjempet i begynnelsen av 2019 ble kvinnen og barna hun hadde fått i Syria satt i interneringsleiren al-Hol, sammen med tusenvis av andre kvinner og barn.

Lagmannsretten skriver at hun reiste av fri vilje til Syria for å slutte seg til en terrororganisasjon.

«Hun visste at hun ville bli underlagt et strengt patriarkalsk regime, der hennes handlings- og bevegelsesfrihet ville bli sterkt innskrenket.»

Dommen mot IS-kvinnen får betydning for andre norske IS-kvinner som fortsatt befinner seg i leire i Syria.