Lagmannsretten: IS-kvinne var offer for menneskehandel

Borgarting lagmannsrett har funnet kvinnen skyldig i deltakelse i en terrororganisasjon og dømmer henne til fengsel i to år og seks måneder.

Dette er ett år mindre enn i tingrettens dom.

– Det at hun blir dømt er i tråd med påstanden, og jeg er tilfreds med det. Men jeg må se nærmere på dommen med tanke på straffeutmålingen, sier statsadvokat Geir Evanger til NRK.

Anker til Høyesterett

Forsvareren skriver i en pressemedling på vegne av klienten at hun vil anke dommen til Norges Høyesterett.

– Hun vil anke dommen. Hun synes ikke resultatet er rettferdig, sier forsvarer Nils Christian Nordhus.

– Hun forstår ikke at det å være ektefelle, husmor og barnepasser, kan sies å være deltakelse i IS. Enda vanskeligere er det for henne å godta resultatet, når lagmannsretten mener at hun i mesteparten av tiltaleperioden ble utnyttet som offer for menneskehandel.

– Det er også vanskelig å forstå når lagmannsretten konkluderer med at hun etter snaue fire år med å ha vært utnyttet som menneskehandeloffer, nesten et års internering i telt i al-Hol, og deretter et år i varetekt i Norge, skal måtte gjeninnsettes til soning her, sier Nordhus.

Dette er den første såkalte IS-kvinnen som har kommet tilbake til Norge fra Syria.

Kvinnen og hennes to barn ble hentet av norske myndigheter fra al-Hol-leiren i Syria i januar 2020 fordi det var mistanke om at det eldste barnet var alvorlig sykt.

At kvinnen ble hentet til Norge var den utløsende årsaken til at Fremskrittspartiet gikk ut av Erna Solbergs regjering like etter.

Dro til Syria

Den nå 31 år gamle kvinnen fra Oslo dro til borgerkrigen i Syria i februar 2013 for å være med den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som hun hadde giftet seg med over nett. Vasquez fra Skien, som hadde konvertert til islam, ble senere en frontfigur for terrorgruppa IS i flere propagandafilmer.

Etter at han døde giftet hun seg med en shariadommer og da han døde giftet hun seg med en tredje mann i de IS-kontrollerte områdene i Syria.

Etter at det såkalte kalifatet ble nedkjempet i begynnelsen av 2019 ble kvinnen og barna hun hadde fått i Syria satt i interneringsleiren al-Hol, sammen med tusenvis av andre kvinner og barn.

Lagmannsretten skriver at hun reiste av fri vilje til Syria for å slutte seg til en terrororganisasjon.

«Hun visste at hun ville bli underlagt et strengt patriarkalsk regime, der hennes handlings- og bevegelsesfrihet ville bli sterkt innskrenket.»

Nekter straffskyld

At hun dømmes for terror for å ha vært hjemmeværende husmor i det såkalte IS-kalifatet, vil også kunne få betydning for de andre norske IS-kvinnene som fortsatt sitter i leire i Syria.

Kvinnen ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste da hun kom til Gardermoen. Hun har hele tiden nektet straffskyld.

I Borgarting lagmannsrett la påtalemyndigheten ned påstand om at kvinnen burde dømmes til fengsel i tre og et halvt år. Det er den samme straff som hun ble dømt til av Oslo tingrett i mai i fjor, en dom hun anket på stedet.

Forsvarer: – Var fange i IS

Da ankesaken startet den 8. februar, sa kvinnens forsvarer Nils Christian Nordhus at det er feil å kalle tiltalte IS-kvinne, at hun aldri har vært en del av IS, men var en fange i terrorsaken.

– Hun har vært utsatt for innesperring. Hun har vært utsatt for fysisk, psykisk og seksualisert vold og tvungne ekteskapsinngåelser. Hun har ikke hatt noen mulighet til å komme seg vekk. I stedet så har oppholdet hennes vært tvungent. Det har vært et mareritt i flere år, sa Nordhus da til NRK.

Offer for menneskehandel

Lagmannsretten avviser at kvinnen må frifinnes fordi hun har vært offer for menneskehandel.

I dommen står det at lagmannsretten har funnet det bevist at tiltalte: «oppholdt seg i Syria frivillig frem til årsskiftet 2013/2014. Dette inkluderte også at hun frivillig bodde sammen med Vasquez. Selv om NN har forklart at Vasquez var voldelig mot henne også før årsskiftet 2013/2014, finner lagmannsrettens flertall det klart at hun ikke var offer for menneskehandel i denne perioden.»

Lagmannsretten er ikke i tvil om at domfelte fra januar 2014 hadde et reelt ønske om å forlate Syria, og at hun flere ganger aktivt prøvde å få det til.

«Det lyktes imidlertid ikke, i all hovedsak fordi Vasquez ikke tillot at hun reiste ut av Syria.»

«Lagmannsrettens flertall mener imidlertid at NN fra april 2015 – da Vasquez døde – må anses som offer for menneskehandel, ved at hun ble utnyttet eller tvunget til tvangsarbeid.»

For perioden etter april 2015 mener lagmannsrettens flertall at domfelte er straffri etter nødrettsbestemmelsen.

Lagmannsretten mener altså at kvinnen bare kan straffes for det som skjedde fra juni 2013 til april 2015, det vil si en periode på ett år og ti måneder.

Mens hun var i en nødrettssituasjon de neste fire årene av tiltaleperioden.

– Dommen er oppsiktsvekkende, mener kvinnens forsvarer Nils Christian Nordhus.

– Den bygger på at en IS-tiltalt kvinne har vært offer for menneskehandel i mesteparten av tiltaleperioden, og at hun på grunn av nøden hun var i ikke kan straffes for deltakelse i de fire årene dette var situasjonen.

Nordhus sier den norske staten ikke tidligere har villet diskutere eller utrede mulig menneskehandelofferstatus for kvinner i IS.

– Dette er alvorlig for statens potensielle rettslige ansvar, ikke bare overfor denne konkrete tiltalte, men også overfor andre kvinner og barn som har vært eller er internerte i Syria, herunder plikt til repatriering av potensielle ofre for menneskehandel, sier forsvareren.

Aktor: – Visste hva hun dro til

Statsadvokat Geir Evanger mener hun visste godt hva hun dro til og at hun som kvinne ville få svært lite handlingsrom hos de ekstreme islamistene.

– Det å være kone, mor, ta seg av barna, holde orden i huset, vaske klær og så videre, er straffbart i denne konteksten når man er i Syria sammen med IS-krigere, sa Evanger.

Kvinnen ble løslatt rett før den første rettssaken startet i tingretten i fjor, etter å ha sittet varetektsfengslet i over et år.