Krig og krise fører til økt krav fra bøndene

– Mamma fant en så lang squash, sier 7 år gamle Solveig Kaarbø og holder hendene langt fra hverandre.

– Den var en meter altså.

Solveig er sammen med faren sin, Wilhelm Kaarbø, og lillesøster Vaarild på besøk i andelsgården i Bærum hvor de dyrker grønnsaker til egen bruk. De første tomatplantene pottes om før de settes inn i drivhuset.

– Det er kanskje egoistisk, men vi har tenkt på egen matsikkerhet i mange år og er glade for det nå. Norge bør ha en større grad av selvforsynthet enn vi har i dag, sier Wilhelm Kaarbø.

Trebarnsfaren mener at flere bønder bør gjøre som Wøien gård i Bærum og selge andeler og parseller til folk. Mange vil dermed bli selvforsynte på grønnsaker.

– Slik gjør vi også et lite bidrag til verdens matkrise og er solidariske med land som trenger matvareimport mer enn vi her i Norge, sier Kaarbø.

Matsikkerhet i fokus

Daglig leder Tale Seldal i Dine Røtter på Wøien gård forteller om økende interesse for å bli mer selvberget.

– Vi har merket økt interesse i det siste, først var det pandemien og nå særlig under Ukraina-krigen er det mange som har tegnet seg for andeler. Folk er opptatt av matsikkerhet og å produsere grønnsaker til eget bruk. Mange er dessuten opptatt av å produsere ren og økologisk mat, sier Seldal.

Interessen for å være andelsbonde har økt mye de siste årene,

Krigen i Ukraina har skapt usikkerhet om verdens matvareproduksjon og har presset prisene oppover. Russland og Ukraina er blant de viktigste produsentene av landbruksvarer i verden. Landene er betydelige eksportører av blant annet hvete, mais, solsikkefrø og matoljer.

I Norge har elleville matvarepriser skapt frykt for at vi får en global matkrise.

Selvforsyning

Selvforsyningsgraden i Norge er blitt kraftig redusert over mange år, og vi har blant annet lite kornlagre i landet.

Norske bønder er presset økonomisk. De sliter med prisvekst på diesel, kraftfôr og strøm og den generelle prisøkningen i samfunnet ellers.

– Skal bøndene øke produksjonen nå, så må regjeringen legge et betydelig beløp på bordet, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Bondelaget ønsker konkrete garantier.

– Det handler om man garanterer at vi får lønnsomhet i produksjon. Det handler om kroner og øre. Men det dreier seg også om at man etablerer nye kompensasjonsordninger. Vi ønsker oss kompensasjon for de høye kunstgjødselkostnadene, det ville være et målrettet tiltak for mange av de som er usikre på om de har råd til å satse på matvareproduksjon.

Gimming frykter at mange bønder legger ned produksjonen på grunn av dårlig økonomi, hvis regjeringen ikke legger nok penger på forhandlingsbordet..

Høye krav fra bøndene

– Det ligger an til høyere krav enn tidligere, blant annet med bakgrunn i at både regjering og Stortinget har slått fast at inntektene i jordbruket skal trappes opp de neste årene slik at inntektsgapet til andre yrkesgrupper kan tettes. sier Gimming.

Bondelaget har store forventninger til regjeringen hvor Senterpartiet har landbruksministeren.

– Å sikre en høy matproduksjon i dette spesielle året med Ukraina-krig er viktig. Vi ønsker å ta vårt samfunnsoppdrag på alvor og produsere mer mat for å avhjelpe situasjonen. Men det er regjeringen som sitter med nøkkelen til å få det til, sier Gimming.

Bondelaget leder vil ikke komme med et spesifikt krav nå, men sier likevel:

– Det må bli et betydelig beløp.