Kritisk til samfunnsberedskapen i nord: – Sjølforsyninga må bedres

– Når jeg flyr inn til Tromsø vet jeg at det bor flere titalls tusen mennesker på Tromsøya. Da tenker jeg, hvor mange vannledninger er det inn til Tromsø. Hvor mange fiberoptiske kabler er det. Hvor mange dieselaggregater er det slik at Universitetssykehuset Nord-Norge kan driftes i tre måneder hvis strømmen går, spør Mood.

– Jeg håper jo at de som jobber med det har full oversikt, men jeg er ikke helt sikker, sier han.

Samfunnssikkerhet i nord var tema for Robert Moods foredrag på et møte i Helsefelleskapet Troms og Ofoten i Tromsø.

Her kom han inn på flere forhold om hva kommuner og landsdelen vil møte av utfordringer hvis det skulle oppstå en alvorlig krise eller krigssituasjon. Et av stikkordene her er sjølforsyning av mat og utstyr.

– Jeg må si at i dag har jeg stor sympati med bøndene. Etter at jeg jobbet i Forsvaret i Troms er halvpartene av brukene nedlagt. Selvbergingsgraden vår går nedover. Det betyr i en gitt situasjon at hvis vi skulle bli avskåret, og det er ikke usannsynlig at det kommer til å skje, så får vi store problemer med å fø befolkningen vår, sier Robert Mood.

Må klare oss selv

– Det vil ikke gå hundrevis av lastebiler som kjører mat til Tromsøs befolkningen eller til Alta, Hammerfest og Kirkenes. Vi må klare oss med et vi har. Vi må ha en produksjon hos oss sjøl som gjør at småbedriftene lever og blomstrer, som gjør at maten blir kortreist. Dette handler om nasjonens overlevelse i en kritisk situasjon. Det handler om sjølforsyning, sjølberging. I dag er det altfor dårlig, hevder Robert Mood.

Med sin bakgrunn og erfaring som generalløytnant og tidligere sjef for FNs observatørstyrke i Syria og observatørkorps i Midtøsten, har han god bakgrunn for å fortelle hvordan krise og krig påvirker menneskene og beredskapen i konfliktområder.

– Jeg vokste opp militært i Indre Troms med ordtaket at hvis vi er godt nok forberedt så vil ikke krigen ramme oss. Det gjelder i dag også. Hvis Putin og hans generaler i Kreml sitter og vurderer om de skal gjøre noe mot Norge, så ser de på om Norge er et pinnsvin med masse pigger som de i hvert fall ikke skal prøve seg på, eller om vi ikke har orden i eget hus. Og per i dag har vi ikke det, hevder Robert Mood.

Jernbane til Finland

Folk i salen var leger, helsebyråkrater og ordførere. Ingen kom med motforestillinger, men ordfører Geir Varvik i Storfjord fikk et klart svar på at en jernbane øst-vest fra til Finland til Troms vil være viktige for å få fram forsyninger på Nordkalotten.

Elisabeth Vik Aspaker er statsforvalter i Troms og Finnmark. Statsforvalterne har ansvaret beredskapen i fylkene.

Vik Aspaker var medlem av totalberedskapskommisjonen. Før kommisjonen kom i gang med sitt arbeid var statsforvalteren i Troms og Finnmark kritisk til manglende samarbeid mellom Forsvaret og sivilsamfunnet i totalberedskapssammenheng.

Elisabeth Vik Aspaker mener det nå har skjedd positive ting som gjelder totalberedskapen.

– Går riktig vei

– Vi er kommet lenger og på et bedre sted enn da krigen startet i Ukraina og på et bedre sted før pandemien, men det er alltid slik at det er forbedringspotensial. Det arbeidet er vi i oppstarten av, og som totalberedskapsmeldinga som kommer til høsten skal gi tydelige føringer på. Hvor må vi starte og hvilket nivå totalberedskapen skal ha, sier Vik Aspaker.

Om sjølforsyning av matvarer, som Robert Mood sier er mangelfull, sier hun:

– Akkurat det diskuterte Stortinget denne uken, hvor stor sjølforsyningsgrad skal Norge ha når det gjelder mat. Og så vet vi at vi bor i enden av mange forsyningslinjer, lengst unna det meste. Da må vi tenke nøye gjennom om hva vi må ha på lager her hos oss for en viss periode, inntil vi får etterforsyninger. Det kan gjelde mat, vann og drivstoff, men det kan også gjelde reservedeler innenfor flere områder, sier Vik Aspaker.

– Så egenberedskap blir viktig å tenke gjennom og planlegge framtida for, sier hun.