Til sammenligning steg prisene generelt med 1,1 prosent, men snittet dras særlig opp av matvareprisene, ifølge SSB.
SSB viser til at dagligvarekjedene hadde et prisvindu 1. februar. Da øker prisene for eksempel på grunn av dyrere råvarer og emballasje hos matleverandørene.
– Den store månedsoppgangen må sees i sammenheng med de årlige forhandlingene mellom leverandørene og kjedene, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
– Første signalet om at det kommer mer
Men tallene er for februar. Mye av oppgangen handler om problemene fra fjoråret, ifølge Nordea.
– Det er oppgangen for råvarepriser, dyrere frakt og alt dette vi har sett gjennom fjoråret. Vi har ikke sett effekten av krigen i Ukraina ennå, sier sjeføkonom Kjetil Olsen.
Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen.
Foto: Ketil Kern / NRKHan tror dette bare er starten på flere dårlige nyheter for lommeboken framover.
– Dette er det første signalet om at det kommer mer her framover med krigen i Ukraina og effekten det gir. Prisveksten er høy, og kommer til å bli høyere, sier Olsen.
Også globalt har matvareprisene nådd tidenes høyeste nivå, ifølge FNs råvareindeks. Råvarer som hvete, mais og soya ble 5,3 prosent dyrere fra januar til februar.
– Økte råvarepriser har vært synlig over lengre tid. Disse økte kostnadene for matvareprodusentene antar vi nå reflekteres i prisene vi møter i matbutikken, sier Kristiansen.
Tapper kjøpekraften
Særlig pasta, hermetisk frukt, ost, kaffe og iskrem steg mye i pris i februar. Ikke siden juli 1981 har prisene blitt endret så mye, ifølge SSBs tabell.
– Situasjonen i verden gjør at det er veldig mye usikkerhet, men det er ikke til å unngå at dette kommer til å påvirke dagligvarebransjen og forbrukerne. Det er mange ting som blir dyrere samtidig nå, sier bransjedirektør i Virke, Vibeke Andersen, i en e-post til NRK.
Oppgangen innebærer at en familie som bruker 10.000 kroner på mat i måneden, fikk økte utgifter på 450 kroner i løpet av én måned.
Dagligvarekjedene fikk kritikk i februar av bønder og Forbrukerrådet fordi prisene på enkeltvarer steg kraftig.
Bensin og diesel har også gitt en smell i økonomien. Prisen steg med 5,7 prosent fra januar til februar, og er 21 prosent høyere enn for ett år siden.
I mars har prisen steget enda mer, og priser over 25 kroner er sett på stasjonene.
Teknisk beregningsutvalg mener prisveksten for 2022 vil ligge på 3,3 prosent. For tre uker siden mente de veksten ville være 2,6 prosent, men sa at det var knyttet stor usikkerhet til dette. Det er særlig økte priser på energi som driver prisene opp.
Slår ikke toppåret 2020
Matvareprisene er 0,8 prosent høyere enn i februar i fjor, da prisnivået ifølge SSB var høyt etter 2020.
– I 2020 trakk særlig prisene på importerte jordbruksvarer matvareprisene opp, blant annet som følge av den svake kronen. Tilsvarende vekst ble ikke registrert i 2021, og kombinert med betydelige kutt og bortfall av avgifter falt matvareprisene stort sett gjennom fjoråret, sier Kristiansen, og legger til:
– Til tross for en betydelig prisoppgang nå fra januar til februar i år er prisene på matvarer fortsatt under toppnivået i 2020, sier han.
– Nå må alle være sitt ansvar bevisst
Fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet sier at prisstigningen på matvarer nå kommer på toppen av all annen prisstigning som renter, strøm med mer.
Fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet.
Foto: John Trygve Tollefsen / Forbrukerrådet– Igjen går dette utover de som har minst. Mat må du ha. Dette må myndighetene overvåke, og eventuelt finne tiltak som gjør at dette kan begrenses, enten på matvarer eller andre ting, sier Kasland.
– Statsinntektene øker dramatisk. Økonomien burde være på plass, men kostnaden er det forbrukeren som tar, sier han.
Han peker på at når Ukraina, som er hovedleverandøren av hvete i verden, er i krig, så kan det også fortelle noe om hvordan tilstanden blir fremover. Han kommer også til en advarsel til næringskjedene.
– Nå må ikke de som selger eller produserer eller leverer varer utnytte situasjonen og legge på prisen. Det forsvinner i inflasjon. Nå må alle være sitt ansvar bevisst, sier Kasland.
