Kilder til NRK: Disse departementene sikter SV mot

Dersom SV går i regjering, vil partiet kreve ministerposter innen arbeid, sosial, klima og energi, opplyser sentrale kilder til NRK.

Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre

MAKT: SV-leder Audun Lysbakken hadde torsdag sin første, innledende samtale med Ap-leder Jonas Gahr Støre etter valget.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

Forrige gang SV gikk i regjering, i 2005, var partiet fremfor alt opptatt av poster som kunnskap og barne- og likestilling. Men nå vil SV kunne prioritere annerledes:

– SV har andre prosjekter i dag, sier én kilde, som også peker på næring og samferdsel som viktig.

Men hvis SV går i regjering, vil altså partiet sikte mot ministerposter innenfor områdene arbeid, sosial, klima og energi. Det sier to sentrale kilder til NRK uavhengig av hverandre – begge med kjennskap til prosessen partiet nå står i.

NRK vet ikke om målet om disse departementene er nedfelt i et strategidokument eller liknende, men det er i tråd med SVs hovedbudskap i valgkampen.

Da snakket partiet fremfor alt om to saker: Et rettferdig, grønt skifte og sosial omfordeling.

Jonas Gahr Støre i vinduet, venter på Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre
Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre
Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK
Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre
Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre

Men hvis SV havner i regjering med Sp, vil det garantert bli kamp om Klima- og miljødepartementet, som i dag også omfatter rovdyrpolitikk. Både på klima og rovdyr står de to partiene langt fra hverandre.

Lysbakken har også bekreftet til mediene at konkrete departementer er blitt diskutert.

– Det har vi tenkt på, men jeg ønsker ikke å si så mye om det ennå. Det er sakene som teller, ikke posisjonene, og det mener jeg. Kommer vi i mål på politikken, så fordeler vi heller postene i etterkant. Det avgjørende er å få til et vendepunkt for forskjeller, klima og miljø, sier han.

Et annet spørsmål er hvor mange ministerposter SV vil gjøre krav på. En partikilde sier SV vil kreve fire statsråder.

Regjeringsalternativer

Flere enn 84 gir flertall

Ap og SV ønsker en slik flertallsregjering

Senterpartiets ønskeregjering. Trenger støtte på Stortinget fra andre partier.

Hvis partiene ikke blir enige om et regjeringssamarbeid, er en mulighet at det største partiet Ap danner regjering alene.

En mulighet kan være Ap-regjering uten Sp med ett eller flere av de mindre partiene. Men Ap har sagt de ikke vil regjere med MDG. Og R vil egentlig ikke sitte i regjering.

En flertallsregjering er en regjering sammensatt av partier som til sammen har minst 85 stortingsrepresentanter – altså flertall på Stortinget. I en mindretallsregjering har ikke regjeringspartiene flertall på Stortinget alene, men er avhengig av at andre partier på Stortinget støtter regjeringen.

– Støre må dra lasset

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har innledet samtaler med de øvrige fire partiene på rødgrønn side for å få på plass en ny regjering.

Men det er fremdeles uklart om han klarer å få SV og Sp til å sette seg rundt samme forhandlingsbord.

Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre.

VENNER: Ap-leder Jonas Gahr Støre tok imot SV-leder Audun Lysbakken i sitt hjem i Oslo torsdag.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Fra SV-hold pekes det på at det hviler et stort ansvar på Støre for å få partiet med i regjeringsforhandlinger.

Arbeiderpartiet må være med å dra lasset i saker som er viktige for SV, påpeker én kilde.

En annen peker på at Støre samtidig selv har all mulig interesse av å trekke SV inn i prosessen. Vedkommende ser heller ikke for seg at Sp skal sette en stopper for det før forhandlingene.

– Den som ønsker oss mest nå, er Støre, nesten mer enn vi selv.

Uttalelsen kan forstås ut fra SVs gjentatte budskap om at partiet er avhengig av solide gjennomslag for å gå i regjering.

– Sakene er det viktige, ikke posisjonene i politikken. Blir det ikke godt nok samarbeid, er vi også klare for å gå i opposisjon, sier Lysbakken.

«Sp/Ap-basert»

Senterpartiets ledelse har også etter valget holdt fast på at partiet ønsker en «Sp/Ap-basert» regjering. Etter Sps sentralstyremøte torsdag, ble budskapet gjentatt.

Samtidig pågår det en diskusjon om SVs rolle for åpen mikrofon. Flere Sp-topper har sagt at de ønsker samtaler med SV om en flertallsregjering, mens andre har stått på budskapet om å gå i regjering bare med Ap.

Trygve Slagsvold Vedum på Stortinget

VALGVINNER: Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum kan skryte av at hans parti har 18 flere representanter på Stortinget enn da de rødgrønne partiene tapte valget i 2013.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

Fra Sp-hold blir det påpekt at partileder Trygve Slagsvold Vedum har ment alvor når han har snakket om en Sp/Ap-basert regjering. Mange Sp-velgere vil dessuten bli skuffet hvis SV innlemmes i regjeringen, anføres det.

Det pågår også en intens kamp mellom de to partiene om hvordan valgresultatet skal forstås:

  • Sp peker på at partiet har 18 flere representanter enn i 2013, og at Ap og SV samlet har gått tilbake siden 2013.
  • SV snakker for sin del om at en samlet venstreside, med MDG, Rødt og SV, har gått kraftig fram. Støre skal også snakke med MDG og Rødt denne uken.

Samlet får de tre partiene nå 89 mandater på Stortinget. Flertall krever som kjent 85.

Sp og Ap har samlet 76 mandater.

Mandatfordeling: Norge

PartiAntall mandaterEndring fra 2017

SV-kilder understreker at hvis partiet blir «tvunget ut» av regjeringsforhandlinger, er riset bak speilet at partiet vil selge seg svært dyrt i budsjettforhandlingene. Også Sp har nemlig pekt på SV som en naturlig partner når 2022-budsjettet skal gjøres opp i høst.

– Vi har lave skuldrer og klarer ikke å se for oss et scenario hvor vi ikke blir dratt inn. De må forholde seg til oss i fire år, sier én SV-kilde.

Sp har vært kritisk til SVs plan om å sende et eventuelt forhandlingsresultat på uravstemning blant medlemmene. Men NRKs kilder avviser kontant at det er aktuelt å gjøre om dette vedtaket fra SVs landsmøte i vår.

Jonas Gahr Støre

SAMTALER: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre blir høyst sannsynlig landets neste statsminister.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

To parallelle løp

SV planlegger nå for to parallelle løp: Ett hvor partiet havner i regjering, og ett hvor det ikke gjør det. Dette har blant annet konsekvenser for konstitueringen av partiets stortingsgruppe.

SV har i halvannet år jobbet med dokumenter som skal danne grunnlaget for partiet i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Arbeidet har vært bredt lagt opp, med alle fraksjoner på Stortinget involvert. Det omfatter alt fra skole, justis og kultur til skatt og energi- og miljø.

Audun Lysbakken til samtaler hos Jonas Gahr Støre

REGJERINGSMAKT: De neste ukene avgjør om SV-leder Audun Lysbakken tar sitt parti inn i regjering eller ikke.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

Men det er en reell bekymring i SV for at handlingsrommet ikke vil være tilstrekkelig for å få gjennomført de dyptgripende endringene «reformpartiet» SV vil ønske.

Én årsak til det er generelt trangere handlingsrom på budsjettene fremover. En annen er Aps løfte om å begrense skatteøkninger til 7,2 milliarder i økt formuesskatt.

Paradoksalt nok kan det være enklere å bli enige om klimapolitikken enn om fordelingspolitikken, påpeker partikilder. Årsaken er at det er «mange veier til Paris», underforstått at Norges forpliktelser i Parisavtalen kan nås på ulike vis.

– Vi er ikke virkemiddelfanatikere, sier én kilde.

Men i fordelingspolitikken er det annerledes. Der er endringer mer direkte koblet til skatt, påpekes det.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger