Kampen om regjeringsmakt – her står slagene på rødgrønn side

De vant krigen om velgerne. Her er duellene de må kjempe mot hverandre.

Stortingsvalg 2021.
Foto: Naina Helén Jåma / NTB

Tripp, trapp, tresko. Sammen med SV får Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall på Stortinget alene, uten støtte fra andre partier.

SV vil øke skattene mest, Arbeiderpartiet nestmest, og Senterpartiet minst.

For billigere tannhelse, heldagsskole og gratis skolemat koster penger. Det trengs rett og slett mer penger i statskassen for å gi «mer velferd til flere».

Uten økte skatter for de rikeste kan de rødgrønne heller ikke skryte av å «vinne kampen mot Forskjells-Norge».

Mer skatt til de rikeste er de rødgrønne altså skjønt enige om.

Men hvem er egentlig rikest i landet her?

Politiske rådgivere for Ap, SV og Sp valget 2021.

Rådgivere i Ap, SV og Sp fant sammen under partilederdebatten på Stortinget natt til tirsdag. Foran dem venter harde forhandlinger før de kan danne ny regjering. Fra venstre: Jarle Roheim Håkonsen (Ap), Siri Giørtz (SV), Lars Vangen (Sp).

Foto: Camilla Heiervang / NRKFoto: Camilla Heiervang / NRK

Sp og Ap vil øke skattene kun for de som tjener mer enn 750.000 kroner i året. SV derimot vil også ha høyere skatt for dem som tjener mellom 600.000-750.000 kroner i året.

Også formuesskatten er de uenige om:

  • SV vil «øke skatten på formue, arv, utbytte og eiendom», og får følge av Rødt.
  • Sp og Ap vil skjerpe skatten for de største formuene, men samtidig øke terskelen for å måtte betale formuesskatt.
  • I tillegg vil Sp ha en ny modell som gjør at maskiner, utstyr og andre såkalte driftsmidler unntas fra formuesskatten.

Ta en krone og gi en krone?

Hvor mye avgiftene skal økes er de tre partiene enda mer uenige om.

Senterpartiet har lenge gått hardt ut mot det de mener er høye og usosiale avgifter. Slik har de blant annet rappet velgere fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Klimaavgifter og strømavgift er noe av det som har vakt sterkest protester i Senterpartiet. De mener disse avgiftene rammer folk som bor i distriktene hardest.

Men uten økte avgifter kan det bli vanskelig å levere på løftene som de andre rødgrønne partiene har gitt.

  • Sp vil ha et samlet skatte- og avgiftsnivå om lag på dagens nivå.
  • Ap vil øke formuesskatten med 7,2 milliarder
  • SV har varslet et totalt skatte- og avgiftshopp på rundt 18 milliarder.

Arbeiderpartiet har lovet å ikke øke en avgift, uten å samtidig senke en annen.

SV vil derimot øke avgiftene for å vri valg i en mer klimavennlig retning. Men å øke CO₂-avgiften, og dermed gjøre bensin og diesel dyrere, vekker uro i Senterpartiet. De mener økte klimaavgifter rammer de som bor i distriktene hardest.

bilder-valgvake-1

Senterungdommen spiste middag på Den glade gris før mandagens valgvake. Til venstre sitter Erlend Kvittum Nytrøen (23) fra Hedmark. Han mener klimatiltakene må være mer tilpasset hvordan folk lever.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRKFoto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Det er fortsatt dårlig med lademuligheter, og et annet bilbehov på Tynset i 40 minusgrader enn i Oslo. Da må vi blant annet bygge ut flere ladere før vi kan tvinge folk over til elbiler, sier Erlend Kvittrum Nytrøen (23) i Senterungdommen til NRK.

Mest rødt eller mest grønt?

Selv om Ap, Sp og SV er enige om å jobbe for å nå Paris-avtalens mål, har de tre partiene helt ulik profil i klimapolitikken.

Så, er den nye regjeringen mest rød, eller mest grønn?

Mens MDG har blitt beskyld for å være røde politisk, men grønne utenpå, er det kanskje motsatt for SV.

SV har laget et eget klimabudsjett, og vil sette klimapolitikken i førersetet. Med Miljøpartiet de grønne under sperregrensen, kan partiet i enda større grad få rollen som klimapartiet på Stortinget.

Men avstanden til Sp er stor. SV anklager senterpartistene for å være mer opptatt av billig bensin og diesel enn grønn omstilling. Samtidig er det store interne uenigheter om klimapolitikk både Sp og Ap.

Kommune- og fylkesvalget 2019. Partilederdebatten på Stortinget.

Til sammen har partiene de leder flertall på Stortinget. Nå starter samtalene om de står nært nok hverandre politisk til å danne regjering.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Dermed er det lite som tyder på en brå slutt for den norske oljenæringen de neste fire årene. For mens SV vil endre definisjonen av iskanten, som i praksis er grensen for oljeaktivitet i Barentshavet står Ap og Sp på samme linje som Solberg-regjeringen.

Her er noen av de viktigste forskjellene:

  • Både Sp og Ap bidro sterkt til at Stortinget i fjor vår vedtok en tiltakspakke for å hjelpe olje- og gassnæringen. SV gikk imot.
  • Både Ap og Sp vil «utvikle, ikke avvikle» oljenæringen. SV vil ha letestopp. MDG setter som ufravikelig krav for å støtte en ny regjering at oljeletingen må stoppe.

Altså er det mye som skal klaffe for at SV får malt Norge så grønt som de ønsker – og som de har lovet velgerne sine.

Du kan lese mer om uenighetene i klimapolitikken her:

By og land, hand i hand?

Det er først og fremst Senterpartiet som har lokket blå velgere over til rødgrønn side. Partiet har fått 13,6 prosent av stemmene. Det er en fremgang på 3,3 prosentpoeng siden 2017.

Trygve Slagsvold Vedum ankommer Senterpartiets valgvake 13. september 2021.

Trygve Slagsvold Vedum vil føre Norge i en ny retning. Her er han på vei inn bakdøren på gamle Deichman bibliotek og Senterpartiets valgvake mandag kveld.

Foto: Camilla Heiervang / NRKFoto: Camilla Heiervang / NRK

SV gikk også frem, men bare med 1,4 prosentpoeng. Arbeiderpartiet fikk derimot ett prosentpoeng mindre enn for fire år siden.

Det endrer styrkeforholdet mellom de gamle regjeringskollegene SV, Ap og Sp. Fortsatt er det uklart om Senterpartiet ønsker å sikre en flertallsregjering ved å styre sammen med SV.

Og det er i by-mot-land-saken avstanden er aller størst.

For mens Senterpartiet vil ha færre rovdyr i norsk natur, vil SV «sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og sikre sammenhengende leveområder».

Blir det en trepartiregjering, vil Ap måtte mekle mellom disse to ganske ulike synspunktene på plassen til ulven, jerven, bjørnen og gaupen i norsk natur.

Rovdyrpolitikken er både landbrukspolitikk og distriktspolitikk.

Radiomerking av ulv

Veterinær i Statens naturoppsyn (SNO) Jon Arnemo sørger for at den bedøvede ulvehannen har det bra. Ulven satmmer fra Slettåsflokken og skal bli radiomerket med GPS-sender før den slippes fri igjen. I tillegg tas det en del prøver. Radiomerkingen skjer på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Om det skal bli flere eller færre ulver i Norge kan bli en av de vanskeligste tingene å bli enige om for de nye regjeringspartiene.

Foto: Heiko Junge / NTBFoto: Heiko Junge / NTB

Og distriktspolitikk er også «kampen mot sentraliseringen». Senterpartiets kanskje viktigste politiske kampsak. Selv ikke Jan Bøhler klarte å gjøre Senterpartiet til et Oslo-parti.

Særlig regjeringens politireform har fått hard medfart. Sp har i en årrekke trukket fram nettopp denne reformen som selve symbolet på alt som er galt med dagens regjering. Det skiller dem fra Støres tropp, siden Ap faktisk støttet politireformen i Stortinget.

Men rollen som distriktsparti blir ikke bare enkel i samarbeid med SV, som først og fremst har vokst i Oslo.

For selv om alle de tre partiene er motstandere av sentralisering, er det først og fremst Senterpartiet som «eier» debatten om Oslo versus «hele Norge som vi er så glad i».

Hvordan sykehusene skal organiseres med en rødgrønn regjering er fortsatt uavklart:

Ap vil at staten fortsatt skal eie sykehusene og vil ikke legge ned helseforetakene. Sp og SV vil avvikle helseforetakene og ha en annen modell for styringen av sykehusene. De to partiene garanterer også at ingen fødeavdelinger skal legges ned.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre ble den store valgvinneren. Fotografer følger Støres ferd mot Stortinget

Fotografer tar bilde av Støre på veien til Stortinget etter at det ble klart at han er Norges neste statsminister.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRKFoto: Cicilie S. Andersen / NRK

Her er noen av de andre kranglepunktene:

  • Både Sp og SV går mot nedleggelse av Ullevål sykehus. De får støtte fra Oslo Ap, men ikke av Ap nasjonalt.
  • Sp er alene om å ville legge ned Politidirektoratet, Ap vil gjennomgå direktoratets rolle.
  • På samferdsel vil Ap og Sp bli møtt med krav fra SV, og eventuelt MDG, om mer til byvekstpakker og kollektiv.
  • Sp vil derimot ha egne bygdevekst-avtaler.
  • Senterpartiet har i en egen plan for de to nordligste fylkene lovet halvering av flypriser, og gratis ferge og hurtigbåt til steder uten fastlandsforbindelse. Arbeiderpartiet har følgende formulering: Redusere fergeprisene på riksvegferger og fylkesvegferger og halvere prisen i løpet av perioden.
  • Også veiprosjektet Hordfast, jernbane i Nord-Norge og Intercity på Østlandet må landes.

«Nå er det vanlige folks tur»

Nå er det vanlige folks tur, sa Trygve Slagsvold Vedum. Det var så godt sagt at Arbeiderpartiet rappet det, påstår han.

Særlig i skolepolitikken er det klart for rødgrønne endringer med det nye flertallet.

Skoledagen skal bli mer praktisk rettet. Det betyr mindre målstyring, rapportering og testing. Målet er at lærerne skal få styre mer av arbeidshverdagen selv.

Ikke minst er de enige om å innføre ett gratis skolemåltid om dagen.

Det siste er riktignok en av sakene der Trygve Slagsvold Vedum er uenig rent personlig, men partiet har vedtatt det i sitt partiprogram.

De tre partiene vil også:

  • Stramme inn for private skoler og barnehager
  • Fjerne firerkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningene.
Inga Marte Thorkildsen På SV sin valgvake på valgkvelden

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, var tilsynelatende fornøyd med resultatet på SVs valgvake mandag kveld. Nå vil SV endre skolepolitikken i hele landet.

Foto: Adrian Nielsen / NRKFoto: Adrian Nielsen / NRK

Hjemmelekser må norske barn likevel regne med å få også i de neste fire årene. For mens SV vil fjerne karakterer i ungdomsskolen og erstatte hjemmelekser med skolelekser, vil verken Ap eller Sp fjerne lekser eller karakterer.

Men i familiepolitikken er partiene mer på kollisjonskurs.

Både SV og Ap vil fjerne dagens abortnemnder og utvide retten til selvbestemt abort, mens Sp vil beholde dagens abortlov.

Men der SV i praksis vil ha selvbestemt abort til uke 22, går Ap inn for å avvikle nemndsystemet mellom uke 12 og 18 og «utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning».

Statsminister Erna Solberg i bilen etter valgnederlaget

Erna Solberg med nedslått blikk i bilen etter valgnederlaget. Denne gangen fikk hun ikke "fire nye år".

Foto: Eskil Wie Furunes / NRKFoto: Eskil Wie Furunes / NRK

Senterpartiet står også alene om å bevare kontantstøtten. Både Ap og SV vil skrote ordningen. Partiet vil også gi mer av foreldrepermisjonen til mor, slik at mor får 21 uker, far får 15 uker og ti uker gjenstår til fri fordeling.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger